Karl Kluften: Forskjell mellom sideversjoner

'''Karl Kluften''' (født 15.september 1867, død 20.desember 1928) var byggmester på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]. Han var svært aktiv i utviklingen av tettbebyggelsen rundt [[Bøverbru stasjon]] tidlig på 1900-tallet.

Tømmermann Karl Pedersen giftet seg 13.juni 1891 på [[Bøverbru]] med husmannsdatteren Berthe Kristiansdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001951631 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> Hun var datter av Kristian Halvorsen på [[Kluften (Vestre Toten gnr. 60/6)|Kluften]], en husmannsplass under prestegarden [[Kallerud (Vestre Toten gnr. 60)|Kallerud]].

De nygifte ble boende på Kluften. Ved folketellingen i 1900 var svigerfar/far Kristian Halvorsen fremdeles husmann på Kluften, mens Karl var ''Hus-Tømmermand i selvstendig stilling'' og Berthe var ''Tømmermandskone.''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037092002555 Digitalarkivet Folketelling 1900 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> De fire eldste barna var allerede født, og etter hvert ble hele barneflokken bestående av 2 døtre og 4 sønner.

Karl Kluften arbeidet en del sammen med den erfarne tømrermesteren Andreas Prøven (født 1832)<ref>{{Totens bygdebok I}} side 349</ref>, og dette må ha gitt anledning til å utvide kunnskap han tidligere hadde fått ved å arbeide sammen med faren. En karakteristikk av Karl Kluften lyder: ''«Han var kjent som en meget dyktig og solid byggmester.»''<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Manuskript datert 16.mai 1983. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter på Kapp T-A-227</ref>

Traséen for [[Skreiabanen]] ble bestemt høsten 1897, og i årene som fulgte vokste det fram en liten stasjonsby på Bøverbru. Dette ga muligheter for en bygningskyndig mann med tiltakslyst, og det er skrevet om Karl Kluften at han bygget ''«de fleste hus på Bøverbru»''.<ref>Arne Lund, referert foran</ref> For hvert enkelt bolighus foreligger det lite dokumentasjon, men en del større bygninger fra tidlig 1900-tall er eksplisitt knyttet til Karl Kluften: forretningsbygningen [[Hjørnset (Vestre Toten gnr. 63/5)|Hjørnset]], forsamlingslokalet [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)|Håkonshallen]], gamlehjemmet [[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)|Gimle]], og legeboligen [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)|Gilje]]. De nevnte husene ble bygget for bestemte oppdragsgivere. Bakeriet [[Haugland (Vestre Toten gnr. 63/6)|Haugland]] kan stå som et tidlig eksempel på entreprenørskapet Karl Kluften viste, for her kjøpte han i 1901 en sentrumstomt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)|Åsjordet]], bygget for egen regning et hus med bakeri i kjelleren, og leide ut dette.  

Tre av Karl Kluftens sønner – Johan, Petter og Magnus Kluften – arbeidet sammen med faren. Av andre bygningssnekkere som arbeidet for Karl Kluften er nevnt Johan Larsen Bergsveen<ref>Bosatt bl.a. på [[Furulund (Vestre Toten gnr. 63/10)|Furulund]]</ref>, Andreas Bjørkeli<ref>Bosatt bl.a. på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/10)|Grønnerud]]</ref> og Anders Snekkerhaugen.<ref>Ifølge Arne Lund, referert foran</ref> Den virksomheten Karl Kluften startet ble ført videre i familien: ''«Hæn far døde da'n var 55, så da var det je som mæssom tok over»'' fortalte sønnen Petter Kluften på sine eldre dager.ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, lydopptak 322: intervju 15.mars 1979 med Petter Kluften</ref> ''«Men je va'tte aleine om dæ, veit du, je hadde ofte mæ 3-4 karer, og opp tæ' 6-7.»''

*''Oppland Arbeiderblad'' 1962

[[Kategori:Venstrepolitikere]]