Katfos Fabrikker: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(→‎Etterkrigstida: korrektur)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
== Katfos Cellulosefabrik ==
== Katfos Cellulosefabrik ==


Initiativtaker var ingeniør [[August Wahstrøm]]. Han var bestyrer på [[Hønefoss Brug]]. Det ble holdt et konstituerende møte [[23. mai]] [[1898]] og Wahstrøm ble medlem av direksjonen. Han var en mann med sterkt temperament som satte sitt preg på direksjonens arbeid. Samarbeidet med den første bestyreren var ikke særlig bra, og bestyreren beklaget seg ovenfor direksjonen at Wahlstrøm tok avgjørelser over hans hode. Wahlstrøm mente derimot at bestyreren skjøttet sin stilling dårlig og resultatet var at det ble ansatt en ny fabrikkbestyrer. Wahlstrøm var heller ikke enig med denne og proklamerte at han ville ha seg fritatt for ansvar og heller ikke ville delta i noe direksjonsmøte. Etter [[1901]] hadde han så og si ingenting mer med Katfos å gjøre. ---->
Initiativtaker var ingeniør [[August Wahlstrøm]]. Han var bestyrer på [[Hønefoss Brug]]. Det ble holdt et konstituerende møte [[23. mai]] [[1898]] og Wahstrøm ble medlem av direksjonen. Han var en mann med sterkt temperament som satte sitt preg på direksjonens arbeid. Samarbeidet med den første bestyreren var ikke særlig bra, og bestyreren beklaget seg ovenfor direksjonen at Wahlstrøm tok avgjørelser over hans hode. Wahlstrøm mente derimot at bestyreren skjøttet sin stilling dårlig og resultatet var at det ble ansatt en ny fabrikkbestyrer. Wahlstrøm var heller ikke enig med denne og proklamerte at han ville ha seg fritatt for ansvar og heller ikke ville delta i noe direksjonsmøte. Etter [[1901]] hadde han så å si ingenting mer med Katfos å gjøre.


Det ble holdt et konstituerende møte [[23. mai]] [[1898]].  
Det ble holdt et konstituerende møte [[23. mai]] [[1898]].  
Man bestilte tre kokekjeler à 98 kubikkmeter fra [[Myrens verksted]] ved [[Akerselva]]. I likhet med [[Embretsfos Fabrikker|Embretsfos]] og [[Mjøndalen Cellulose]] ble det produsert sulfittcellulose og benyttet et «kalkmelssystem» for syrepoduksjon.  
Man bestilte tre kokekjeler à 98 kubikkmeter fra [[Myrens verksted]] ved [[Akerselva]]. I likhet med [[Embretsfos Fabrikker|Embretsfos]] og [[Mjøndalen Cellulose]] ble det produsert sulfittcellulose og benyttet et «kalkmelssystem» for syrepoduksjon.
Produksjonen kom i gang i september [[1899]]. Fabrikken solgte cellulose til både England og Tyskland i [[1900]], men året etter var det stopp. Direksjonen mente at produksjonsprisene var for høye, og at bestyreren som ikke hadde klart å løse dette problemet måtte sies opp. Vanskene besto av høyt tømmerforbruk og også problemer med syreproduksjonen. Bedriften hadde også store finansielle problemer. Allerede før anlegget var ferdig var det klart at aksjekapitalen ikke ville strekke til. Anleggskostnadene og igangsettingen kostet dobbelt så mye som budsjettert, noe direksjonen mente skyltes det generelle prisnivået samt at anlegget hadde fått større kapasitet enn prosjektert. I første omgang ble kapitalbehovet løst ved å åpne kassakreditt i Drammen og Oplands Kreditbank, men da fabrikken gikk med underskudd etter bare et år ble videre drift umulig. De om lag 80 arbeiderne ble oppsagt.  
 
Produksjonen kom i gang i september [[1899]]. Fabrikken solgte cellulose til både England og Tyskland i [[1900]], men året etter var det stopp. Direksjonen mente at produksjonsprisene var for høye, og at bestyreren som ikke hadde klart å løse dette problemet måtte sies opp. Vanskene besto av høyt tømmerforbruk og også problemer med syreproduksjonen. Bedriften hadde også store finansielle problemer. Allerede før anlegget var ferdig var det klart at aksjekapitalen ikke ville strekke til. Anleggskostnadene og igangsettingen kostet dobbelt så mye som budsjettert, noe direksjonen mente skyltes det generelle prisnivået samt at anlegget hadde fått større kapasitet enn prosjektert. I første omgang ble kapitalbehovet løst ved å åpne kassakreditt i [[Drammen og Oplands Kreditbank]], men da fabrikken gikk med underskudd etter bare et år ble videre drift umulig. De om lag 80 arbeiderne ble oppsagt.  


=== Refinansiering og tømmerimport ===
=== Refinansiering og tømmerimport ===
Linje 29: Linje 30:


=== Blåmandag ===
=== Blåmandag ===
Bedriftene våknet opp til en blåmandag av de skjeldne, og verst ute var Katfos. Tapet lå på nesten tre millioner kroner. Store deler av beløpet var bundet opp i selskapets tømmerbeholdning. Under arbeidet med årsoppgjøret for [[1921]] fant ledelsen at tapet var så stort at driften ikke kunne fortsette før man hadde fått til en gjeldsordning. Bedriften ble refinansiert i [[1922]].
Bedriftene våknet opp til en blåmandag av de sjeldne, og verst ute var Katfos. Tapet lå på nesten tre millioner kroner. Store deler av beløpet var bundet opp i selskapets tømmerbeholdning. Under arbeidet med årsoppgjøret for [[1921]] fant ledelsen at tapet var så stort at driften ikke kunne fortsette før man hadde fått til en gjeldsordning. Bedriften ble refinansiert i [[1922]].


Katfos slet hardt med finansene i hele mellomkrigstia. I [[1922]] og [[1923]] var det oppgang, og Katfos gikk med overskudd og fremgangen fortsatte også de to neste årene. Selv om Katfoss hadde problemer med å få avsatt papir og det stadig var stans i driften, kom bedriften ut med overskudd. [[1926]] ble derimot innledningen på ei ny krise. For Katfos lå tapene på mellom 350 000 og 400 000 kroner og situasjonen var så alvorlig at papirfabrikken ble stanset og besluttet nedlagt. Året etter meddelte administrasjonsstyret at de med store betenkeligheter hadde gått med på fortsatt kreditt til tømmerinnkjøp. Senere samme året fikk direksjonen beskjed om at de ikke kunne regne med yterligere kreditt til tømmer, noe som førte til tømmermangel og cellulosefabrikken ble stanset i syv måneder. Underskuddene i årene [[1926]] til [[1928]] var på vel 1,2 millioner kroner. Direksjonen besluttet derfor å leie bort fabrikken.
Katfos slet hardt med finansene i hele mellomkrigstia. I [[1922]] og [[1923]] var det oppgang, og Katfos gikk med overskudd og fremgangen fortsatte også de to neste årene. Selv om Katfoss hadde problemer med å få avsatt papir og det stadig var stans i driften, kom bedriften ut med overskudd. [[1926]] ble derimot innledningen på ei ny krise. For Katfos lå tapene på mellom 350 000 og 400 000 kroner og situasjonen var så alvorlig at papirfabrikken ble stanset og besluttet nedlagt. Året etter meddelte administrasjonsstyret at de med store betenkeligheter hadde gått med på fortsatt kreditt til tømmerinnkjøp. Senere samme året fikk direksjonen beskjed om at de ikke kunne regne med yterligere kreditt til tømmer, noe som førte til tømmermangel og cellulosefabrikken ble stanset i syv måneder. Underskuddene i årene [[1926]] til [[1928]] var på vel 1,2 millioner kroner. Direksjonen besluttet derfor å leie bort fabrikken.
28 932

redigeringer