Kjeldearkiv:Nordstrandsmannen som skapte industrihistorie

Nordstrandsmannen som skapte industrihistorie

Verken produktnavnet - Jiffypotten - eller oppfinneren - Leif Fr. Koxvold - er kanskje ikke lenger av de mest kjente. Likevel blir denne finurlige blomsterpotten, oppfunnet av en nordstrandsmann, produsert og solgt i millioner over hele verden.

Kildene til denne artikkelen er henter fra boken om Leif Fr. Koxvold, ført i pennen av Arvid Møller, og fra Nordstrands Blad juli 1961 under overskriften: Sogneboer skaper industri-eventyr – Hva dyktighet og initiativ kan føre til. I bokens innledning skriver Koxvold: ”Den som sier at det ikke er mer å finne opp, røper bare mangel på fantasi”, dette kan nok stå som et motto for denne kreative Nordstrands-mannen.

Jule- og påskepynt

Koxvold og hans kompanjong, Odd Melvold, var i begynnelsen av krigen reklamesjefer i hvert sitt firma, men da firmaene ikke lenger kunne skaffe råvarer til sin produksjon under krigen, ble varene rasjonert ut til kundene og reklamesjefene ble rasjonalisert bort. I 1943 laget Koxvold et prøveapparat for pressing av papir til kyllinger. Den første artikkelen, en påskekylling på en utstanset plate, ble en suksess og de regnet med å klare 25.000 stykker. Til julepynt ble det klokker, nissehoder og baller. Det ble produsert 300.000 stykker, så her var det suksess, alt artikler av presset papirfibere.

Jiffy-ideen fødes

Koxvold forteller at ideen til Jiffy-pottene fikk han alt da han var 10 år. Moren sendte han til byen for å kjøpe kålplanter til kjøkkenhaven. Plantene ble solgt i bunter, og da han kom hjem var de fleste plantene mer eller mindre tørre og døde. Han syntes det var rart at en ikke hadde funnet på noe som kunne holde mer liv i plantene.

Eksperimenter

Dekorasjonsartikkeler av papirmasse holdt de på med til 1949. Så startet jobben med å finne råmaterialer for å lage potter som var laget av fiber som var vekstfremmende og som kunne gi rotgjennomgang for plantene, dessuten måtte produktet være billig. Det ble eksperimentering med tang, reinmose, asbest, gress og torv. Hans kone, Karen-Marie, forteller at kjøkkenet på denne tiden var fylt av avispapir, jord, kumøkk, mose, tang og tare. Det er jo slik at bak de fleste menn med suksess står det en kvinne, det er ikke noe unntak med denne historien. De blandet og mikset og eksperimenterte døgnet rundt. Ikke engang vaffeljernet hennes fikk være i fred. En fant til slutt ut at den riktige blandingen var 70% torv, 29% tremasse og en prosent kvelstoff, nitrogen og kalk.

Maskiner og produksjon

Arbeidet med produktet og maskinene foregikk fra 1948 til 1952. Da var en kommet frem til en maskin som kunne produsere 3 millioner potter i året. Maskinene måtte de selv fremstille. Senere ble det laget maskiner som hadde en årskapasitet på 20 millioner potter pr. maskin. I 1963 var produksjonen oppe i 640 millioner potter hvorav 95% ble eksportert. Fabrikkbygningen i Oslo dekket etter hvert 6.000 kvm og Nordstrands Blads journalist syntes at spiserommet så mer ut som en konsertsal. Etter hvert ble det eksport til hele verden med produksjon i flere land og det er det fremdeles.

Stanser flukten fra landsbygda

Dagbladet skrev at Jiffy-pottene hadde stanset flukten fra landsbygda. På Sicilia er det nesten slik at enhver nordmann blir mottatt som en skjebnens velgjører – takket være Jiffy-pottene. Befolkningen hadde dyrket tomater tidligere, men utbyttet var ikke større enn at mange måtte emigrere for å kunne livnære seg. Før måtte de små tomatplantene settes ned i leirpotter og etter en tid plantes om. Dette var masse arbeide og det var stort svinn av leirpotter. Jiffy-pottene er jo laget av torv med vekstfremmede stoffer så en slapp all omplanting, torvpottene kunne settes rett ned i jorda. Resultatet er hurtigere, større og bedre avkastning med langt mindre arbeid og utgifter. Hver potte kom på ca. 6 øre i anskaffelse. ”Do it in a jiffy” sier engelskmennene når de mener å gjøre noe på en lettvindt måte.

Dameben inspirerer

”Jiffy Seven” er en sammenpresset torvbrikett som eser ut til seks ganger sin opprinnelige høyde når den blir lagt i vann. Briketten inneholder alt det et blomsterfrø trenger for å vokse opp til en livskraftig plante, torv, kalk, gjødsel og sporelementer. Et stjålent blikk på et par dameben ga en løsning på et problem: strømpene. Torvbrikettene fikk straks et nettingomslag som utvider seg sammen med innholdet.

Andre interesser

En artikkel om Leif Fr. Koxvold kunne like gjerne hatt andre hovedinnhold enn Jiffy-pottene. Det kunne vært hans karriere som racerkjører, hans arbeide for å bevare gamle hus og bygdekultur i Valdres, 12 år som formann i organisasjonen Norges Røde Kors prison visitor eller fra hans tid som Rotary-guvernør. Og da er slett ikke alle hans forskjellige aktiviteter nevnt.



Kilder

  • Pedersen, Gunnar: Aktuell historie II : Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. 152 s. Utg. Frie Fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-4-1. S. 129: Nordstrandsmannen som skapte industrihistorie



  Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 278 den 15.06.2004. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.