Kino

Kinoen har en lang historie i Norge.

De første forestillingene

I 1896 foregikk både den første private, og den første offentlige filmframvisningen i Norge. Den første framvisningen i privat regi skjedde 20. januar 1896 på kontoret til stenograf J. E. Maakestad. Andre etasje i Kongens gate 13 i Oslo. Maakestad var Thomas Edisons agent i Norge, og han hadde importert et av Edisons Kinetoskoper som han planla å selge. Kinetoskopet har ikke projektør, og de som var vitner til Norges første filmfremvisning måtte dermed se filmen en av gangen gjennom tittetuten øverst på apparatet. Kinetoskopet ble solgt til en kjøpmann fra Stavanger, som skulle bruke den til offentlige framvisninger. Tre av de første filmene som ble vist er identifisert: Slapstick-sketsjen "Fun in a Chinese Laundry", et klipp fra en Brodway-musikal: "Finale from the First Act of Hoy´s `A Milk White Flag", og "Fire Rescue Scene" som sannsynligvis er det første filmopptaket som er gjort utendørs.

Skandinavias første offentlige filmframvisning fant sted i Circus Variété, en av bygningene på Kristianias Tivoli, 6. april 1896. De ni filmene som sto på programmet i vårmånedene 1896 var de samme som tyskeren Max Skladanowsky selv hadde vist på varieteen Wintergarten i Berlin året før, verdens første kinoforestilling. Vi vet ikke om det var Skladanowsky selv som viste fram filmene. Skladanowsky hadde i perioden 1892-96 utvikla både et filmkamera og en filmframviser, «Bioscop».

Skladanowsky hadde ni korte filmer på programmet, hver varte under et minutt. Syv av filmene viste ulike varietenumre, blant disse forestilte en en boksende kenguru. I tillegg viste en av filmene en brytekamp, og til sist kom en film av Skladanowskybrødrene selv. Dagbladet hadde i januar skrevet om den private kinetoskopframvisninga, og beskrev også den offentlige bioscopforestillinga:

At forstørre Billederne og fremstille dem paa Lysskjærm er Cinematografens Arbejde, og det er dette man nu faar se paa Circus Variété. En italiensk Bondedans, udført af to Børn, ser man saa naturtro, som man kan ønske, ligesaa Reckgymnastikere, russisk Nationaldans osv. Skade at man ikke faar se norsk Dans, Hallingdans f.eks, eller norske scæner overhodet. Folk satt som slaaede af den megen Lighed med levende Mennesker. Enkelte troede endog at der var Personer bag Lysskjermen, som udførte bevegelserne.