Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Bilde innsatt.) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb høyre|Gravstein Karl Ivarson.jpg|Karl Ivarsons gravstein på Tofta gravlund har en ruvende størrelse. Påskrift: Fra kolleger og venner i Finnmark.| Gunnar E. Kristiansen 2012.}} | {{thumb høyre|Gravstein Karl Ivarson.jpg|Karl Ivarsons gravstein på Tofta gravlund har en ruvende størrelse. Påskrift: Fra kolleger og venner i Finnmark.| Gunnar E. Kristiansen 2012.}} | ||
'''Karl Marenius Ivarson''', født 7. juli [[1867]] i [[Kasfjord]], Harstad, død 10. desember [[1922]], var lærer, skolestyrer, skoledirektør i [[Finnmark]], ordfører i [[Vardø]] og Stortingsrepresentant og lærerlagsformann i [[Øst-Finnmark]]. Sønn av fisker Mathias Olai Iversen (1841-1926) og Anne Kirstine Markussen (1847-1900). Gift med Hulda Hansen, Harstad f. 1874. (Ivarsons mor ble gift andre gang med Benjamin Johnsen Fauskevåg.) Han ble oppfostret hos sin bestemor, Sara Markussen, og viste tidlig gode boklige evner - men liten interesse for kroppslig arbeid. Det heter i Trondenes bygdebok at han var flinkere enn sine medelever på skolen, men at han helst leste det han likte best. | '''Karl Marenius Ivarson''', født 7. juli [[1867]] i [[Kasfjord]], Harstad, død 10. desember [[1922]], var lærer, skolestyrer, skoledirektør i [[Finnmark]], ordfører i [[Vardø]] og Stortingsrepresentant og lærerlagsformann i [[Øst-Finnmark]]. Sønn av fisker Mathias Olai Iversen (1841-1926) og Anne Kirstine Markussen (1847-1900). Gift med Hulda Harriette Hansen, Harstad f. 1874. (Ivarsons mor ble gift andre gang med Benjamin Johnsen Fauskevåg.) Han ble oppfostret hos sin bestemor, Sara Markussen, og viste tidlig gode boklige evner - men liten interesse for kroppslig arbeid. Det heter i Trondenes bygdebok at han var flinkere enn sine medelever på skolen, men at han helst leste det han likte best. | ||
Da myndighetene i [[1869]] innførte tilbud om friplasser ved [[Tromsø Seminar]], var Karl Ivarson en av dem som dyktiggjorde seg for en friplass. Ordningen med friplass var et ledd i fornorskningprosessen i skolene i samisk- og finskbefolkede områder. Betingelsene var at man tok undervisning i samisk eller kvensk og derved forpliktet seg til å undervise i kvensk- eller samiskspråklige miljøer i minst fem år. De tre første pliktårene gjennomførte Ivarson som lærer i [[Måsøy]] [[[[1888]]]]-[[[[1891]]]]. Dessuten var han lærer i [[Trondenes]] fra [[1891]] til [[1898]] før han slo seg ned for godt i Vardø. Etter 15 år som lærer ble han skolebestyrer fra [[1913]]. Han ble en sentral samfunnsaktør som Vardøs ordfører i en årrekke og ble valgt til stortingsrepresentant i [[1918]] for partiet [[Venstre]] og i [[1921]] for partiet [[Frisinnede Venstre.]] Han døde imidlertid samme året som han ble gjenvalgt. | Da myndighetene i [[1869]] innførte tilbud om friplasser ved [[Tromsø Seminar]], var Karl Ivarson en av dem som dyktiggjorde seg for en friplass. Ordningen med friplass var et ledd i fornorskningprosessen i skolene i samisk- og finskbefolkede områder. Betingelsene var at man tok undervisning i samisk eller kvensk og derved forpliktet seg til å undervise i kvensk- eller samiskspråklige miljøer i minst fem år. De tre første pliktårene gjennomførte Ivarson som lærer i [[Måsøy]] [[[[1888]]]]-[[[[1891]]]]. Dessuten var han lærer i [[Trondenes]] fra [[1891]] til [[1898]] før han slo seg ned for godt i Vardø. Etter 15 år som lærer ble han skolebestyrer fra [[1913]]. Han ble en sentral samfunnsaktør som Vardøs ordfører i en årrekke og ble valgt til stortingsrepresentant i [[1918]] for partiet [[Venstre]] og i [[1921]] for partiet [[Frisinnede Venstre.]] Han døde imidlertid samme året som han ble gjenvalgt. | ||