Kjeldearkiv:Grunnleggelsen av Den Norske Glassindustri (Sollied 1928): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 45: Linje 45:
Det første glassverk i Norge blev altså anlagt på Falkensten efter Jørgen Qualls initiativ uten at det dog nogensinde kom i drift.  
Det første glassverk i Norge blev altså anlagt på Falkensten efter Jørgen Qualls initiativ uten at det dog nogensinde kom i drift.  


Jeg skal så omtale «Det norske kompanis» virksom-het. Når det har vært fremholdt at dette kompani fra først av så som sin hovedopgave å oprette glassverk, så er det ganske feilaktig. Det blev det først efter omorganisasjonen i 1750 og især efter utvidelsen i 1760. Når man gjennemleser de 30 paragraffer i oktroien av 21. mai 1739 som nevner den store mengde av anlegg av alle mulige slags, som man tilsiktet å oprette, må man si, at glassverk inntar den mest beskedne plass. Det heter nemlig bare i § 9 at i de lengst bortliggende skoger, hvor tømmeret ellers på ingen måte kan føres eller gjøres i penger, må kompaniet oprette glasshytter og deri fabrikere alle slags glassvarer.  
Jeg skal så omtale [[Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie|«Det norske kompanis»]] virksomhet. Når det har vært fremholdt at dette kompani fra først av så som sin hovedopgave å oprette glassverk, så er det ganske feilaktig. Det blev det først efter omorganisasjonen i 1750 og især efter utvidelsen i 1760. Når man gjennemleser de 30 paragraffer i oktroien av 21. mai 1739 som nevner den store mengde av anlegg av alle mulige slags, som man tilsiktet å oprette, må man si, at glassverk inntar den mest beskedne plass. Det heter nemlig bare i § 9 at i de lengst bortliggende skoger, hvor tømmeret ellers på ingen måte kan føres eller gjøres i penger, må kompaniet oprette glasshytter og deri fabrikere alle slags glassvarer.  


Det var nok ganske anderledes vidtomspennende og høitflyvende planer, som foresvevde stifterne av Det norske kompani; det får vi det beste inntrykk av ved å lese innledningen til den nevnte oktroi:<ref>Ved riksarkivar Laursens velvilje har jeg fått kollasjonert en her beroende gjenparts tekst med den som finnes i vedk. privilegieprotokoll i Kjøbenhavn.</ref>  
Det var nok ganske anderledes vidtomspennende og høitflyvende planer, som foresvevde stifterne av Det norske kompani; det får vi det beste inntrykk av ved å lese innledningen til den nevnte oktroi:<ref>Ved riksarkivar Laursens velvilje har jeg fått kollasjonert en her beroende gjenparts tekst med den som finnes i vedk. privilegieprotokoll i Kjøbenhavn.</ref>  
Skribenter
87 027

redigeringer