28 932
redigeringer
lenke til artikkel
(FT-lenke) |
(lenke til artikkel) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kjærnsmo''' er [[matrikkelgård]] nummer 203 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. Gården hadde fra 1836 løpenr. 324 og matrikkelnr. 199, tidligere matrikkelnr. 160. Offisielt navn er i følge kartverket ''Kjennsmo'', tidligere skrevet ''Kjensmoe'' 1865, ''Kjensmo'' 1886. | '''Kjærnsmo''' er [[matrikkelgård]] nummer 203 i [[Udnes sogn]] i [[Nes kommune (Akershus)|Nes på Romerike]]. Gården hadde fra 1836 løpenr. 324 og matrikkelnr. 199, tidligere matrikkelnr. 160. Offisielt navn er i følge kartverket ''Kjennsmo'', tidligere skrevet ''Kjensmoe'' 1865, ''Kjensmo'' 1886. | ||
''Engebret Øyset'' og ''Mette Karine Hansdatter'' flyttet trolig sammen inn på Kjærnsmo en tid etter at han hadde overtatt gården fra faren på nabogården Foss i 1789. Engebret eide i følge Eyvind Lillevold ved siden av Kjærnsmo og Foss i Nes en hel del eiendommer i Blaker, blant andre Fjuk, Stagrum, Svastad, Huseby og Foss. Øyset i Vinger, hvor faren hadde vokst opp, var solgt fra familien. Engebrets fortsatte bruk av gårdsnavnet som familienavn viser at han opprettholdt krav på gården. I følge Lillevold lyste han da også odel på den i 1802, og i 1807 kjøpte Engebret gården tilbake for 5000 rd. Engebret Øyset bodde selv på Kjærnsmo, og brukte Øyset ved forpakter. I de vanskelige årene under og etter Napoleonskrigene gikk det over ende for Engebret Øyset. Kjærnsmo og Foss gikk til Kjøpmann Albrechtsen i 1822.<ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff</ref> | ''[[Engebret Øyset]]'' og ''Mette Karine Hansdatter'' flyttet trolig sammen inn på Kjærnsmo en tid etter at han hadde overtatt gården fra faren på nabogården Foss i 1789. Engebret eide i følge Eyvind Lillevold ved siden av Kjærnsmo og Foss i Nes en hel del eiendommer i Blaker, blant andre Fjuk, Stagrum, Svastad, Huseby og Foss. Øyset i Vinger, hvor faren hadde vokst opp, var solgt fra familien. Engebrets fortsatte bruk av gårdsnavnet som familienavn viser at han opprettholdt krav på gården. I følge Lillevold lyste han da også odel på den i 1802, og i 1807 kjøpte Engebret gården tilbake for 5000 rd. Engebret Øyset bodde selv på Kjærnsmo, og brukte Øyset ved forpakter. I de vanskelige årene under og etter Napoleonskrigene gikk det over ende for Engebret Øyset. Kjærnsmo og Foss gikk til Kjøpmann Albrechtsen i 1822.<ref>Eyvind Lillevold, ''Vinger bygdebok gards- og slektshistorie'', bind 2 1975 s. 266ff</ref> | ||
''Jens Hendrich Albrechtsen'' solgte sin påboende gård, Kjærnsmo med tilliggelser, til sønnen Andreas Albrechtsen i 1829 for 4000 spd.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Pantebok Øvre Romerike sorenskriverembete 8 (1829-1838) fol. 20]</ref> Han forbeholdt seg og sin datter, Kathrine Sofie Albrechtsen, føderåd av gården. Husmannsplassen ''søndre Kjen (Tjernet)'' fikk tinglyst festeseddel i 1822. | ''Jens Hendrich Albrechtsen'' solgte sin påboende gård, Kjærnsmo med tilliggelser, til sønnen Andreas Albrechtsen i 1829 for 4000 spd.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read? Pantebok Øvre Romerike sorenskriverembete 8 (1829-1838) fol. 20]</ref> Han forbeholdt seg og sin datter, Kathrine Sofie Albrechtsen, føderåd av gården. Husmannsplassen ''søndre Kjen (Tjernet)'' fikk tinglyst festeseddel i 1822. | ||