Katti Anker Møller: Forskjell mellom sideversjoner

korrigering
(satt inn bilde)
(korrigering)
Linje 6: Linje 6:


Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet [[Anna Backer]], men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra [[Arbeiderpartiet]], og det kom ingen lovendring i hennes levetid.
Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet [[Anna Backer]], men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra [[Arbeiderpartiet]], og det kom ingen lovendring i hennes levetid.
[[Fil:Katti anker møller fredrikstad bibliotek.JPG|ramme|Minnesmerke for Katti Anker Møller står utafor Fredrikstad bibliotek og ble reist i 1998. Kunsteren er Birthe Marie Løveid.]]
[[Fil:Katti anker møller fredrikstad bibliotek.JPG|miniatyr|Minnesmerke for Katti Anker Møller står utafor Fredrikstad bibliotek og ble reist i 1998. Kunsteren er Birthe Marie Løveid.]]
[[Alma Braathen]], eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i [[1923]]. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma Braathen (signaturen Brodjaga) ble  journalist, og som krigskorrespondent, først i [[Vinterkrigen]] 1939-1940 og seinere under [[Felttoget i Nord-Norge]] våren 1940, gjorde hun en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin død 1967.
[[Alma Braathen]], eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i [[1923]]. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma Braathen (signaturen Brodjaga) ble  journalist, og som krigskorrespondent, først i [[Vinterkrigen]] 1939-1940 og seinere under [[Felttoget i Nord-Norge]] våren 1940, gjorde hun en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin død 1967.