Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter (vis kilde)
Sideversjonen fra 9. jul. 2020 kl. 08:48
, 9. jul. 2020lenke
(→Petra Heibergs amerikaopphold.: lenker hovedperson) |
(lenke) |
||
| Linje 91: | Linje 91: | ||
== Petra Heiberg avviklet sitt politiske virke. == | == Petra Heiberg avviklet sitt politiske virke. == | ||
{{thumb|Petra Heiberg og Ragnhild Kåta.jpg|Petra Heiberg (1869-1938) og Ragnhild Kåta (1873-1947). Petra Heiberg gjorde en stor innsats for døvblinde som lærer ved Hamar Døveskole. Det sies at Ragnhild Kåta var den første døvblinde i verden som lærte å snakke. Ved å plassere fingrene på munnen til den talende kjente den døvblinde vibrasjonene fra munnen og klarte å avlese hva som ble sagt taktilt.}} | {{thumb|Petra Heiberg og Ragnhild Kåta.jpg|Petra Heiberg (1869-1938) og [[Ragnhild Kåta (1873-1947)|Ragnhild Kåta]] (1873-1947). Petra Heiberg gjorde en stor innsats for døvblinde som lærer ved Hamar Døveskole. Det sies at Ragnhild Kåta var den første døvblinde i verden som lærte å snakke. Ved å plassere fingrene på munnen til den talende kjente den døvblinde vibrasjonene fra munnen og klarte å avlese hva som ble sagt taktilt.}} | ||
Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1918 var medlemstallet sunket til 57, hvorav 13 var ugifte. Det var stort sett yrkesutøvende medlemmer eller frie yrkesutøveres fruer, bl.a. flere legefruer, lektorfruer, høyere funksjonærfruer og enkelte kjøpmannsfruer. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg. | Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1918 var medlemstallet sunket til 57, hvorav 13 var ugifte. Det var stort sett yrkesutøvende medlemmer eller frie yrkesutøveres fruer, bl.a. flere legefruer, lektorfruer, høyere funksjonærfruer og enkelte kjøpmannsfruer. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg. | ||
Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn. | Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn. | ||
De som vil lese mer om Petra Heibergs liv, både som yrkesutøver, redaktør og institusjonsleder kan | |||
De som vil lese mer om Petra Heibergs liv, både som yrkesutøver, redaktør og institusjonsleder kan finne mye stoff i min bok «Historien om De Døves Vel» som ble utgitt i 2006. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||