Kirsten Flagstad: Forskjell mellom sideversjoner

I årene fra 1922 til 1924 var hun ved operetteteateret [[Mayol]] i [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfundets]] tidligere lokaler i [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgaten]] 26, hvor hun særlig hadde stor suksess som «Odette Darimonde» i Emmerich Kálmáns operette ''Bajaderen'' hvor hun sang og danset sin «indiske tempeldans» gjennom 141 forestillinger etter rolledebuten 30. september 1923. Også [[Ola Isene]] medvirket i denne produksjonen.

I årene 1928 til 1930 hadde hun stor suksess ved Stora Teatern i [[Göteborg]], blant annet i tittelrollene i operaene ''Aïda'' og ''Tosca''. I 1929 opptrådte hun på Nationaltheatret med sin første Wagner-rolle som «Elsa» i ''Lohengrin'', som hun hadde fått notene til allerede til sin 10 årsdag.

=== Metropolitan i New York ===

{{thumb|Kirsten Flagstad medaljerminiatyrer.jpg|Miniatyrene til Flagstads ordenstegn. Fra venstre (etter rang) [[St. Olavs Orden]], [[Kongens fortjenstmedalje|Kongens fortjenstmedalje i gull]], [[St. Olavsmedaljen]], ukjent.|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]}}

Etter å ha vært engasjert ved Wagnerfestspillene i Bayreuth i [[Bayern]] i 1933/1934, fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd i rollen som «Sieglinde» i Richard Wagners ''Valkyrien'' på Metropolitan Opera i [[New York]] med premiere 2. februar 1935.  

I 1937 oppsto det en pinlig diplomatisk situasjon da den norske ambassadøren [[Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)|Wilhelm Morgenstierne]] ikke slapp inn i garderoben hennes under en konsertpause, da hun hadde halsinfeksjon og feber. Etter krigen henstilte Morgenstierne til Utenriksdepartementet om å forhindre at Flagstad kom tilbake til USA.

Hun var engasjert ved Metropolitan frem til 1941, som oftest i partnerskap med den danske tenoren Lauritz Melchior, og disse årene regnes som en Wagner-gullalder. Hun var i denne perioden en verdensberømt dramatisk sopran, og hennes tidligere omfattende opera- og operetteroller ble skåret ned til en håndfull av Wagners heltinner, til tittelrollene i Ludwig van Beethovens ''Fidelio'', Christoph Willibald Glucks ''Alceste'' og «Rezia» i Carl Maria von Webers ''Oberon'', og mange år senere, som avslutning på karrieren, «Dido» i Henry Purcells opera ''Dido og Aeneas'', samt at hun studerte «Fricka» i ''Rhingullet'' for den første komplette studioinnspillingen av Wagners ''Nibelungenringen''.

Kirsten Flagstad rollebilde.png|Flagstad som «Germaine» i operetten ''Les cloches de Corneville'' (Cornevilles klokker) av Robert Planquettes på Nationaltheatret, rolledebut 12. september 1914.{{byline|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]|1914}}

Kirsten Flagstad pengeseddel.png|Kirsten Flagstad på 100-kronerseddelen.{{byline|Kulturnett Aust-Agder}}

</gallery>

Statuen står nå på [[Kirsten Flagstads plass]] utenfor operahuset i [[Bjørvika]], som var en nyanlagt plass som fikk navn etter henne og ble åpnet 11. april 2008, dagen før operahusets åpning.

[[Kirsten Flagstad Museum]] i hennes fødested Strandstuen på Hamar åpnet for publikum i 1985, og den offisielle åpningen ble foretatt på hennes 90-årsdag 12. juli 1985. Foran inngangen er det sokkel med en byste av henne, også denne utført av Joseph Grimeland, avduket ved åpningen.

I utlandet har hun fått en stjerne med sitt navn på Hollywood Walk of Fame, som eneste norske sammen med [[Sonja Henie]]. Hun er som eneste nordmann blitt æret med minneplakett i Metropolitan Opera House samt i Carnegie Hall i New York. 50 år etter hennes debut på Metropolitan, ble det i 1985 avviklet et symposium til ære for henne i New York.