Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m (→Gardsnavnet: presisering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 8: | Linje 8: | ||
| førstnevnt = 1669 (?) | | førstnevnt = 1669 (?) | ||
| ryddet = | | ryddet = | ||
| sted = | | sted = Sørbyen (Kirkeby) | ||
| kommune = Gjøvik | | kommune = Gjøvik | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] | ||
| gnr = 62 | | gnr = 62 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
Linje 33: | Linje 33: | ||
Lokalhistorikeren [[Lissie Norland]] mener at garden kan ha vært delt i to bruk alt i 1655. Det lar seg i hvert fall dokumentere at en sersjant Ulhus fikk bygsel på halve Kirkeby i 1723, og i 1746 fikk brukeren Lars Narvesen skjøte på denne delen av eiendommen. Nedre Kirkeby ble altså sjøleiergard, etter å ha vært [[krongods]]. | Lokalhistorikeren [[Lissie Norland]] mener at garden kan ha vært delt i to bruk alt i 1655. Det lar seg i hvert fall dokumentere at en sersjant Ulhus fikk bygsel på halve Kirkeby i 1723, og i 1746 fikk brukeren Lars Narvesen skjøte på denne delen av eiendommen. Nedre Kirkeby ble altså sjøleiergard, etter å ha vært [[krongods]]. | ||
Fra 1880-åra tilhørte garden familien Slettum. [[Andreas Slettum]] (1835-1902) var brennerimester på [[Holmen Brænderi]] og satt som ordfører i 1890. Sønnen hans, den driftige gardbrukeren [[Arne Slettum]] (1875-1939), dreiv Kirkeby fra 1902 til sin død i 1939. Han bygde nye hus, dreiv med heste- og griseoppdrett i stor stil og kjøpte inntil Øvre Kirkeby. Broren hans, dyrlegen [[Peder Slettum]] (1882-1947), testamenterte Kirkeby til Gjøvik og Vardal kommune. Hensikten hans med dette var at Kirkeby skulle bli bolig- og næringsområde i forbindelse med byutvidelse av Gjøvik. Husa ble revet rundt 1960, og hele eiendommen ble nedbygd. | Fra 1880-åra tilhørte garden familien Slettum. [[Andreas Slettum]] (1835-1902) var brennerimester på [[Holmen Brænderi]] og satt som ordfører i 1890. Sønnen hans, den driftige gardbrukeren [[Arne Slettum]] (1875-1939), dreiv Kirkeby fra 1902 til sin død i 1939. Han bygde nye hus, dreiv med heste- og griseoppdrett i stor stil og kjøpte inntil Øvre Kirkeby. Broren hans, dyrlegen [[Peder Slettum]] (1882-1947), testamenterte Kirkeby til Gjøvik og Vardal kommune. Hensikten hans med dette var at Kirkeby skulle bli bolig- og næringsområde i forbindelse med byutvidelse av Gjøvik. | ||
Slakter [[Aksel Onsrud]] brukte garden på 1950-tallet; han var sannsynligvis den siste som dreiv jordbruk på Kirkeby. Husa ble revet rundt 1960, og hele eiendommen ble nedbygd. | |||
== Øvre Kirkeby == | == Øvre Kirkeby == | ||
Linje 40: | Linje 42: | ||
I 1746 fikk Mads Jeppesen skjøte på Øvre Kirkeby, slik at også han ble sjøleier. I likhet med Nedre Kirkeby, og flere andre nabogarder, ble eiendommen seinere solgt til Gjøvik-borgere. I 1862 ble telegrafbestyrer [[Anders Jørgensen Veum]] eier av Øvre Kirkeby. Han eide garden til 1890, da han solgte den til [[Klaus Edvart Fjeld]]. | I 1746 fikk Mads Jeppesen skjøte på Øvre Kirkeby, slik at også han ble sjøleier. I likhet med Nedre Kirkeby, og flere andre nabogarder, ble eiendommen seinere solgt til Gjøvik-borgere. I 1862 ble telegrafbestyrer [[Anders Jørgensen Veum]] eier av Øvre Kirkeby. Han eide garden til 1890, da han solgte den til [[Klaus Edvart Fjeld]]. | ||
I 1900 kjøpte offiseren og den seinere stortingsmannen Alf Mjøen garden. Den politisk radikale Mjøen var tilhenger av småbrukerideen, og han solgte derfor fra flere bruk, det som skulle bli kalt [[Kirkebykolonien]]. De nye småbruka på 8-10 mål hver ble i hovedsak brutt opp i skogen på Øvre Kirkeby. I tillegg ble de to gamle husmannsplassene [[Brahus (Gjøvik)|Brahus]] og [[Kirkebybakken (Gjøvik)|Kirkebybakken]] fradelt som sjølstendige bruk. Mjøen solgte også fra reine villatomter og ferdigstilte hus, som den kjente [[Tårnvillaen]]. Resten av eiendommen ble som nevnt kjøpt av Arne Slettum på Nedre Kirkeby. | I 1900 kjøpte offiseren og den seinere stortingsmannen Alf Mjøen garden. Den politisk radikale Mjøen var tilhenger av småbrukerideen, og han solgte derfor fra flere bruk, det som skulle bli kalt [[Kirkebykolonien]]. De nye småbruka på 8-10 mål hver ble i hovedsak brutt opp i skogen på Øvre Kirkeby. I tillegg ble de to gamle husmannsplassene [[Brahus (Gjøvik)|Brahus]] og [[Kirkebybakken (Gjøvik)|Kirkebybakken]] fradelt som sjølstendige bruk. Mjøen solgte også fra reine villatomter og ferdigstilte hus, som den kjente [[Tårnvillaen (Gjøvik)|Tårnvillaen]]. Resten av eiendommen ble som nevnt kjøpt av Arne Slettum på Nedre Kirkeby. | ||
== Næringsområde == | == Næringsområde == | ||
Linje 58: | Linje 60: | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]] | [[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]] | ||
[[Kategori:Vardal]] | |||
{{bm}} |