Karré: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Slik karrébebyggelse har vært vanlig i mange byer og danner de tradisjonelle kvartalene. Under [[funksjonalisme]]n hvor det i stedet ble lagt vekt på lys og luft mellom bygningene, framfor lukkede gårdrom, ble bygging i karréer mindre vanlig. | Slik karrébebyggelse har vært vanlig i mange byer og danner de tradisjonelle kvartalene. Under [[funksjonalisme]]n hvor det i stedet ble lagt vekt på lys og luft mellom bygningene, framfor lukkede gårdrom, ble bygging i karréer mindre vanlig. | ||
Eksempler | Eksempler på bebyggelse som brøt med karré-tenkningen før funksjonalismen var [[Det Rivertzke kompleks]] fra 1912 og [[Tøyen arbeiderboliger]] fra året etter, oppført i [[nybarokk]] med tosidig [[mansardtak]] og høye gavler, og med samme arkitekt som sto bak: [[Kristen Rivertz]] | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 16. apr. 2019 kl. 20:33
Karré (fra fransk: firkantet, kvadratisk) er en betegnelse på en byggeform hvor bygninger står etter hverandre i en firkant eller i en annen fast sluttet form, slik disse danner en indre gårdplass mellom bygningene.
Slik karrébebyggelse har vært vanlig i mange byer og danner de tradisjonelle kvartalene. Under funksjonalismen hvor det i stedet ble lagt vekt på lys og luft mellom bygningene, framfor lukkede gårdrom, ble bygging i karréer mindre vanlig.
Eksempler på bebyggelse som brøt med karré-tenkningen før funksjonalismen var Det Rivertzke kompleks fra 1912 og Tøyen arbeiderboliger fra året etter, oppført i nybarokk med tosidig mansardtak og høye gavler, og med samme arkitekt som sto bak: Kristen Rivertz