Kjeldearkiv:Gjelleråsen (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv:Gjelleråsen (Skedsmo) (vis kilde)

Sideversjonen fra 11. nov. 2014 kl. 08:23

148 byte lagt til , 11. nov. 2014

Tillegg, lenker

Nils Steinar Våge

Veiledere, Administratorer, Skribenter

10 543

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Den gamle kongeveien over Gjelleråsen, eller Lauvåsen som Skedsmo-delen også kalles, kan vi følge den dag i dag, og den er merket med skilt. I Kongedalen like ved Liabakken er det en gammel bronsealdergrav som også er merket med skilt. Det samme er [[skanse]]ne ved [[Lahaugmoen]] hvor det også er hogget inn et minnesmerke på en av skansene over trefningene i 1716.
+Artikkelen er fra [[Thor Sørheim]]: ''Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg''. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.
-I 1762 uttalte en som hadde tegnet kart over veien til Trondheim: «Den Nordre eller Trondhjemske kongevei er særlig vanskelig, især over Gjelleråsen, hvorover nu den gamle kongevei er liggende. Særligt på et langt stykke ut i åsen, er veien så smal og urfull at neppe en rytter kan passere hvilket forårsaker stor heftelse hvis to er så uheldige å møtes.» (Se Skedsmoboka bind I s.226).
+'''Den gamle kongeveien over Gjelleråsen''', eller Lauvåsen som Skedsmo-delen også kalles, kan vi følge den dag i dag, og den er merket med skilt. I Kongedalen like ved Liabakken er det en gammel bronsealdergrav som også er merket med skilt. Det samme er [[skanse]]ne ved [[Lahaugmoen]] hvor det også er hogget inn et minnesmerke på en av skansene over trefningene i 1716.
-Det var selvsagt umulig å kjøre med kjerre, så bøndene måtte bruke kløv. Ofte var de nødt til å ta lasta i flere vendinger, slik at det tok lang tid å passere Lauvåsen på vei til Oslo eller [[Opplandene]]. På [[Lahaug (Skedsmo)|Lahaug]] gård var det gjestgiveri, og på [[Søndre Karterud (Skedsmo)|Søndre Karterud]] var det landhandleri. Det var stor trafikk tidligere på disse gårdene som nå ligger fredelig under Lauvåsen med god utsikt over [[Hellerudsletta]].
+I 1762 uttalte en som hadde tegnet kart over veien til Trondheim: «Den Nordre eller Trondhjemske kongevei er særlig vanskelig, især over Gjelleråsen, hvorover nu den gamle kongevei er liggende. Særligt på et langt stykke ut i åsen, er veien så smal og urfull at neppe en rytter kan passere hvilket forårsaker stor heftelse hvis to er så uheldige å møtes.»
+Det var selvsagt umulig å kjøre med kjerre, så bøndene måtte bruke kløv. Ofte var de nødt til å ta lasta i flere vendinger, slik at det tok lang tid å passere Lauvåsen på vei til Oslo eller [[Opplandene]]. På [[Lahaug (Skedsmo)|Lahaug]] gård var det gjestgiveri, og på [[Søndre Karterud (Skedsmo)|Søndre Karterud]] var det landhandleri. Det var stor trafikk tidligere på disse gårdene som nå ligger fredelig under Lauvåsen med god utsikt over [[Hellerudsletta (Skedsmo)|Hellerudsletta]].
 Navnet Lahaugmoen kommer for øvrig av at de reisende ofte måtte laste om for å frakte varene med kløv over åsen. Lahaugmoen betyr sletta hvor de lastet om.
-I 1770-åra ble veien lagt over Gamleåsen fra Lahaugmoen til Skillebekk, og den veien er også merket med skilt. Mens den gamle kongeveien gikk gjennom Lahauggårdene, ble den nye lagt forbi [[Fletstein (Skedsmo)|Fletstein]]. Bakken opp til Lahaugmoen heter Røykin-bakken, og like nedenfor våningshuset på Fletstein lå Frettarsteinen] som er omtalt i [[Kjeldearkiv: Sagn og myter om landskapet i Skedsmo]].
+I 1770-åra ble veien lagt over Gamleåsen fra Lahaugmoen til Skillebekk, og den veien er også merket med skilt. Mens den gamle kongeveien gikk gjennom Lahauggårdene, ble den nye lagt forbi [[Fletstein (Skedsmo)|Fletstein]]. Bakken opp til Lahaugmoen heter Røykin-bakken, og like nedenfor våningshuset på Fletstein lå Frettarsteinen som er omtalt i [[Kjeldearkiv: Sagn og myter om landskapet i Skedsmo]]. [[Gamle Trondheimsvei]] var i bruk i ca. 100 år før den nåværende ble bygd.
-[[Gamle Trondheimsvei]] var i bruk i ca. 100 år før den nåværende ble bygd.
 Det har vært livlig trafikk over Gjelleråsen så lenge det har bodd mennesker i Skedsmo. Den høye åsen ligger som en festning på veien inn mot Oslo, og det kunne være en hard strid å komme over. Før jul i 1818 kom en bonde ut i et voldsomt uvær, og han falt av sleden og ned i den djupe snøen. Der ble han liggende til han ble funnet ihjelfrosset da snøen smeltet i mars.