Karl Kluften

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Karl Kluften og ektefelle Berthe sittende foran fem av barna, fra venstre: Bertha, Petter, Magda, Johan og Fritjof.
Foto: Ukjent (Ca. 1914-1916).

Karl Kluften (født 15. september 1867, død 20. desember 1928) var byggmester på Bøverbru i Vestre Toten. Han var svært aktiv i utviklingen av tettbebyggelsen rundt Bøverbru stasjon tidlig på 1900-tallet.

Barndom og oppvekst

Han som i sitt voksne liv er kjent som Karl Kluften ble født 15.september 1867 av gifte foreldre Peder Hansen og Petrine Larsdatter. Ved dåpen 3.november 1867 er han registrert som Carl Pedersen Carlstad.[1] Karlstad lå i åsen vest for Hunnselva, mellom Eina og Reinsvoll. I gårdsmatrikkelen for 1886 var Karlstad gårdsnummer 149[2] og fikk gnr. 115 etter utskillelsen av Eina i 1908. Allmenningen kjøpte Karlstad i 1926 og fikk revet bebyggelsen.[3]

Familien ble ikke boende lenge på Karlstad, og alt ved folketellingen i 1875 finnes de på bruket Fredrikstad under Gamme[4], likeledes ved Karls konfirmasjon i september 1883.[5] Bruket Fredrikstad har nåværende adresse Vestbakkvegen 23. Det ligger – i likhet med Karlstad – mellom Eina og Reinsvoll, men øst for Hunnselva.

Ved folketellingen i 1891 hadde Karl tittelen «Hustømmermand sammen med Faderen».[6] Husbygging skulle bli en hovedbeskjeftigelse i hans videre liv.

Etablering på Kluften

Tømmermann Karl Pedersen giftet seg 13.juni 1891 på Bøverbru med husmannsdatteren Berthe Kristiansdatter.[7] Hun var datter av Kristian Halvorsen på Kluften, en husmannsplass under prestegarden Kallerud.

De nygifte ble boende på Kluften. Ved folketellingen i 1900 var svigerfar/far Kristian Halvorsen fremdeles husmann på Kluften, mens Karl var Hus-Tømmermand i selvstendig stilling og Berthe var Tømmermandskone.[8] De fire eldste barna var allerede født, og etter hvert ble hele barneflokken bestående av 2 døtre og 4 sønner. Dette var barna:

  • Johan (1892-1973)
  • Magda (1894-1987)
  • Petter (1896-1981)
  • Magnus (1899-1983)
  • Frithjof (1901-1985)
  • Bertha, gift Jenssen (1904-1995)

I sine unge år arbeidet Karl Kluften en del sammen med den erfarne tømrermesteren Andreas Prøven (født 1832)[9], og dette må ha gitt anledning til å utvide kunnskap han tidligere hadde fått ved å arbeide sammen med faren. En karakteristikk av Karl Kluften lyder: «Han var kjent som en meget dyktig og solid byggmester.»[10]

Husbygging og eiendomsutvikling på Bøverbru

Kr 310 tok Karl Kluften for å sette opp et hus i 1905-1906, inkludert et uthus til kr 55. Dette gjelder bolighuset Rosenborg på Bøverbru.

Traséen for Skreiabanen ble bestemt høsten 1897, og i årene som fulgte vokste det fram en liten stasjonsby på Bøverbru. Dette ga muligheter for en bygningskyndig mann med tiltakslyst, og det er skrevet om Karl Kluften at han bygget «de fleste hus på Bøverbru».[11] For hvert enkelt bolighus foreligger det lite dokumentasjon, men en del større bygninger fra tidlig 1900-tall er eksplisitt knyttet til Karl Kluften: forretningsbygningen Hjørnset, forsamlingslokalet Håkonshallen, gamlehjemmet Gimle, og legeboligen Gilje. De nevnte husene ble bygget for bestemte oppdragsgivere. Bakeriet Haugland kan stå som et tidlig eksempel på entreprenørskapet Karl Kluften viste, for her kjøpte han i 1901 en sentrumstomt fra garden Åsjordet, bygget for egen regning et hus med bakeri i kjelleren, og leide ut dette.

Tre av Karl Kluftens sønner – Johan, Petter og Magnus Kluften – arbeidet sammen med faren. Av andre bygningssnekkere som arbeidet for Karl Kluften er nevnt Johan Larsen Bergsveen[12], Andreas Bjørkeli[13] og Anders Snekkerhaugen.[14] Den virksomheten Karl Kluften startet ble ført videre i familien: «Hæn far døde da'n var 55, så da var det je som mæssom tok over» fortalte sønnen Petter Kluften på sine eldre dager.[15] «Men je va'tte aleine om dæ, veit du, je hadde ofte mæ 3-4 karer, og opp tæ' 6-7.»

Kirke- og Undervisningsdepartementet utstedte i 1909 skjøte[16] til Karl Kluften på Kluften, som var skylddelt som egen eiendom året før.[17] Svigerfarens død – kanskje i kombinasjon med at prestegardene ville være med på å avvikle husmannsvesenet – kan ha bidratt til at Karl Kluften ble grunneier på et gunstig tidspunkt. Den nye eiendommen fikk bruksnummer 6 under prestegarden, og var på over 65 mål. At den ble så stor kan skyldes at tilliggende skog der husmannen hadde hatt rettigheter også ble inkludert. Kluften hadde neppe utmerket seg som noen god husmannsplass. Det var lang arbeidsveg til prestegarden, og lokalklima og dyrkingsjord som ikke var av den beste. Kirke- og Undervisningsdepartementet kan ha vurdert verdien ut fra disse tradisjonelle forholdene, og lot Karl Kluften få hele eiendommen for kr 2.200.

Karl Kluften, nå som den første selveier på Kluften, så mulighetene. Kluften var mer enn dårlig utmark; det var potensielle byggetomter på et tettsted i vekst. Som grunneier og byggmester kunne Karl Kluften dekke hele prosessen fra råtomt til ferdig hus. Det første tiåret han eide Kluften ble 6 nye bruksnummer delt fra og bebygd, og etter hvert har det kommet opp i 20 bruksnummer under den gamle husmannsplassen.

Politisk aktivitet

Lokalt var Karl Kluften politisk aktiv i Aas Venstre- og arbeiderforening, og sto nær Johan Castberg og Arbeiderdemokratene. Karl Kluften nevnes som en av Castbergs ivrige tilhengere i Vestre Toten.[18]
I likhet med en del politiske meningsfeller brukte han navnet Kastberg som andre fornavn på en av sønnene sine.[19]

Karl og Berthe Kluftens gravminne på Ås kirkegård. Datteren Magda, som bestyrte telefonsentralen i en årrekke, er begravet like bak dem.
Foto: Tor Olav Haugland (2020).

Karl Kluften satt mange år i Vestre Toten kommunestyre for grupperingen som etter hvert ble Venstre, men som på dette tidlige tidspunkt gikk under andre navn: Fra 1904 var han første vararepresentant på Arbeidernes liste. Fra 1910 var han fast representant i 3 perioder, innvalgt for Arbeidere og Småbrukeres liste. I 1925 ble han vararepresentant for Demokratiske arbeidere og småbrukere.[20]

Fra 1904 og i mange år framover var Karl Kluften med i kommunens arbeidsnemnd for Boligbanken.[21] Han var også med i byggekomitéen for Presteseter sykehus, som sto ferdig i 1913.

Siste del av livet

De siste 16 årene han levde var Karl Kluften bosatt på Furuly. Også dette huset ligger i Bøverbru sentrum, men på tomtegrunn som er skilt ut fra Åsjordet.

Karl Kluften døde på Furuly 20.desember 1928.[22] Bøverbru hadde ikke blitt det samme uten han.

Referanser

  1. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869
  2. ↑ Gårdsmatrikkelen for 1886
  3. ↑ Jens M. Alm: Toten-almenningens historie. Utgitt 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket side 113
  4. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1875 for 0529P Vestre Toten prestegjeld
  5. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894
  6. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1891 for 0529 Vestre Toten herred
  7. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894
  8. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1900 for 0529 Vestre Toten herred
  9. ↑ Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket side 349
  10. ↑ Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Manuskript datert 16.mai 1983. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter på Kapp T-A-227
  11. ↑ Arne Lund, referert foran
  12. ↑ Bosatt bl.a. på Furulund
  13. ↑ Bosatt bl.a. på Grønnerud
  14. ↑ Ifølge Arne Lund, referert foran
  15. ↑ Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, lydopptak 322: intervju 15.mars 1979 med Petter Kluften
  16. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 23, 1909-1911, s.7
  17. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.22, 1907-1909, s.268
  18. ↑ Oppland Arbeiderblad 16.mars 1962, artikkel i anledning 100-året for Castbergs fødsel
  19. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1900 for 0529 Vestre Toten herred
  20. ↑ Avskrift av kommunevalgresultater i Oppland fylke. Bind 1 : 1902-1937 Opplandsarkivet, Lillehammer 1986
  21. ↑ Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket side 248
  22. ↑ Digitalarkivet Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Karl_Kluften&oldid=1921249»