Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 45: | Linje 45: | ||
Det første glassverk i Norge blev altså anlagt på Falkensten efter Jørgen Qualls initiativ uten at det dog nogensinde kom i drift. | Det første glassverk i Norge blev altså anlagt på Falkensten efter Jørgen Qualls initiativ uten at det dog nogensinde kom i drift. | ||
Jeg skal så omtale «Det norske kompanis» | Jeg skal så omtale [[Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie|«Det norske kompanis»]] virksomhet. Når det har vært fremholdt at dette kompani fra først av så som sin hovedopgave å oprette glassverk, så er det ganske feilaktig. Det blev det først efter omorganisasjonen i 1750 og især efter utvidelsen i 1760. Når man gjennemleser de 30 paragraffer i oktroien av 21. mai 1739 som nevner den store mengde av anlegg av alle mulige slags, som man tilsiktet å oprette, må man si, at glassverk inntar den mest beskedne plass. Det heter nemlig bare i § 9 at i de lengst bortliggende skoger, hvor tømmeret ellers på ingen måte kan føres eller gjøres i penger, må kompaniet oprette glasshytter og deri fabrikere alle slags glassvarer. | ||
Det var nok ganske anderledes vidtomspennende og høitflyvende planer, som foresvevde stifterne av Det norske kompani; det får vi det beste inntrykk av ved å lese innledningen til den nevnte oktroi:<ref>Ved riksarkivar Laursens velvilje har jeg fått kollasjonert en her beroende gjenparts tekst med den som finnes i vedk. privilegieprotokoll i Kjøbenhavn.</ref> | Det var nok ganske anderledes vidtomspennende og høitflyvende planer, som foresvevde stifterne av Det norske kompani; det får vi det beste inntrykk av ved å lese innledningen til den nevnte oktroi:<ref>Ved riksarkivar Laursens velvilje har jeg fått kollasjonert en her beroende gjenparts tekst med den som finnes i vedk. privilegieprotokoll i Kjøbenhavn.</ref> |