Kari Diesen: Forskjell mellom sideversjoner
m (kategori Oslo kommune) |
m (→Barndom og tidlig karriere: Skrives "Chat Noir" med stor "N") |
||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Hun var datter av [[Harald Steen]] og [[Signe Heide-Steen]], begge skuespillere, og vokste opp i [[Grønnegata|Grønnegate ]] 20 i Oslo. | Hun var datter av [[Harald Steen]] og [[Signe Heide-Steen]], begge skuespillere, og vokste opp i [[Grønnegata|Grønnegate ]] 20 i Oslo. | ||
Hun begynte karrieren som ballettpike for [[Ernst Rolf]] da hun var 13. Da hun var 15 debuterte hun som artist i revyen "Skal vi ikke være Dus" under [[Victor Berneau]]. Etter to revyer og en turné fortsatte hun i mange år ved [[Bjørnevik teater]], som blant annet hadde sommerteater i Tøyenhaven. Det virkelige gjennombruddet hennes var ved Scalarevyen ''Helan går'' i 1935, og etter dette begynte hun ved til [[Chat | Hun begynte karrieren som ballettpike for [[Ernst Rolf]] da hun var 13. Da hun var 15 debuterte hun som artist i revyen "Skal vi ikke være Dus" under [[Victor Berneau]]. Etter to revyer og en turné fortsatte hun i mange år ved [[Bjørnevik teater]], som blant annet hadde sommerteater i Tøyenhaven. Det virkelige gjennombruddet hennes var ved Scalarevyen ''Helan går'' i 1935, og etter dette begynte hun ved til [[Chat Noir]].<ref>Kari Diesen. ''Kari for åpen scene'', Gyldendal, Oslo 1982: 60-62</ref> | ||
==Fotnoter== | ==Fotnoter== |
Sideversjonen fra 31. jan. 2014 kl. 16:52
Kari Diesen (f. Heide Steen 24.06.1914 - 18.03.1987) var skuespiller, sanger og revyartist, både på scene og film. Hun er blant annet kjent for de såkalte Lambertseter-filmene: Sønner av Norge (1961), Sønner av Norge kjøper bil (1962) og Støv på hjernen (1959). Blant innspillingene hennes er "Hovedøen" den mest kjente.[1]
Barndom og tidlig karriere
Hun var datter av Harald Steen og Signe Heide-Steen, begge skuespillere, og vokste opp i Grønnegate 20 i Oslo.
Hun begynte karrieren som ballettpike for Ernst Rolf da hun var 13. Da hun var 15 debuterte hun som artist i revyen "Skal vi ikke være Dus" under Victor Berneau. Etter to revyer og en turné fortsatte hun i mange år ved Bjørnevik teater, som blant annet hadde sommerteater i Tøyenhaven. Det virkelige gjennombruddet hennes var ved Scalarevyen Helan går i 1935, og etter dette begynte hun ved til Chat Noir.[2]
Fotnoter
- ↑ Diesen, Kari på ballade.no
- ↑ Kari Diesen. Kari for åpen scene, Gyldendal, Oslo 1982: 60-62