Skribenter
1 696
redigeringer
m
→Husbygging og eiendomsutvikling på Bøverbru
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Traséen for [[Skreiabanen]] ble bestemt høsten 1897, og i årene som fulgte vokste det fram en liten stasjonsby på Bøverbru. Dette ga muligheter for en bygningskyndig mann med tiltakslyst, og det er skrevet om Karl Kluften at han bygget ''«de fleste hus på Bøverbru»''.<ref>Arne Lund, referert foran</ref> For hvert enkelt bolighus foreligger det lite dokumentasjon, men en del større bygninger fra tidlig 1900-tall er eksplisitt knyttet til Karl Kluften: forretningsbygningen [[Hjørnset (Vestre Toten gnr. 63/5)|Hjørnset]], forsamlingslokalet [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)|Håkonshallen]], gamlehjemmet [[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)|Gimle]], og legeboligen [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)|Gilje]]. De nevnte husene ble bygget for bestemte oppdragsgivere. Bakeriet [[Haugland (Vestre Toten gnr. 63/6)|Haugland]] kan stå som et tidlig eksempel på entreprenørskapet Karl Kluften viste, for her kjøpte han i 1901 en sentrumstomt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)|Åsjordet]], bygget for egen regning et hus med bakeri i kjelleren, og leide ut dette. | Traséen for [[Skreiabanen]] ble bestemt høsten 1897, og i årene som fulgte vokste det fram en liten stasjonsby på Bøverbru. Dette ga muligheter for en bygningskyndig mann med tiltakslyst, og det er skrevet om Karl Kluften at han bygget ''«de fleste hus på Bøverbru»''.<ref>Arne Lund, referert foran</ref> For hvert enkelt bolighus foreligger det lite dokumentasjon, men en del større bygninger fra tidlig 1900-tall er eksplisitt knyttet til Karl Kluften: forretningsbygningen [[Hjørnset (Vestre Toten gnr. 63/5)|Hjørnset]], forsamlingslokalet [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)|Håkonshallen]], gamlehjemmet [[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)|Gimle]], og legeboligen [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)|Gilje]]. De nevnte husene ble bygget for bestemte oppdragsgivere. Bakeriet [[Haugland (Vestre Toten gnr. 63/6)|Haugland]] kan stå som et tidlig eksempel på entreprenørskapet Karl Kluften viste, for her kjøpte han i 1901 en sentrumstomt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)|Åsjordet]], bygget for egen regning et hus med bakeri i kjelleren, og leide ut dette. | ||
Tre av Karl Kluftens sønner – Johan, Petter og Magnus Kluften – arbeidet sammen med faren. Av andre bygningssnekkere som arbeidet for Karl Kluften er nevnt Johan Larsen Bergsveen<ref>Bosatt bl.a. på [[Furulund (Vestre Toten gnr. 63/10)|Furulund]]</ref>, Andreas Bjørkeli<ref>Bosatt bl.a. på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/10)|Grønnerud]]</ref> og Anders Snekkerhaugen.<ref>Ifølge Arne Lund, referert foran</ref> Den virksomheten Karl Kluften startet ble ført videre i familien: ''«Hæn far døde da'n var 55, så da var det je som mæssom tok over»'' fortalte sønnen Petter Kluften på sine eldre dager.ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, lydopptak 322: intervju 15.mars 1979 med Petter Kluften</ref> ''«Men je va'tte aleine om dæ, veit du, je hadde ofte mæ 3-4 karer, og opp tæ' 6-7.»'' | Tre av Karl Kluftens sønner – Johan, Petter og Magnus Kluften – arbeidet sammen med faren. Av andre bygningssnekkere som arbeidet for Karl Kluften er nevnt Johan Larsen Bergsveen<ref>Bosatt bl.a. på [[Furulund (Vestre Toten gnr. 63/10)|Furulund]]</ref>, Andreas Bjørkeli<ref>Bosatt bl.a. på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/10)|Grønnerud]]</ref> og Anders Snekkerhaugen.<ref>Ifølge Arne Lund, referert foran</ref> Den virksomheten Karl Kluften startet ble ført videre i familien: ''«Hæn far døde da'n var 55, så da var det je som mæssom tok over»'' fortalte sønnen Petter Kluften på sine eldre dager.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, lydopptak 322: intervju 15.mars 1979 med Petter Kluften</ref> ''«Men je va'tte aleine om dæ, veit du, je hadde ofte mæ 3-4 karer, og opp tæ' 6-7.»'' | ||
Kirke- og Undervisningsdepartementet utstedte i 1909 skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350709 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 23, 1909-1911, s.7]</ref> til Karl Kluften på Kluften, som var skylddelt som egen eiendom året før.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350269 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.22, 1907-1909, s.268]</ref> Svigerfarens død – kanskje i kombinasjon med at prestegardene ville være med på å avvikle husmannsvesenet – kan ha bidratt til at Karl Kluften ble grunneier på et gunstig tidspunkt. Den nye eiendommen fikk bruksnummer 6 under prestegarden, og var på over 65 mål. At den ble så stor kan skyldes at tilliggende skog der husmannen hadde hatt rettigheter også ble inkludert. Kluften hadde neppe utmerket seg som noen god husmannsplass. Det var lang arbeidsveg til prestegarden, og lokalklima og dyrkingsjord som ikke var av den beste. Kirke- og Undervisningsdepartementet kan ha vurdert verdien ut fra disse tradisjonelle forholdene, og lot Karl Kluften få hele eiendommen for kr 2.200. | Kirke- og Undervisningsdepartementet utstedte i 1909 skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350709 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 23, 1909-1911, s.7]</ref> til Karl Kluften på Kluften, som var skylddelt som egen eiendom året før.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350269 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.22, 1907-1909, s.268]</ref> Svigerfarens død – kanskje i kombinasjon med at prestegardene ville være med på å avvikle husmannsvesenet – kan ha bidratt til at Karl Kluften ble grunneier på et gunstig tidspunkt. Den nye eiendommen fikk bruksnummer 6 under prestegarden, og var på over 65 mål. At den ble så stor kan skyldes at tilliggende skog der husmannen hadde hatt rettigheter også ble inkludert. Kluften hadde neppe utmerket seg som noen god husmannsplass. Det var lang arbeidsveg til prestegarden, og lokalklima og dyrkingsjord som ikke var av den beste. Kirke- og Undervisningsdepartementet kan ha vurdert verdien ut fra disse tradisjonelle forholdene, og lot Karl Kluften få hele eiendommen for kr 2.200. | ||