Skribenter
87 027
redigeringer
→Kanal via Nittedal og Maridalsvannet
(retter lenke) |
|||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426012-148.jpg|Løveid sluser i Telemarkskanalen. | <onlyinclude>{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031426012-148.jpg|[[Løveid sluser]] i [[Telemarkskanalen]].|Nordiska taflor|1867}} | ||
Rundt år [[1800]] startet en diskusjon om å bygge '''[[kanaler]]''' som en del av det innenlandske transportnettet. En rekke prosjekter ble foreslått, og det endte med at tre ble bygd.</onlyinclude> | Rundt år [[1800]] startet en diskusjon om å bygge '''[[kanaler]]''' som en del av det innenlandske transportnettet. En rekke prosjekter ble foreslått, og det endte med at tre ble bygd.</onlyinclude> | ||
{{thumb|Fra Bandakskanalen - NB MS G4 0154.jpg|Fra Vrangfoss | {{thumb|Fra Bandakskanalen - NB MS G4 0154.jpg|Fra [[Vrangfoss sluser]] i [[Bandak-Norsjøkanalen]] i Telemark rundt år 1900.|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1880-1910}} | ||
== Realiserte kanalprosjekter == | == Realiserte kanalprosjekter == | ||
* [[Otteid-anlegget]], ferdig i [[1827]]. | |||
* [[Haldenkanalen]], ferdig [[1849]]. | |||
* Norsjø-Skienkanalen, ferdig [[1861]] | * [[Telemarkskanalen]] ble bygd i to etapper: | ||
* Bandak- Norsjøkanalen, ferdig [[1892]] | **[[Norsjø-Skienkanalen]], ferdig [[1861]] | ||
**[[Bandak-Norsjøkanalen]], ferdig [[1892]] | |||
* [[Soots kanal]], ferdig [[1849]]. | |||
{{thumb|Kanal Øyeren 1913.PNG|Kanalanlæg Kristiania-Øieren-Mjøsen 1913|Ukjent/Teknisk Ukeblad}} | |||
{{thumb|Kanal Øyeren 1913 kart.PNG|Kanal Øyeren 1913 kart|Ukjent/Teknisk Ukeblad}} | |||
Alle ble primært bygd for å betjene [[tømmerfløting]]en, men både Haldenkanalen og Telemarkskanalen hadde i tillegg rutegående båter for gods og passasjerer. | Alle ble primært bygd for å betjene [[tømmerfløting]]en, men både Haldenkanalen og Telemarkskanalen hadde i tillegg rutegående båter for gods og passasjerer. | ||
| Linje 17: | Linje 19: | ||
=== Kanal via Nittedal og Maridalsvannet === | === Kanal via Nittedal og Maridalsvannet === | ||
Det første kjente tiltaket ble initiert av generalveiintendant Peder Anker. I år 1800 bekostet han kart og undersøkelser for en kanal mellom Christiania og [[Øyeren]], utført av den svenske militæringeniøren Samuel Bagge. På dette grunnlag ble | Det første kjente tiltaket ble initiert av generalveiintendant [[Peder Anker]]. I år 1800 bekostet han kart og undersøkelser for en kanal mellom Christiania og [[Øyeren]], utført av den svenske militæringeniøren Samuel Bagge. På dette grunnlag ble «Den kongelige Canal-Undersøgelses Commission i Christiania» nedsatt i [[1805]]. Kommisjonen foreslo samme høst at en kanal burde bygges fra [[Nitelva]] ved Slattum i [[Nittedal]] via [[Movassbekken|Mobekken]] og [[Movann (Oslo)|Movannet]] til [[Maridalsvannet]], og derfra videre langs [[Akerselva]] til [[Bjørvika]]. Anleggskostnadene ble anslått til vel åtte millioner kroner, mens årlige inntekter var stipulert til kr 482 700. Kommisjonen foreslo at forbindelsen etter hvert burde fortsette til Mjøsa og [[Østerdalen]]. | ||
[[Vannbyggingsinspektør]], kaptein [[Herman von Kramer]] var ikke enig med kommisjonen. Han leverte i [[1807]] en avhandling om norske elver «farbargjørelse» for store båter. Etter en omtale av kanaliseringen skriver han: «Derefter vil det med rimelighed spørres om en kanal fra [[Glomma]] til [[Christiania]]fjorden kan by fordeler som står i forhold til vanskeligheterne av et så stort foretagende, eller om det er tilrådelig for denne bys tømmerhandlere alene å anlegge en jernvei til Øieren sjø, som utvilsomt vil lette transporten meget betydelig, gjøre en stor del av heste og folk undværlige, og koste måskje fjerdeparten av hva en kanal måtte koste.» Selv om det naturligvis dreide seg om en bane med hestetrekkraft er det sannsynligvis første gang tanker om en offentlig jernvei her i landet ble fremkastet. | |||
=== Kanal mellom Christiania og [[Strømmen]] === | === Kanal mellom Christiania og [[Strømmen]] === | ||
Trolig var det både politiske og økonomiske forhold som gjorde at saken ikke kom videre, og i 1807 kom krigen. I [[1811]] ble det gjort et nytt forsøk på å fremme saken, da først og fremst en kanal mellom Christiania og Strømmen, men uten resultat. På [[riksforsamlingen]] i [[1814]] ble det atter gjort et fremstøt, men også da forgjeves. Året etter ble det lagt fram en | Trolig var det både politiske og økonomiske forhold som gjorde at saken ikke kom videre, og i 1807 kom krigen. I [[1811]] ble det gjort et nytt forsøk på å fremme saken, da først og fremst en kanal mellom Christiania og Strømmen, men uten resultat. På [[riksforsamlingen]] i [[1814]] ble det atter gjort et fremstøt, men også da forgjeves. Året etter ble det lagt fram en «Subskripsjonsplan» for et [[kjerrat]]anlegg mellom Christiania og Strømmen, fortsatt uten at realisering ble vedtatt. Etter dette ble det ikke behandlet planer for kanal mellom Christiania og Strømmen, derimot ble kanaliseringen av [[Vorma]] og [[Glomma]] tatt opp flere ganger. I [[1820-årene]] ønsket Finansdepartementet en utredning for en kanal mellom Mjøsa og Øyeren, med mulighet for å anlegge en «Jernvei fra Rælingsund til Christiania» – fortsatt uten resultat. | ||
{{thumb|Fredrikshaldskanalen. Strømsfoss - no-nb digifoto 20140228 00008 bldsa PK12676.jpg|[[Strømsfoss sluser]] i Fredrikshaldskanalen, nå Haldenkanalen.|[[Carl Normann]]|1922}} | |||
=== Stor motstand mot jernbane === | === Stor motstand mot jernbane === | ||
I [[1839]] ble det første forslaget om en jernbane lagt fram av kjøpmann | I [[1839]] ble det første forslaget om en jernbane lagt fram av kjøpmann [[Fritz Heinrich Frølich]]. Han tok senere initiativet til opprettelse av Christiania Bank og Kreditkasse, nå Nordea, og ble valgt til bankens første banksjef. Professor og politiker [[Anton Martin Schweigaard]] svarte slik da han ble spurt om forslaget: «Tror De jeg vil være med på at nedgrave millioner til ingen nytte i jorden? Norge faar aldrig jernbaner. Kanaler er det en annen sag med.» | ||
I [[1843]] ble det satt i gang nye undersøkelser for en noe enklere kanal mellom Mjøsa og Øyeren, kombinert med et veianlegg videre til Christiania. En ny kommisjon ble nedsatt, og denne landet på et forslag til jernbaneforbindelse mellom Christiania, Øyeren og Mjøsa. Videre burde Øyerens vannstand senkes ved å sprenge ut Mørkfoss i Øyerens sørende. Planene om å gjøre Øyeren mer farbar ble dermed lagt til side, likedan kanalen til Christiania. | I [[1843]] ble det satt i gang nye undersøkelser for en noe enklere kanal mellom Mjøsa og Øyeren, kombinert med et veianlegg videre til Christiania. En ny kommisjon ble nedsatt, og denne landet på et forslag til jernbaneforbindelse mellom Christiania, Øyeren og Mjøsa. Videre burde Øyerens vannstand senkes ved å sprenge ut Mørkfoss i Øyerens sørende. Planene om å gjøre Øyeren mer farbar ble dermed lagt til side, likedan kanalen til Christiania. | ||
Men etter så mange år med kanalplaner var det ikke lett å få folk til å godta en jernbaneutbygging. Plankekjørerne var redd for at banen skulle ta levebrødet fra dem ved at de mistet all kjøringen inn til byen. Den utrettelige fløtningsinspektør [[Engebret Soot (1786-1859)|Engebret Soot]] ble bedt om å se på en kanal fra Mjøsa via Vorma og Glomma til Øyeren. Han kom fram til en kostnad på kr 400 000. Diskusjonen gikk videre, og noe vedtak ble heller ikke denne gang fattet. I mars [[1851]] ble saken endelig avgjort av Stortinget: ''Jernbane skal bygges fra Christiania til Eidsvold''. | Men etter så mange år med kanalplaner var det ikke lett å få folk til å godta en jernbaneutbygging. Plankekjørerne var redd for at banen skulle ta levebrødet fra dem ved at de mistet all kjøringen inn til byen. Den utrettelige fløtningsinspektør [[Engebret Soot (1786-1859)|Engebret Soot]] ble bedt om å se på en kanal fra Mjøsa via Vorma og Glomma til Øyeren. Han kom fram til en kostnad på kr 400 000. Diskusjonen gikk videre, og noe vedtak ble heller ikke denne gang fattet. I mars [[1851]] ble saken endelig avgjort av Stortinget: ''Jernbane skal bygges fra Christiania til Eidsvold''. | ||
=== Kanalplanene ble ikke lagt helt vekk === | === Kanalplanene ble ikke lagt helt vekk === | ||
Det ble stille rundt kanalplanene noen år, men kanaltilhengerne mente de fortsatt hadde gode argumenter på hånden. Så sent som i [[1913]] presenterte kanaldirektør Gunnar Sætren og ingeniør Max Graff en detaljert plan for | Det ble stille rundt kanalplanene noen år, men kanaltilhengerne mente de fortsatt hadde gode argumenter på hånden. Så sent som i [[1913]] presenterte kanaldirektør [[Gunnar Sætren]] og ingeniør Max Graff en detaljert plan for «Kanalanlæg Kristiania-Øieren-Mjøsen» i Teknisk Ukeblad. Heller ikke dette prosjektet ble realisert. | ||
== Kilde == | |||
* Tove Nedrelid: ''Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet. Grunnlovsjubileet 2014'', NVE-rapport nr 32 ISBN 978-82-410-0979-2 | |||
== | ==Eksterne lenker== | ||
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19130205_54_64_1#3 «Kanalanlæg Kristiana-Øieren-Mjøsen»], [[Aftenposten]], 5. februar 1913 | |||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
| Linje 48: | Linje 47: | ||
[[Kategori:Elver og bekker]] | [[Kategori:Elver og bekker]] | ||
[[Kategori:Innsjøer og vatn]] | [[Kategori:Innsjøer og vatn]] | ||
[[Kategori:Kanaler]] | [[Kategori:Kanaler| ]] | ||
{{bm}} | |||