Kirkegaden - matrikkelnummer 16 (Grimstad by)

Kirkegaden - matrikkelnummer 16
Kommune:	Grimstad
Fylke:	Aust-Agder
Gammelt matrikkelnr.:	16

Kirkegaden - matrikkelnummer 16 (Grimstad by) er en eiendom i Grimstad by. I denne artikkelen samler vi informasjon om eiendommen og om de som har levd der.

Huset omtales ofte som Smedens hus.

Gunder Tellefsen

Smedmester Gunder Tellefsen kjøper festebrev på tomten i 1834 fra Voss på nedre Bie. Den årlige avgift settes til 1 rd. Gunder Tellefsen var sønn av smedmester Tellef Gundersen og kona Kirsten Andersdatter.

Gunder var gift med Anne Susanne Terjesdatter. Hun er født i Fjære i 1798/99 og bodde lenge som enke hos sønnen. I 1866 var Gunder død og enken overdro eiendommen til sønnen, Tellef Gundersen.

Smedmester Gunder Tellefsen ble i 1837 valgt inn i Grimstads første bystyre.

Tellef Gundersen

Tellef Gundersen kjøper huset med grunnen, smien og løsøre fra moren for 600 spd i 1866.

Tellef Gundersen var født i Grimstad i 1830. I 1865 er han smed. (Tellef var først gift med Inger Sophie Olsdatter. Hun døde senest 1865.?) Tellef var enkemann i 1865. Tellef giftet seg på nytt med Gunhild Marie Olsen, født 1847 i Kristiansand. Gunnhild Marie døde 58 år gammel, 19/12 1905.

Tellef og (Inger Sophie?) hadde:

• Anne Thomine Tellefsen, født i Grimstad i 1861. (Det kan være Anne Thomine som døpes 19/2/1862. Faren noteres som smed Tellef Syvertsen og hustru Inger Sophie Olsdatter, Grimstad.)

Tellef og Gunnhild Marie hadde:

• Inger Sofie f 1868
• Gundine f 1869
• Olivia f 1871
• Anne Susanne f 1872
• Marie f 1874. Ugift kjolesyerske i 1900.
• Gunder f 1876. Skipstømmermann i 1900. Gunder døde 23/12 1904, 28 år gammel.
• Teresie Gunhilde f 1878
• Olivia f 1881
• Olaf f 1884. Handelsbetjent ved isenkramforretning i 1900.

I 1865 bor også Anne Susanne Torjusen i familien. Hun er født i Fjære i 1798 og omtales i 1865 som "moder". Hun er mor til Tellef, og bor også hos familien i 1875 og 1885. Hun døde i 1898.

Gunhilde Marie Olsen, født 1846 i Kristiansand er tjenestepike hos familien i 1865. Kanskje dette ble Tellefs neste kone?

Smed Tellef Gundersen dør 77 år gammel i 1908.

Husholdningen i 1865 [[1]], 1875 [[2]], 1885 [[3]], 1900 [[4]].

Tobias Olsen

Tobias Olsen kjøper eiendommen fra Tellef Gundersen i 1905 for kr 2500.- Tobias Olsen var gift med Therese Gundersen.

Tobias var født i 1875 og døde 8/4 1945.

Tobias og Therese hadde:

• Randi
• Gudrun

Minneord 1945

"Inkassator Tobias Olsen død. Det var med vemod en mottok budskapet om at inkassator ved Elektrisitetsverket i Grimstad, Tonbias Olsen, var avgått ved døden søndag, uten forutgående sykdom. Han ville ha blitt 70 år 14. mai.

Tobias Olsen var født i Grimstad. Han seilte som stuert i mange år, men slo seg seinere til ro på hjemstedet. Han var i 14 år ansatt hos trelasthandler Hans Hanssen, men fikk for 11 år siden post som innkassator ved Elektrisitetsverket i Grimstad. Og det er fra dette tidsrom av hans liv at folk kjenner best. Ikke nok med at Elektrisitetsverkets kontor satt han høyt p. gr. av hans bunnhederlighet og nøyaktighet på de felter som var ham betrodd, men også strømabonnentene som han stadig kom i berøring med ble overmåte gla i ham. Han var sjelden i sin måte å være på, høflig og korrekt, og hadde alltid et vennlig ord til overs. For sine nærmeste var han omsorgsfull og kjærlig, en prektig mann og en god far, som gikk helt opp i det som angikk hjemmet.

Tobias Olsens store interesse utenom arbeidet var det kristelige liv, og da især Indremisjonsarbeidet. Han var en flittig gjest i kirken, og i Bedehuset hadde han sin faste plass. Han var en oppriktig og god kristen i hvem det ikke fantes svik. Hans ettermæle er da også det aller beste."

John Karenius Johnsen Eskedal

I en liten annonse i Adressa 29/4 1909 heter det: "Den af John Eskedal benyttede Smedje er tilleie. Tobias Olsen, Kirkegaden."

Eva L. Evertsen forteller om sin oldefar:

"Min oldefar, John Karenius Johnsen (fra Stykkene, Austre Moland, dvs. Lillesand, kjøpte senere gården Monen på Vestre Eskedal, Grimstad) drev denne smia en stund. Han var en dyktig smed og har bl. a laget det flotte smijernsgelenderet opp til den tidligere restauranten Villa Ernst i Grimstad, ved Arendalsveien. Smijernsgjerdet opp til Villa Ernst ble fjernet da området etter hvert ble utbygd med flere boliger.

John Karenius Johnsen levde fra 21. apr 1864 til 6. feb 1941( ble 76 år). John Karenius Johnsen, smeden, var gift med Ingeborg Louise (født Carlsdatter, fra Messel, Froland).

De fikk barna:

• Kassandra Karine (gift Johansen)
• Kristine Andrea (gift Andersen)
• Klara Louise (gift Bergquist)
• Karl Johan Johnsen
• John Lovius Johnsen (min farfar)
• Ole Johan Johnsen
• Peder Eskedal
• Mathilde Serine (gift Dahlin)
• Daniel Elias Martinius Johnsen
• Ingvald Gunerius Eskedal.

Her er foto fra 1903 av smeden John Karenius Johnsen (som også tok etternavnet Eskedal etter at han hadde kjøpt gården Monen, gårdsnr. 24, bruksnr. 27 på Vestre Eskedal, tidligere Fjære kommune i Grimstad), stående bak sin kone, med 9 av deres barn. Nr 10, Ingvald Gunerius Eskedal ble født i 1905. - Det er ukjent hvilke årstall han drev smia i Kirkebakken, da han også jobbet 2 kortere perioder i Amerika, bl.a med snekkerarbeid. John Karenius Johnsen var båtbygger (bl.a. i Vikkilen) og gårdbruker i tillegg til å være smed.

John Karenius Johnsens søster, Emma Ehn drev for øvrig "spiseri" og overnatting i Juskestredet, Grimstad."

• 

  John Karenius Johnsen Eskedal og kona Ingeborg Lousie Carlsdatter Messel (Foto fra Eva L. Evertsen)

• 

  John Karenius Johnsen Eskedal (Foto fra Eva L. Evertsen)

• 

  John og Ingeborg med barna. (Foto fra Eva L. Evertsen)

Selskapet for Grimstad bys vel

Byselskapet eide huset noen år.

Tone Elisabeth Flovik

Tone Elisabeth Flovik bor i huset i 1995. Hun får da bygningsvernprisen for sitt arbeid med restaurering av Smedens hus i Kirkegaten.

I anledning Bygningsvernprisen forteller hun litt om huset:

"INNHOLDSRIKT Det lille huset nederst i Kirkebakken ser nesten ut som et dukkehus. Grunnflaten er ikke mer enn 60 kvadratmeter, men det er innholdsrike kvadratmetre. - Jeg har fått to stuer, kjøkken, et moderne og godt bad, samt tre soverom på loftet. I tillegg har jeg også en bod til sykler og redskap, pluss kjeller under halve huset, forteller Tone Elisabet. Vi befinner oss på kjøkkenet, så absolutt et en-mannskjøkken. Knøtt lite, men her er alt man trenger. En stor grue tar hele den ene veggen, og i den er det også en bakerovn.

- Bakerovnen visste jeg ikke om, det var en ekstra bonus, sier Tone Elisabet.

FREDET Kirkegaten 6 er oppført rundt 1750. Det er nabohus til smia i Kirkegaten, og i en gammel branntakst er disse to husene beskrevet sammen. I et skjøte fra 1833, fra grunneier til husets eier, smedmester Gunder Tellefsen, står det at leien av grunnen koster én spesidaler, som skal betales julaften hvert år. Videre er det en klausul om at man ikke har lov til å innlosjere fremmede uten grunneiers samtykke, heller ikke «holde noget slags Dansehus, Drikkehus eller anden foruroligende samkvem, stridende mot Politiets ordninger».

Gudrun Olsen var den siste som bodde her. Da hun døde, kjøpte Selskapet for Grimstad bys vel huset og eide det noen år, før Tone Elisabet, som var på husjakt, fikk høre om det ved en tilfeldighet.

- Jeg kjøpte det i november 1993. Huset var fredet, og måtte gjennomgå en fullstendig rehabilitering.

HUSET ER BYGD l TØMMER, store flotte bjelker som nå kommer til sin rett. Noen mener at huset opprinnelig kan hå stått på en av øyene utenfor Grimstad, og være bygd av blant annet drivtømmer. Dette er ikke bekreftet, men Tone Elisabet er veldig interessert om noen skulle ha noen opplysninger om husets historie."

Den gamle smia i Kirkebakken

Grimstad Adressetidende omtaler smia i 1957:

"Den gamle smia i Kirkebakken kan bli et verdifullt kulturminne. Den bør settes i stand som den opprinnelig var, sier Tellef Bie Gundersen, som gjerne vil påta seg å gjøre det.

Den gamle smia i Kirkebakken er en liten perle i den pittoreske bebyggelsen i Grimstad. Med sine rørende skjeve linjer og sine små værslitte vegger ligger den som et minne fra en vunnen tid kloss i moderne asfaltgate og tilfluktsrom med ståldører. Den er et av byens eldste hus. og her har faste hammerslag fått ambolten til å klinge i mange generasjoner. Men nå er den lite påaktet. — Hvorfor ikke sette den i stand som den en gang var og bringe alt det gamle, interessante smieutstyret på plass? Det kunne bli et helt lite museum og et verdifullt kulturminne for byen.

Det er Tellef Bie Gundersen som bringer spørsmålet på bane. — På loftet i smia ligger visstnok en mengde gamle ting, sier han, og selv har jeg atskillig gammelt smedverktøy. Jeg synes det ville være svært gildt om vi kunne få sakene på plass i smia, og jeg skal gjerne påta meg å gjøre det, hvis det blir aktuelt. Jeg tror det kunne ha stor interesse å få et slikt minne om tidligere tiders håndverksvirksomhet i Grimstad.

Tellef Bie Gundersen har sin arbeidsplass blant sveiseapparater og moderne verkstedutstyr på Sørlandets tekn. fagskole, men etter familietradisjonen skulle han selv stått ved ambolten i smia i Kirkebakken. Der har hans forfedre virket for ham. Tellef Gundersen, Gunder Tellefsen osv., i mange ledd. — Vi synes det kan være morsomt å ta med her noen linjer av en artikkel som Bie Gundersen skrev i et av Byselskapets medlemshefter:

"Bestefar var kleinsmed og drev som lasesmed. bl. a. smidde han for staten, brennjern som besto av Norges løve. kommerselester som de brente inn i lukekarmene på skutene. Den dag i dag står alle disse merkene på bjelkene i smia, og en mengde hull etter skipsnaverne som også ble smidd der.

Av hva jeg er blitt fortalt av folk som husker litt til det, har jeg fått greie på at de var flinke smeder alle. Det er også blitt meg fortalt at den gang engelskmannen var inne nå fjorden og ville seile gjennom Vikkilen, kom det en kanonkule som gikk tvers gjennom tippoldemors kjørt og inn i smieveggen — elet var stort skjørt de hadde i den tid, så for den saks skyld kan det være noe i dette. Personlig har jeg aldri sett kula, men hull er det massevis av.»

Det er tydelig at den gamle smia har sin beretning å fortelle en beretning som det kan være nyttig for kommende slekter å lytte til. Tellef Bie Gundersens idé om å foreta en «restaurering» I burde vekke interesse, for det skulle være både enkelt og billig å fa den realisert.

Et lite poeng er det for øvrig at smia ligger like ved den nye trapn opp til parkanlegget på Kireheia. Etter hvert som trafikken denne veien øker, vil nok smia bli mer lagt merke til, og som «museum» ville den være et morsomt lite tillegg til det vakre parkanlegget."

Referanser

---

| Tomtene | Kildene | Oversiktskart 1890 | NB! Les innledningssiden: Tomter og folk i gamle Grimstad! |

---