Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Kjeldearkiv:Åge Albertsen: Vi gjemte oss bak pipa: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Åge Albertsen: Vi gjemte oss bak pipa (vis kilde)
Sideversjonen fra 27. nov. 2020 kl. 08:30
, 27. nov. 2020Red
(Mal) |
(Red) |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
29. april 1944 kom et britisk nattangrep på flyplassen med fire jagere og 51 Lancaster bombefly. Treffsikkerheten var liten, bombene ble spredt over et stort område og 12 sivile ble drept i Lillestrøm. | 29. april 1944 kom et britisk nattangrep på flyplassen med fire jagere og 51 Lancaster bombefly. Treffsikkerheten var liten, bombene ble spredt over et stort område og 12 sivile ble drept i Lillestrøm. | ||
Åge Albertsen fra Åkrene i Fet som var 11 år 1943, opplevde bombeangrepene mot Kjeller både i 1943 og 1944. Etter angrepene syklet han til Kjeller og Lillestrøm og så ødeleggelsene på nært hold. | Åge Albertsen fra Åkrene i Fet som var 11 år 1943, opplevde bombeangrepene mot Kjeller både i 1943 og 1944. Etter angrepene syklet han til Kjeller og Lillestrøm og så ødeleggelsene på nært hold.</onlyinclude> | ||
Åge Albertsen forteller: | Åge Albertsen forteller: | ||
«Flere ganger i løpet av krigen var det angrep av allierte fly på Kjeller flyplass. En novemberdag i 1943 kom det et [[Amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943|amerikansk storangrep]], og flere hus og hangarer ble truffet. Jeg syklet dagen etter til Måsasvingen, og derfra kunne jeg se de voldsomme skadene som hadde oppstått. Inne på Kjellerområdet så jeg den smadrede «grønne hangaren». Halve hangaren var en ruinhaug, og betongplater og armeringsjern sprikte til alle kanter. Oppe i lia kunne en se restene av offiserskaserna, fullstendig ødelagt. Dette var krig, en krig en kunne oppleve noen kilometer fra mitt hjem på Åkrene. En fryktelig opplevelse, selv om jeg inni meg kjente en form for glede. Disse ruinene sto lenge etter krigen som et minnesmerke over krigens vanvidd.<onlyinclude> | «Flere ganger i løpet av krigen var det angrep av allierte fly på Kjeller flyplass. En novemberdag i 1943 kom det et [[Amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943|amerikansk storangrep]], og flere hus og hangarer ble truffet. Jeg syklet dagen etter til Måsasvingen, og derfra kunne jeg se de voldsomme skadene som hadde oppstått. Inne på Kjellerområdet så jeg den smadrede «grønne hangaren». Halve hangaren var en ruinhaug, og betongplater og armeringsjern sprikte til alle kanter. Oppe i lia kunne en se restene av offiserskaserna, fullstendig ødelagt. Dette var krig, en krig en kunne oppleve noen kilometer fra mitt hjem på Åkrene. En fryktelig opplevelse, selv om jeg inni meg kjente en form for glede. Disse ruinene sto lenge etter krigen som et minnesmerke over krigens vanvidd.<onlyinclude> | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Luftvernbatteriene skjøt sine raketter kontinuerlig, og lyden fra disse sammen med smellene fra bombene som falt, gjorde at det selv helt ute hos oss på Åkrene var et voldsomt bråk. Vi var redde for rakett- og bombesplinter, og satte oss derfor på kjøkkenet med pipa som beskyttelse i retning mot Lillestrøm. En utrivelig situasjon.<onlyinclude> | Luftvernbatteriene skjøt sine raketter kontinuerlig, og lyden fra disse sammen med smellene fra bombene som falt, gjorde at det selv helt ute hos oss på Åkrene var et voldsomt bråk. Vi var redde for rakett- og bombesplinter, og satte oss derfor på kjøkkenet med pipa som beskyttelse i retning mot Lillestrøm. En utrivelig situasjon.<onlyinclude> | ||
Dagen etter syklet jeg til Lillestrøm, og midt nede i [[Sørumsgata (Lillestrøm)|Sørumsgata]] fikk jeg se skadene forårsaket av de bombene som var sluppet feil. Flere av husene sto smadret på høykant, og det var dype bombekratre omkring dem. En fæl lukt av sprengstoff og brann lå over området og forsterket det grufulle synet som møtte meg der: En krigs dramatiske ansikt, plassert der i det fredelige Lillestrøm. | Dagen etter syklet jeg til Lillestrøm, og midt nede i [[Sørumsgata (Lillestrøm)|Sørumsgata]] fikk jeg se skadene forårsaket av de bombene som var sluppet feil. Flere av husene sto smadret på høykant, og det var dype bombekratre omkring dem. En fæl lukt av sprengstoff og brann lå over området og forsterket det grufulle synet som møtte meg der: En krigs dramatiske ansikt, plassert der i det fredelige Lillestrøm. | ||