Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Ettermæle
| (14 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kirsten Flagstad.jpg|Kirsten Flagstad som på dette tidspunktet | <onlyinclude>{{thumb|Kirsten Flagstad.jpg|Kirsten Flagstad som på dette tidspunktet allerede var en merittert operasanger.|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]|1924}} | ||
'''[[Kirsten Flagstad|Kirsten Malfrid Flagstad]]''' (født [[12. juli]] [[1895]] i [[Hamar]], død [[7. desember]] [[1962]] i [[Oslo]]) var en operasanger med stemmeleie i sopran og var en av [[Operahistorie i Norge|1900-tallets fremste opera- og konsertsangere]] i en internasjonal målstokk, omtalt av ''Encyclopædia Britannica'' som 1900-tallets største Wagner-sopraner. Hun debuterte bare 18 år gammel i 1913 på [[Nationaltheatret]] og gjorde først opera- og operettekarriere i Oslo. I 1935 fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd på Metropolitan-operaen i New York. I 1958 ble hun [[Den Norske Opera]]s første sjef, hvor hun også var inne med egne midler og ga denne en internasjonal interesse og prestisje som den vanskelig ville ha fått uten henne. | '''[[Kirsten Flagstad|Kirsten Malfrid Flagstad]]''' (født [[12. juli]] [[1895]] i [[Hamar]], død [[7. desember]] [[1962]] i [[Oslo]]) var en operasanger med stemmeleie i sopran og var en av [[Operahistorie i Norge|1900-tallets fremste opera- og konsertsangere]] i en internasjonal målstokk, omtalt av ''Encyclopædia Britannica'' som 1900-tallets største Wagner-sopraner. Hun debuterte bare 18 år gammel i 1913 på [[Nationaltheatret]] og gjorde først opera- og operettekarriere i Oslo. I 1935 fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd på Metropolitan-operaen i New York. I 1958 ble hun [[Den Norske Opera]]s første sjef, hvor hun også var inne med egne midler og ga denne en internasjonal interesse og prestisje som den vanskelig ville ha fått uten henne.</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
{{thumb|Flagstad Strandstuen.png|Kirsten Flagstads familie på hennes fødested Strandstuen i Hamar, året før hun ble født. Fra venstre: farmoren Anne Kirstine Vad (gift med Ole M. Flagstad), hushjelpen, moren Marie Flagstad, f. Nielsen Johnsrud (1871–1958), farfaren, [[børsemaker]] Ole M. Flagstad, faren Michael Flagstad (1869–1930). Foran: oldemoren Olea Olsdatter Valsig (mor til Ole M. Flagstad).|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]|1894}} | {{thumb|Flagstad Strandstuen.png|Kirsten Flagstads familie på hennes fødested Strandstuen i Hamar, året før hun ble født. Fra venstre: farmoren Anne Kirstine Vad (gift med Ole M. Flagstad), hushjelpen, moren Marie Flagstad, f. Nielsen Johnsrud (1871–1958), farfaren, [[børsemaker]] Ole M. Flagstad, faren Michael Flagstad (1869–1930). Foran: oldemoren Olea Olsdatter Valsig (mor til Ole M. Flagstad).|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]|1894}} | ||
Hun ble født i farens barndomshjem Strandstuen (Strandstua) i [[Kirkegata (Hamar)|Kirkegata]] 11 på Hamar, som datter av fiolinist [[Michael Flagstad]] (1869–1930) og pianist [[Marie Flagstad (1871–1958)|Marie Nielsen Johnsrud]] (1871–1958). Slektsnavnet Flagstad kom fra garden [[Østre Flagstad (Vang gnr. 28)|Østre Flagstad]] i [[Vang kommune (Hedmark)|Vang]], der Kirstens oldefar [[Michel Olsen Flagstad]] ble født i 1798. Fra 1848 bodde familien i Strandstuen, som var et av de fem husene som fantes innen Hamar bys område da den fikk kjøpstadsstatus i 1849.<ref>Kristoffersen, Inger Johanne: «Kirsten Flagstad ‒ med røtter i Vang», i ''[[Minner ifrå Vang]]'', 2013.</ref> | |||
Kirsten Flagstad bodde aldri på Hamar, foreldrene hadde etablert seg i [[Kristiania]] hvor faren var fiolinist, dirigent og etter hvert stortingsstenograf i tillegg til musikkvirksomheten for å sikre en mer stabil inntekt som familiefar, og moren var pianist og repetitør. Den vanskelige økonomiske situasjonen for musikere gjorde imidlertid at de midlertidig bodde hos hans foreldre mens moren var gravid og skulle føde. | |||
Noen måneder etter Kirstens fødsel, og dåp i [[Hamar domkirke]], flyttet familien tilbake til Kristiania i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 6. Da Kirsten var tre år gammel fikk hun broren Ole og familien måtte flytte til en større bolig i [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]] 6b som er en del av bygningskomplekset [[Victoria terrasse]]. | Noen måneder etter Kirstens fødsel, og dåp i [[Hamar domkirke]], flyttet familien tilbake til Kristiania i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 6. Da Kirsten var tre år gammel fikk hun broren Ole og familien måtte flytte til en større bolig i [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]] 6b som er en del av bygningskomplekset [[Victoria terrasse]]. | ||
I 1901 fikk familien Flagstad, sammen med | I 1901 fikk familien Flagstad, sammen med to andre musikerfamilier, skjøte på en tomt ved [[Vinderen stasjon]] i [[Aker herred|Aker]]. Her bygde hver familie hvert sitt hus, ferdigstilt i 1902 og de tre musikerhusene ble på folkemunne kalt «de tre musikanter». I 1906 fikk veien navnet [[Ivar Aasens vei (Oslo)|Ivar Aasens vei]] og familien Flagstad adresse til nr 31. Her vokste Kirsten Flagstad opp som den eldste av fire søsken: brødrene Ole som ble cellist, Lasse som ble ble pianist og dirigent og søsteren Karen-Marie som ble operasanger. | ||
== Musikkopplæring == | == Musikkopplæring == | ||
Moren ga den unge Kirsten pianotimer, fra hun var syv år hadde hun også Martin Ursin som lærer. På 10-årsdagen fikk hun notene til Richard Wagners ''Lohengrin'' og hun lærte seg både rollefiguren Elsa von Brabants sopranpartier og også de øvrige sangpartiene, slik at hun sang mens hun spilte. | Moren ga den unge Kirsten pianotimer, fra hun var syv år hadde hun også Martin Ursin som lærer. På 10-årsdagen fikk hun notene til Richard Wagners ''Lohengrin'' og hun lærte seg både rollefiguren Elsa von Brabants sopranpartier og også de øvrige sangpartiene, slik at hun sang mens hun spilte. | ||
Mens hun gikk på gymnaset i årene 1911 til 1913 var hun en målbevisst sangelev hos sangpedagogen og venn av familien Ellen Schytte-Jacobsen (1876-1959) etter at Schytte-Jacobsen hadde hørt henne synge i sitt eget konfirmasjonsselskap. Deretter gikk hun fram til 1916 i undervisning hos bassen og sangpedagogen Albert Westwang (1885-1957), som lærte henne en fremragende pusteteknikk. | Mens hun gikk på gymnaset i årene 1911 til 1913, var hun en målbevisst sangelev hos sangpedagogen og venn av familien Ellen Schytte-Jacobsen (1876-1959) etter at Schytte-Jacobsen hadde hørt henne synge i sitt eget konfirmasjonsselskap. Deretter gikk hun fram til 1916 i undervisning hos bassen og sangpedagogen Albert Westwang (1885-1957), som lærte henne en fremragende pusteteknikk. | ||
Det ble deretter bestemt at hun skulle gå til undervisning hos den kjente svenske legen og musikkpedagogen Gillis Waldemar Bratt (1870–1925) i Stockholm. Denne undervisningen ble betalt av en anonym mesen, og det var hos Bratt og hans norske assistent Haldis Ingebjart Isene (1891-1978) i årene 1916 til 1918 at hennes potensial som sanger ble utløst. | Det ble deretter bestemt at hun skulle gå til undervisning hos den kjente svenske legen og musikkpedagogen Gillis Waldemar Bratt (1870–1925) i Stockholm. Denne undervisningen ble betalt av en anonym mesen, og det var hos Bratt og hans norske assistent Haldis Ingebjart Isene (1891-1978) i årene 1916 til 1918 at hennes potensial som sanger ble utløst. | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
I årene fra 1922 til 1924 var hun ved operetteteateret [[Mayol]] i [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfundets]] tidligere lokaler i [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgaten]] 26, hvor hun særlig hadde stor suksess som «Odette Darimonde» i Emmerich Kálmáns operette ''Bajaderen'' hvor hun sang og danset sin «indiske tempeldans» gjennom 141 forestillinger etter rolledebuten 30. september 1923. Også [[Ola Isene]] medvirket i denne produksjonen. | I årene fra 1922 til 1924 var hun ved operetteteateret [[Mayol]] i [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfundets]] tidligere lokaler i [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgaten]] 26, hvor hun særlig hadde stor suksess som «Odette Darimonde» i Emmerich Kálmáns operette ''Bajaderen'' hvor hun sang og danset sin «indiske tempeldans» gjennom 141 forestillinger etter rolledebuten 30. september 1923. Også [[Ola Isene]] medvirket i denne produksjonen. | ||
Deretter var hun fra 1924 fram til 1927 tilbake på [[Casino Teater|Casino]] som hadde overtatt lokalene etter Opera Comique i [[ | Deretter var hun fra 1924 fram til 1927 tilbake på [[Casino Teater|Casino]] som hadde overtatt lokalene etter Opera Comique i [[Filmteaterbygningen|Stortingsgaten 16]]. | ||
I årene 1928 til 1930 hadde hun stor suksess ved Stora Teatern i [[Göteborg]], blant annet i tittelrollene i operaene ''Aïda'' og ''Tosca''. I 1929 opptrådte hun på Nationaltheatret med sin første Wagner-rolle som «Elsa» i ''Lohengrin'', som hun hadde fått notene til allerede til sin 10 årsdag. | I årene 1928 til 1930 hadde hun stor suksess ved Stora Teatern i [[Göteborg]], blant annet i tittelrollene i operaene ''Aïda'' og ''Tosca''. I 1929 opptrådte hun på Nationaltheatret med sin første Wagner-rolle som «Elsa» i ''Lohengrin'', som hun hadde fått notene til allerede til sin 10 årsdag. | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
=== Metropolitan i New York === | === Metropolitan i New York === | ||
{{thumb|Kirsten Flagstad medaljerminiatyrer.jpg|Miniatyrene til Flagstads ordenstegn. Fra venstre (etter rang) [[St. Olavs Orden]], [[Kongens fortjenstmedalje|Kongens fortjenstmedalje i gull]], [[St. Olavsmedaljen]], ukjent.|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]}} | {{thumb|Kirsten Flagstad medaljerminiatyrer.jpg|Miniatyrene til Flagstads ordenstegn. Fra venstre (etter rang) [[St. Olavs Orden]], [[Kongens fortjenstmedalje|Kongens fortjenstmedalje i gull]], [[St. Olavsmedaljen]], ukjent.|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]}} | ||
{{thumb|Kirsten Flagstad Frogner stadion.png|Kirsten Flagstads utekonsert på [[Frogner stadion]] sommeren 1937.|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]|1937}} | |||
Etter å ha vært engasjert ved Wagnerfestspillene i Bayreuth i [[Bayern]] i 1933/1934, fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd i rollen som «Sieglinde» i Richard Wagners ''Valkyrien'' på Metropolitan Opera i [[New York]] med premiere 2. februar 1935. | Etter å ha vært engasjert ved Wagnerfestspillene i Bayreuth i [[Bayern]] i 1933/1934, fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd i rollen som «Sieglinde» i Richard Wagners ''Valkyrien'' på Metropolitan Opera i [[New York]] med premiere 2. februar 1935. | ||
| Linje 60: | Linje 61: | ||
I 1937 oppsto det en pinlig diplomatisk situasjon da den norske ambassadøren [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)|Wilhelm Morgenstierne]] ikke slapp inn i garderoben hennes under en konsertpause, da hun hadde halsinfeksjon og feber. Etter krigen henstilte Morgenstierne til Utenriksdepartementet om å forhindre at Flagstad kom tilbake til USA. | I 1937 oppsto det en pinlig diplomatisk situasjon da den norske ambassadøren [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)|Wilhelm Morgenstierne]] ikke slapp inn i garderoben hennes under en konsertpause, da hun hadde halsinfeksjon og feber. Etter krigen henstilte Morgenstierne til Utenriksdepartementet om å forhindre at Flagstad kom tilbake til USA. | ||
7. juli 1937 samlet hun 15 000 tilhørere på en utendørskonsert på [[Frogner stadion]]. Dirigent var hennes bror Ole Flagstad, og blant de tilstedeværende var kong [[Haakon VII|Haakon]] og dronning [[Maud av Norge|Maud]]. I august 1940 holdt hun en utendørskonsert i Grant Park i Chicago som i følge avisene trakk rundt 200 000 tilskuere, noe som skal være en verdensrekord. | |||
Hun var engasjert ved Metropolitan frem til 1941, som oftest i partnerskap med den danske tenoren Lauritz Melchior, og disse årene regnes som en Wagner-gullalder. Hun var i denne perioden en verdensberømt dramatisk sopran, og hennes tidligere omfattende opera- og operetteroller ble skåret ned til en håndfull av Wagners heltinner, til tittelrollene i Ludwig van Beethovens ''Fidelio'', Christoph Willibald Glucks ''Alceste'' og «Rezia» i Carl Maria von Webers ''Oberon'', og mange år senere, som avslutning på karrieren, «Dido» i Henry Purcells opera ''Dido og Aeneas'', samt at hun studerte «Fricka» i ''Rhingullet'' for den første komplette studioinnspillingen av Wagners ''Nibelungenringen''. | Hun var engasjert ved Metropolitan frem til 1941, som oftest i partnerskap med den danske tenoren Lauritz Melchior, og disse årene regnes som en Wagner-gullalder. Hun var i denne perioden en verdensberømt dramatisk sopran, og hennes tidligere omfattende opera- og operetteroller ble skåret ned til en håndfull av Wagners heltinner, til tittelrollene i Ludwig van Beethovens ''Fidelio'', Christoph Willibald Glucks ''Alceste'' og «Rezia» i Carl Maria von Webers ''Oberon'', og mange år senere, som avslutning på karrieren, «Dido» i Henry Purcells opera ''Dido og Aeneas'', samt at hun studerte «Fricka» i ''Rhingullet'' for den første komplette studioinnspillingen av Wagners ''Nibelungenringen''. | ||
| Linje 107: | Linje 110: | ||
Kirsten Flagstad rollebilde.png|Flagstad som «Germaine» i operetten ''Les cloches de Corneville'' (Cornevilles klokker) av Robert Planquettes på Nationaltheatret, rolledebut 12. september 1914.{{byline|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]|1914}} | Kirsten Flagstad rollebilde.png|Flagstad som «Germaine» i operetten ''Les cloches de Corneville'' (Cornevilles klokker) av Robert Planquettes på Nationaltheatret, rolledebut 12. september 1914.{{byline|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]|1914}} | ||
Kirsten Flagstad pengeseddel.png|Kirsten Flagstad på 100-kronerseddelen.{{byline|Kulturnett Aust-Agder}} | Kirsten Flagstad pengeseddel.png|Kirsten Flagstad på 100-kronerseddelen.{{byline|Kulturnett Aust-Agder}} | ||
Per Krohg Kirsten Flagstad som Isolde.png|[[Per Krohg]]s maleri av Flagstad som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961). Bildet henger i dag i [[Den norske opera & ballett]].{{byline|[[Kirsten Flagstad Museum]]|1961}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 121: | Linje 125: | ||
Statuen står nå på [[Kirsten Flagstads plass]] utenfor operahuset i [[Bjørvika]], som var en nyanlagt plass som fikk navn etter henne og ble åpnet 11. april 2008, dagen før operahusets åpning. | Statuen står nå på [[Kirsten Flagstads plass]] utenfor operahuset i [[Bjørvika]], som var en nyanlagt plass som fikk navn etter henne og ble åpnet 11. april 2008, dagen før operahusets åpning. | ||
Følgende veier er også oppkalt etter henne: [[Kirsten Flagstads veg (Hamar)|Kirsten Flagstads veg]] på Hamar, [[Kirsten Flagstads vei (Bergen)|Kirsten Flagstads vei]] i [[ | Følgende veier er også oppkalt etter henne: [[Kirsten Flagstads veg (Hamar)|Kirsten Flagstads veg]] på Hamar, [[Kirsten Flagstads vei (Bergen)|Kirsten Flagstads vei]] i [[Bergen]] og [[Kirsten Flagstads vei (Kristiansand)|Kirsten Flagstads vei]] i [[Kristiansand]]. | ||
[[Kirsten Flagstad Museum]] i hennes fødested Strandstuen på Hamar åpnet for publikum i 1985, og den offisielle åpningen ble foretatt på hennes 90-årsdag 12. juli 1985. Foran inngangen er det sokkel med en byste av henne, også denne utført av Joseph Grimeland, avduket ved åpningen. | [[Kirsten Flagstad Museum]] i hennes fødested Strandstuen på Hamar åpnet for publikum i 1985, og den offisielle åpningen ble foretatt på hennes 90-årsdag 12. juli 1985. Foran inngangen er det sokkel med en byste av henne, også denne utført av Joseph Grimeland, avduket ved åpningen. | ||
Storsalen i [[Hamar kulturhus]], som hadde offisiell åpning 14. mars 2014 heter Kirsten Flagstad-salen. | Storsalen i [[Hamar kulturhus]], som hadde offisiell åpning 14. mars 2014, heter Kirsten Flagstad-salen. | ||
I utlandet har hun fått en stjerne med sitt navn på Hollywood Walk of Fame, som eneste norske sammen med [[Sonja Henie]]. Hun er som eneste nordmann blitt æret med minneplakett i Metropolitan Opera House samt i Carnegie Hall i New York. 50 år etter hennes debut på Metropolitan, ble det i 1985 avviklet et symposium til ære for henne i New York. | I utlandet har hun fått en stjerne med sitt navn på Hollywood Walk of Fame, som eneste norske sammen med [[Sonja Henie]]. Hun er som eneste nordmann blitt æret med minneplakett i Metropolitan Opera House samt i Carnegie Hall i New York. 50 år etter hennes debut på Metropolitan, ble det i 1985 avviklet et symposium til ære for henne i New York. | ||
Etter sin død ble hun etter eget ønske gravlagt i umerket grav i minnelunden på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. | Etter sin død ble hun etter eget ønske gravlagt i umerket grav i minnelunden på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. | ||
== Referanser == | |||
{{reflist}} | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
{{thumb|Kirsten Flagstad Museum Hamar.jpg|Kirsten Flagstad Museum holder til i fødestedet hennes rett nedenfor [[Hamar domkirke]].|[[Bruker: Kallrustad|Trond Nygård]]|2020}} | |||
* [https://www.britannica.com/biography/Kirsten-Flagstad Kirsten Flagstad] hos ''Encyclopædia Britannica'' | * [https://www.britannica.com/biography/Kirsten-Flagstad Kirsten Flagstad] hos ''Encyclopædia Britannica'' | ||
* [https://nbl.snl.no/Kirsten_Flagstad Kirsten Flagstad] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | * [https://nbl.snl.no/Kirsten_Flagstad Kirsten Flagstad] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
| Linje 145: | Linje 154: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* Inger Johanne Kristoffersen: «Kirsten Flagstad ‒ med røtter i Vang», i ''[[Minner ifrå Vang]], 2013. | |||
* Ingeborg Solbrekken: ''Stemmen''. Kirsten Flagstad. Verdensstjerne og syndebukk (2003) ISBN 978-82-47602-70-6 | * Ingeborg Solbrekken: ''Stemmen''. Kirsten Flagstad. Verdensstjerne og syndebukk (2003) ISBN 978-82-47602-70-6 | ||
* Ingeborg Solbrekken: ''Galskap og rettergang''. Landssviksaken mot Kirsten Flagstad og Henry Johansen (2007) ISBN 978-82-75960-83-0 – utgangspunkt for dokumentarfilmen «Kirsten Flagstads plass». | * Ingeborg Solbrekken: ''Galskap og rettergang''. Landssviksaken mot Kirsten Flagstad og Henry Johansen (2007) ISBN 978-82-75960-83-0 – utgangspunkt for dokumentarfilmen «Kirsten Flagstads plass». | ||
* Ingeborg Solbrekken: ''Konspirasjonen mot Kirsten Flagstad''. Den norske stats forfølgelse av en verdensstjerne (2016) ISBN 978-82-92845-10-3 | * Ingeborg Solbrekken: ''Konspirasjonen mot Kirsten Flagstad''. Den norske stats forfølgelse av en verdensstjerne (2016) ISBN 978-82-92845-10-3 | ||
* Eystein Sandvik: [https://www.nrk.no/kultur/xl/kirsten-flagstad_-musikken_-triumfene_-ryktene-og-skandalen-1.15210369 Kirsten Flagstad: Musikken, triumfene, ryktene og skandalen], NRK, 1. november 2020 | |||
{{DEFAULTSORT:Flagstad, Kirsten}} | {{DEFAULTSORT:Flagstad, Kirsten}} | ||
| Linje 164: | Linje 174: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1962]] | [[Kategori:Dødsfall i 1962]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{ | {{F2}} | ||
<references /> | |||