Kalbakken under Grønnerud: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(32 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Kalbakken under Grønnerud
| navn = Kalbakken
| ryddet = 1812
| ryddet = 1812
| sokn = Vinger
| sokn = Vinger
| kommune = Kongsvinger kommune
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = Innlandet (Hedmark)
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| gnr = 44
| gnr = 44
| bnr = 6
| bnr = 6
| type = Husmannsplass
| type = Nedlagt småbruk og [[husmannsplass]]
|utskilt=1948}}
|utskilt=1948|bilde=Tørbak under Nyhus kart 1884.jpg|bildetekst=Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Kalbakken. Øst for Kalbakken ligger [[Tørbak under Nyhus|Tørbak]] nærmest og deretter [[Hausen under Nyhus|Haugen/Hausen]]. Alternativt kart, se [[Kjølen (Kongsvinger gnr. 43/5)|Kjølen]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).}}
Han som ryddet og var første brukeren av husmannplassen '''[[Kalbakken under Grønnerud|Kalbakken]]''' under Grønnerud i tidligere [[Vinger kommune]] het Ole og ikke Karl, så navnet på plassen må ha et annet opphav enn mannsnavnet Karl.
{{thumb|Kalbakken under Grønnerud 2020 A.jpg|Våningshuset med epletre. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]] (2020).}}}}


== Beliggenheten ==
'''[[Kalbakken under Grønnerud|Kalbakken]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Grønnerud i tidligere [[Vinger kommune]]. Han som ryddet den og var første husmann her het Ole, så navnet plassen har nok et annet opphav enn mannsnavnet Karl.
Kalbakken ligger i den sørvestvendte lia i Skakkland. Der var det for det meste slik at nedenfor den marine grensen, ca. 200 m.o.h., lå den dyrkede marka til gårdene. Like ovenfor var det hamninger og deretter kom husmannsplassene. På linje i lia lå plassene Hausen, Tørbakk, Kalbakken og Kjølen. De lå en hylle med forholdsvis steinfri og dyp jord.


Grønnerud lå i sirkumferensen til [[Odals Værk]], som hadde en radius på omkring tre mil, og kunne blant annet bli pålagt å levere trekull til jernframstillingen. Kullmilene ble lagt til forholdsvis flate partier med dyp jord som var lett å grave i. Kalbakken var et ideelt sted, og kullmilene har høyst sannsynlig dannet grunnlaget for navnet. På en skogteig på Hesbøl I Eidskog, på et sted som kalles Kalbråtan, er det også tydelige rester etter flere kullmiler. Kalbakken var sikkert et veloverveid sted å etablere seg. Dette var ett område der det var brent kull i mange tiår, og kullbrenningen kan ha ført til at jorden var ekstra næringsrik og lett å dyrke opp.
Kalbakken ligger i den sørvestvendte lia i Skakkland. Der var det for det meste slik at nedenfor den marine grensen, ca. 200 m.o.h., lå den dyrkede marka til gårdene. Like ovenfor var det hamninger og deretter kom husmannsplassene. På linje i lia lå plassene [[Haugen under Nyhus|Hausen]], [[Tørbak under Nyhus|Tørbakk]], Kalbakken og [[Kjølen (Kongsvinger gnr. 43/5)|Kjølen]]. De lå på en hylle med forholdsvis steinfri og dyp jord. Grønnerud lå i sirkumferensen til [[Odals Værk]], som hadde en radius på omkring tre mil, og kunne blant annet bli pålagt å levere trekull til jernframstillingen. Kullmilene ble lagt til forholdsvis flate partier med dyp jord som var lett å grave i. Kalbakken var et ideelt sted, og kullmilene har høyst sannsynlig dannet grunnlaget for navnet. På en skogteig på Hesbøl I Eidskog, på et sted som kalles Kalbråtan, er det også tydelige rester etter flere kullmiler. Kalbakken var sikkert et veloverveid sted å etablere seg. Dette var et område der det var brent kull i mange tiår, og kullbrenningen kan ha ført til at jorden var ekstra næringsrik og lett å dyrke opp.


== Folka på Kalbakken ==
== Folka på Kalbakken ==
Kalbakken ble ryddet omkring 1812, og rydningsmannen var '''Ole Olsen [[Hestbekken under Overud|Hestebekken]]'''. Ved folketellingen i 1801 var han tjenestedreng på Grønnerud, og faren Ole Halvorsen husmann på Nyhus. I flere år arbeidet Ole Olsen for [[furér]] Arne Agre, først i Leiren, senere på Nyhus og Greaker.  
Kalbakken ble ryddet omkring 1812, og rydningsmannen var Ole Olsen [[Hestbekken under Overud|Hestebekken]]. Ved folketellingen i 1801 var han tjenestedreng på Grønnerud, og faren Ole Halvorsen husmann på Nyhus. I flere år arbeidet Ole Olsen for [[furér]] Arne Agre, først i [[Vinger leir|Leiren]], senere på Nyhus og Greaker.  


Da sønnen Gulbrand ble døpt i 1811, var de på Nyhus. Gulbrand døde bare ett år gammel, og da han ble gravlagt, var de på Kalbakken. I 1813, da datteren Eli ble døpt, står det i kirkeboka at hennes far var ”nybygger på Grønnerud”. Det ser ut som Ole Olsen var på Kalbakken til han døde der i 1859.  
Da sønnen Gulbrand ble døpt i 1811, var de på Nyhus. Gulbrand døde bare ett år gammel, og da han ble gravlagt, var de på Kalbakken. I 1813, da datteren Eli ble døpt, står det i kirkeboka at hennes far var ”nybygger på Grønnerud”. Det ser ut som Ole Olsen var på Kalbakken til han døde der i 1859.  
Linje 25: Linje 24:
Folketellingen gir et lite innblikk i jordbruket og dyreholdet på plassen:  
Folketellingen gir et lite innblikk i jordbruket og dyreholdet på plassen:  


I 1865 hadde de 1 ku, 2 sauer, 1 tønne havre og 2 tønner poteter. Kalbakken var da den minste av de tre plassene på Grønnerud.
I 1865 hadde de 1 ku, 2 sauer, 1 [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og 2 tønner poteter. Kalbakken var da den minste av de tre plassene på Grønnerud.


I 1875 fødde de 1 ku og 4 sauer, og på våren hadde de sådd 1 skjeppe bygg, 6 skjepper havre og satt 1½ tønne poteter.  
I 1875 fødde de 1 ku og 4 sauer, og på våren hadde de sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 6 skjepper havre og satt 1½ tønne poteter.  


Ole Olsen (1785 – 1859) gift med 1807 med Karen Gulbrandsdatter (1774 – 1861) fra Gulbrandstorpet, Pramhus, Eidskog.
Ole Olsen (1785 – 1859) gift med 1807 med Karen Gulbrandsdatter (1774 – 1861) fra Gulbrandstorpet, Pramhus, [[Forside:Eidskog kommune|Eidskog]].


Treskjærer Ole Boger (1865 – 1949) var etterkommer av Ole Olsen og Karen Gulbrandsdatter.
Treskjærer Ole Boger (1865 – 1949) var etterkommer av Ole Olsen og Karen Gulbrandsdatter.
Linje 35: Linje 34:
Omkring 1858 kom Arne Jonsen til Kalbakken, og siden er det han og hans etterkommere som har vært her.  
Omkring 1858 kom Arne Jonsen til Kalbakken, og siden er det han og hans etterkommere som har vært her.  


I. Arne Jonsen (1821 – 1902) fra [[Åsumplassen under Åsum|Åsumplassen]], gift med 1848 med Inger Sørensdatter, født 1827 i Edsberglien (6 barn)
I. Arne Jonsen (1821 – 1902) fra [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)|Åsumplassen]], gift i 1848 med Inger Sørensdatter, født 1827 i Edsberglien (6 barn)


II. Johannes Arnesen (I, 5) (1866 – 1955) på Kalbakken gift med med Julie Edvardsdatter, (1876 – 1910) fra Vaalvatnet under Forkerud, Eidskog. Julie døde av tuberkulose (5 barn)
II. Johannes Arnesen (I, 5) (1866 – 1955) på Kalbakken gift med Julie Edvardsdatter, (1876 – 1910) fra Vaalvatnet under Forkerud, [[Eidskog]]. Julie døde av [[tuberkulose]] (5 barn)
 
III. Jørgen Johannessen Kalbakken (1901 – 1970) gift i 1928 med Gunlaug Kristine Alfsdatter Vestby, [[Brandval]] (1907 – 1972) Barn:  Jenny født i 1929,  Arne (1930 –  2008), Ole (1932 – 1994), Sverre i 1934 og Inger i 1936.


III. Jørgen Johannessen Kalbakken (1901 – 1970) gift med 1928 med Gunlaug Kristine Alfsdatter Vestby, Brandval (1907 – 1972) Barn:
* 1. Jenny 1929, 2. Arne (1930 - 2008), 3. Ole (1932 - 1994), 4. Sverre 1934, 5. Inger 1936.
Jørgen Kalbakken kjøpte i 1948 eiendommen av Jens Gransæter, og den fikk gnr. 44/6. Sønnen Sverre Kalbakken overtok eiendommen i 1997.
Jørgen Kalbakken kjøpte i 1948 eiendommen av Jens Gransæter, og den fikk gnr. 44/6. Sønnen Sverre Kalbakken overtok eiendommen i 1997.


Matrikkelutkastet av 1950:
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|6
|6
Linje 52: Linje 51:


== Bygningene ==
== Bygningene ==
I følge Sverre var det en gammel stuetomt, 15 – 20 meter, øst for eksisterende våningshus. Enten er eksisterende hus flyttet, eller så var det rester etter et eldre hus. Det er vel mest sannsynlig det siste.  
{{thumb|Kalbakken under Grønnerud Kongsvinger 2019.jpg|Kalbakken med vedskjul/redskapsbod og våningshus. {{Byline|Per Arne Gransæther|2019}}}}
I følge Sverre Kalbakken var det en gammel stuetomt 15 – 20 meter øst for eksisterende våningshus. Enten er eksisterende hus flyttet, eller så var det rester etter et eldre hus. Det er vel mest sannsynlig det siste.  


På kjellerbakken framfor huset, under et epletre, er det rester etter en gammel utkjeller. Det ble anlagt kjeller under eksisterende hus da det ble bygd, og da ble antagelig utkjelleren overflødig. Det gamle huset var antagelig fra 1812 og var forholdsvis lite og enkelt. Det ble derfor etter kort tid aktuelt å bygge et nytt. Huset på Kalbakken har sveitserstil, noe som tilsier at det er bygd etter 1850.
På kjellerbakken framfor huset, under et epletre, er det rester etter en gammel utkjeller. Det ble anlagt kjeller under eksisterende hus da det ble bygd, og da ble antagelig utekjelleren overflødig. Det gamle huset var antagelig fra 1812 og var forholdsvis lite og enkelt. Det ble derfor etter kort tid aktuelt å bygge et nytt. Huset på Kalbakken har sveitserstil, noe som tilsier at det er bygd etter 1850.


Angående kjelleren under huset på Kalbakken kan det nevnes at da tyskerne kom den 16. april 1940, hadde folka på Grønnerud evakuert til Kalbakken og søkt beskyttelse i kjelleren sammen med husets folk. Det var den gangen lite vegetasjon i hamna, så fra Kalbakken kunne de se hva som skjedde nede på riksvegen.
Angående kjelleren under huset på Kalbakken kan det nevnes at da tyskerne kom den 16. april 1940, hadde folka på Grønnerud evakuert til Kalbakken og søkt beskyttelse i kjelleren sammen med husets folk. Det var den gangen lite vegetasjon i hamna, så fra Kalbakken kunne de se hva som skjedde nede på riksvegen.
Linje 62: Linje 62:
Det var navn på de forskjellige jordstykkene, her kan nevnes Heggebakken, Kjellerbakken, Bujordet, Hagækra, Overjordet og Brunnsjordet.  
Det var navn på de forskjellige jordstykkene, her kan nevnes Heggebakken, Kjellerbakken, Bujordet, Hagækra, Overjordet og Brunnsjordet.  


== De to siste på Kalbakken ==
==De to siste på Kalbakken==
Folka på Kalbakken har i alle år arbeidet i skogen om vinteren og i jordbruket om sommeren. Arne var fra 1947 med i fløtinga i Glomma. Han var med på området fra Vangsfossen til Sandbakken ved Fulu. Her var det flere fosser og stryk. Mange store steiner i elveløpet og Reisholmen gjorde at det var et vanskelig og arbeidskrevende område. Selve fløtingen gikk fra mai til august, men det var ofte arbeid ut over selve fløtesesongen med sprenging av steiner, reparasjon av lenser og skåbommene ved Reisholmen. Noen år fulgte Arne også sluttrensken til [[Fetsund Lenser|Fetsund]]. Arne var med helt til fløtingen i Glomma opphørte i 1985.
Folka på Kalbakken har i alle år arbeidet i skogen om vinteren og i jordbruket om sommeren. Arne var fra 1947 med i fløtinga i [[Glomma]]. Han var med på området fra Vangsfossen til Sandbakken ved Fulu. Her var det flere fosser og stryk. Mange store steiner i elveløpet og Reisholmen gjorde at det var et vanskelig og arbeidskrevende område. Selve fløtingen gikk fra mai til august, men det var ofte arbeid ut over selve fløtesesongen med sprenging av steiner, reparasjon av lenser og skåbommene ved Reisholmen. Noen år fulgte Arne også sluttrensken til [[Fetsund Lenser|Fetsund]]. Arne var med helt til fløtingen i Glomma opphørte i 1985.
 
Etter at foreldrene døde på begynnelsen av 70-tallet, bodde Ole og Arne sammen på Kalbakken til omkring 1990, da flyttet Arne til Skarnes. Deretter bodde Ole alene til han i 1994 døde brått. Etter at Ole døde, har det ikke bodd noen på Kalbakken


== Kilder og litteratur ==
Etter at foreldrene døde på begynnelsen av 70-tallet, bodde Ole og Arne sammen på Kalbakken til omkring 1990, da flyttet Arne til [[Skarnes]]. Deretter bodde Ole alene til han i 1994 døde brått. Etter at Ole døde, har det ikke bodd noen på Kalbakken
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=302}}. s. 299.


*Per Arne Gransæther,  [[Kongsvinger-Vinger historielag|Kongsvinger - Vinger historielag]] og bruker av Grønnerud gnr. 44/1.
==Kilder og litteratur==
*{{Folketelling bosted land|bf01038039005205|Kalbak|1865|Vinger herred|}}
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 299. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=302}}
*{{Folketelling bosted land|bf01052067004180|Kalbakken Grønnerud|1875|Vinger herred|}}
*Tekst av Per Arne Gransæther, eier og bruker av Grønnerud gnr. 44/1.
*{{Folketelling bosted land|bf01052733000088|Kalbekken|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01038039005206|Arne Johnsen, Kalbak|1865|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|bf01037058000077|Kalbakken|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01052067004181|Arne Johnsen, Kalbakken Grønnerud|1875|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|bf01036405002776|Kalbakken (plads)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01052733000524|Arne Johns. Kalbakken, Kalbekken|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|bf01037058000077|Arne Jonsen, Kalbakken|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01036405002777|Johannes Arnesen, Kalbakken (plads)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling bosted land|pf01073714001658|Johannes Arnesen, Kalbakken|1920|Vinger herred|}}
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=330658.08&lat=6679877.71&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Kalbakken&markerLat=6679985.3626462445&markerLon=330806.28831220395&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.2214111|N|11.9454833|Ø}}
{{Artikkelkoord|60.22141|N|11.94548}}
{{bm}}
Skribenter
20 204

redigeringer