Kirkegaden - matrikkelnummer 16 (Grimstad by)
| Kirkegaden - matrikkelnummer 16 | |
|---|---|
| Kommune: | Grimstad |
| Fylke: | Aust-Agder |
| Gammelt matrikkelnr.: | 16 |
Kirkegaden - matrikkelnummer 16 (Grimstad by) er en eiendom i Grimstad by. I denne artikkelen samler vi informasjon om eiendommen og om de som har levd der.
Gunder Tellefsen
Smedmester Gunder Tellefsen kjøper festebrev på tomten i 1834 fra Voss på nedre Bie. Den årlige avgift settes til 1 rd. Gunder Tellefsen var sønn av smedmester Tellef Gundersen og kona Kirsten Andersdatter.
Gunder var gift med Anne Susanne Terjesdatter. Hun er født i Fjære i 1798/99 og bodde lenge som enke hos sønnen. I 1866 var Gunder død og enken overdro eiendommen til sønnen, Tellef Gundersen.
Smedmester Gunder Tellefsen ble i 1837 valgt inn i Grimstads første bystyre.
Tellef Gundersen
Tellef Gundersen kjøper huset med grunnen, smien og løsøre fra moren for 600 spd i 1866.
Tellef Gundersen var født i Grimstad i 1830. I 1865 er han smed. Tellef var først gift med Inger Sophie Olsdatter. Hun døde senest 1865. Tellef var enkemann i 1865. Tellef giftet seg på nytt med Gunhild Marie Olsen, født 1847 i Kristiansand.
Tellef og Inger Sophie hadde:
- Anne Thomine Tellefsen, født i Grimstad i 1861. (Det kan være Anne Thomine som døpes 19/2/1862. Faren noteres som smed Tellef Syvertsen og hustru Inger Sophie Olsdatter, Grimstad.) [1]
Tellef og Gunnhild Marie hadde:
- Inger Sofie f 1868
- Gundine f 1869
- Olivia f 1871
- Anne Susanne f 1872
- Marie f 1874. Ugift kjolesyerske i 1900.
- Gunder f 1876. Skipstømmermann i 1900.
- Teresie Gunhilde f 1878
- Olivia f 1881
- Olaf f 1884. Handelsbetjent ved isenkramforretning i 1900.
I 1865 bor også Anne Susanne Torjusen i familien. Hun er født i Fjære i 1798 og omtales i 1865 som "moder". Hun er mor til Tellef, og bor også hos familien i 1875 og 1885. Hun døde i 1898.
Gunhilde Marie Olsen, født 1846 i Kristiansand er tjenestepike hos familien i 1865.
Husholdningen i 1865 [[1]], 1875 [[2]], 1885 [[3]], 1900 [[4]].
Tobias Olsen
Tobias Olsen kjøper eiendommen fra Tellef Gundersen i 1905 for kr 2500.-
Den gamle smia i Kirkebakken
Grimstad Adressetidende omtaler smia i 1957[2]:
"Den gamle smia i Kirkebakken kan bli et verdifullt kulturminne. Den bør settes i stand som den opprinnelig var, sier Tellef Bie Gundersen, som gjerne vil påta seg å gjøre det.
Den gamle smia i Kirkebakken er en liten perle i den pittoreske bebyggelsen i Grimstad. Med sine rørende skjeve linjer og sine små værslitte vegger ligger den som et minne fra en vunnen tid kloss i moderne asfaltgate og tilfluktsrom med ståldører. Den er et av byens eldste hus. og her har faste hammerslag fått ambolten til å klinge i mange generasjoner. Men nå er den lite påaktet. — Hvorfor ikke sette den i stand som den en gang var og bringe alt det gamle, interessante smieutstyret på plass? Det kunne bli et helt lite museum og et verdifullt kulturminne for byen.
Det er Tellef Bie Gundersen som bringer spørsmålet på bane. — På loftet i smia ligger visstnok en mengde gamle ting, sier han, og selv har jeg atskillig gammelt smedverktøy. Jeg synes det ville være svært gildt om vi kunne få sakene på plass i smia, og jeg skal gjerne påta meg å gjøre det, hvis det blir aktuelt. Jeg tror det kunne ha stor interesse å få et slikt minne om tidligere tiders håndverksvirksomhet i Grimstad.
Tellef Bie Gundersen har sin arbeidsplass blant sveiseapparater og moderne verkstedutstyr på Sørlandets tekn. fagskole, men etter familietradisjonen skulle han selv stått ved ambolten i smia i Kirkebakken. Der har hans forfedre virket for ham. Tellef Gundersen, Gunder Tellefsen osv., i mange ledd. — Vi synes det kan være morsomt å ta med her noen linjer av en artikkel som Bie Gundersen skrev i et av Byselskapets medlemshefter:
"Bestefar var kleinsmed og drev som lasesmed. bl. a. smidde han for staten, brennjern som besto av Norges løve. kommerselester som de brente inn i lukekarmene på skutene. Den dag i dag står alle disse merkene på bjelkene i smia, og en mengde hull etter skipsnaverne som også ble smidd der.
Av hva jeg er blitt fortalt av folk som husker litt til det, har jeg fått greie på at de var flinke smeder alle. Det er også blitt meg fortalt at den gang engelskmannen var inne nå fjorden og ville seile gjennom Vikkilen, kom det en kanonkule som gikk tvers gjennom tippoldemors kjørt og inn i smieveggen — elet var stort skjørt de hadde i den tid, så for den saks skyld kan det være noe i dette. Personlig har jeg aldri sett kula, men hull er det massevis av.»
Det er tydelig at den gamle smia har sin beretning å fortelle en beretning som det kan være nyttig for kommende slekter å lytte til. Tellef Bie Gundersens idé om å foreta en «restaurering» I burde vekke interesse, for det skulle være både enkelt og billig å fa den realisert.
Et lite poeng er det for øvrig at smia ligger like ved den nye trapn opp til parkanlegget på Kireheia. Etter hvert som trafikken denne veien øker, vil nok smia bli mer lagt merke til, og som «museum» ville den være et morsomt lite tillegg til det vakre parkanlegget."
Referanser
- ↑ SAK, Fjære sokneprestkontor, F/Fb/L0008: Klokkerbok nr. B 8, 1854-1867, s. 163 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070525350012
- ↑ Grimstad adressetidende 26/11/1957
| Tomtene | Kildene | Oversiktskart 1890 | NB! Les innledningssiden: Tomter og folk i gamle Grimstad! |