Kjeldearkiv:Skedsmovollen - det eldste senteret i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

Hesten spilte en sentral rolle i Skedsmos tidligste historie. Førsteleddet i navnet er det norrøne ordet ''skeid'' som kan bety en plass der en drev med hestekappløp. Sisteleddet ''mo'' betyr tørr sandslette. Skedsmo betyr altså et sted hvor det foregikk kappkjøring. Disse kappkjøringene fant sted på slettene ved Skedsmo kirke, og her har det også foregått ville hestekamper.

Skikken med hesteritt og hestekamper har rot i hedenske fester, og på grunn av funn som er gjort i gravhaugene ved [[Sten-Tærud skole (Skedsmo)|Sten-Tærud skole]], veit man at det ble ofret hester til gudene.

For at et samfunn skulle fungere, måtte det også være lov og orden. Derfor ble det holdt [[Leksikon: ting|ting]] i bygda hvor tretter og tvistemål ble avgjort. Kongen, eller en mektig mann i bygda, var dommer, og han avsa dommen etter at partene hadde ført fram saken. De bøndene som hadde minst en mann i arbeid, var pliktige til å møte, og ingen hadde lov til å bære våpen på tingstedet. De dommene som ble avsagt, var bindende. På denne måten hadde bygdene selvstyre, og denne skikken holdt seg til helt opp på 1500-tallet.

 

Med etter hvert har de kristne tankene slått rot i menneskene. Dette skjedde blant annet fordi kristendommen først ble innført i det som kalles kultusen. Nordmennene kom ikke lenger sammen for å ofre, men de kom til gudstjeneste. Selv om de ikke forsto så mye av det i førstningen, så har de kristne synspunktene litt etter litt fått innpass.Kristendommen fikk også innpass i lovverket, og en rekke hedenske skikker ble forbudt. De kunne ikke lenger sette vanskapte barn ut i skogen, og dette var et stort framskritt.

Men til alt hell reiste presten [[Sofus Thormodsæther]] til København for å lete etter opplysninger om Skedsmo i det kongelige bibliotek. Der kom han over en tegning av kirken fra 1775, og dette var selvsagt et enestående funn! Tegningen var laget av professor [[Gerhard Schønning]] som reiste rundt for å samle stoff om landet. Tegningen finnes på s. 57 i Halvor  Haavelmos Skedsmo. Bygdens historie, Bind 1. Av tegningen ser vi at selve kirkerommet har sluttet der hvor sideskipene er bygd ut. Koret besto av et mindre utbygg, og utenfor dette lå det et gravkapell. Tårnet som sto i 1775, er bygd seinere enn selve kirken, og det samme gjelder våpenhuset utenfor tårnfoten. På tegningen ser vi også den lille inngangen som er murt igjen i dag.

Kirken er viet til [[St. Olav]], og i eldre tider sto det en treskulptur av denne helgenen inne i kirken. Den er avbildet på s. 58 i Skedsmo. Bygdens historie, Bind 1. Skulpturen er nå oppbevart i [[Historisk museum]] (Oldsaksamlingen), og som tidligere nevnt, er en kopi nå plassert i kirken.

Det første vi legger merke til når vi kommer inn i kirken, er koret med altertavla i den andre enden. Det er ikke tilfeldig at kirken er bygd slik, og den har mønster etter de gamle tronsalene hvor kongen tok imot folket. Han satt på en høy trone i den ene enden, og denne tronen er erstattet med alteret. I middelalderen tenkte man seg Gud som konge, og alteret skulle være Guds tronstol. Når folk var i audiens hos kongen, snakket de med ham, og på samme måte tenkte de at det gikk an å snakke med Gud i kirken. Når presten leser i Bibelen og lyser velsignelsen, står han med ansiktet vendt mot menigheten, og når han ber, vender han seg mot alteret. Presten representerer altså både Gud og menighet under gudstjenesten som er et møte mellom Gud og mennesker.

Den store altertavla i tre er fra 1693. Den er skåret av [[Christopher Ridder]] og antagelig malt av [[Peder Andersen Lillie]]. Illustrasjonene er kopi etter et nederlandsk stikk, og de framstiller Jesu lidelseshistorie. Ett bilde er av nattverden på skjærtorsdag og det store i midten av korsfestelsen, og øverst er det et bilde av oppstandelsen. Hele påskebudskapet er gjengitt på alteret, og dette budskapet er, som sikkert alle vet, det sentrale i den kristne tro. Ytterst på altertavla er det et bilde på hver side. Til venstre ser vi kristne martyrer og til høyre Jesu gjenkomst. Disse bildene gir uttrykk for de kristnes kamp og seier. Hvert bilde kan tas ut av altertavla. Det er treklemmer som holder bildene på plass, og dette forteller en del om hvordan de ble laget.

Prekestolen er fra 1578, og den er gitt av Knud Hansen og Rasmus Hansen. Det er en av de eldste prekestolene i landet, og 27 biskoper har prekt fra den. Den er utsmykket med noen fine treskjæringer, men det er ikke lett å se hva de skal forestille.

I to vinduer i koret er det glassmalerier som er utført av [[Borgar Otterbech Hauglid]] i 1924. Til venstre finner vi Jesu fødsel øverst, deretter flukten til Egypt og velsignelsen i templet øverst. Alt dette skjedde mens Jesus var barn. Til høyre finner vi dåpen, Jesus som lærer og Jesus som helbreder syke. Dette fant sted i Jesu voksne liv, slik at maleriene til sammen forteller om livet til Jesus helt fram til den siste påsken. Om den forteller, som tidligere nevnt, altertavla.

Disse tre tingene brukes under nattverden til å oppbevare vinen i. Vinkannen og kalken er fra det 18. århundre. I oblatesken i sølv oppbevares nattverdsbrødene. Esken er fra 1673, og den er gitt av oberst [[Ditlev Brocktorff]] som eide gravkapellet, og som vi kan se helt til høyre på Schønnings tegning. Kapellet ble revet under ombyggingen i 1860.

 

Utenfor kirken finner vi også en del minner fra gammel tid. På vestsiden, på andre siden av Gjoleidveien, står Olavsbautaen til minne om slaget mellom Kong Olav den hellige og raumerne i 1022. (Eller 1021.) Denne bautaen med et relieff av Kong Olav er utført av billedkunstneren Trygve Dammen som vokste opp i [[Lillestrøm]]. Bautaen ble flyttet fra [[Hellrudsletta (Skedsmo)|Hellerudsletta]] til Skedsmo kirke i 1980.

Selv om Blankenborg Prydz ikke gjorde seg så bemerket på Eidsvoll, så var han en aktet mann i Skedsmo. Han hadde mange tillitsverv i kommunen. Bygdefolket betraktet han som sin representant på riksforsamlingen selv om han ikke var det formelt. I 1904 reiste de en bautastein på familiens gravsted med innskriften: «Skedsmo herred reiste dette minde i 1904». Steinen er fire meter høy og er godt synlig på kirkegården.

En annen mann som har fått navnet sitt knyttet til Skedsmovollen, er svensken [[Olaus Anderson]]. Men i motsetning til Blankenborg Prydz var ikke dette noen aktet mann. Svensken var den siste som ble henrettet ved [[Steen skole|Sten skole]], og det skjedde så seint som i 1868. Olaus Anderson hadde levd som tjuv og løsgjenger i mange år, og en kveld kom han ranglende til Skedsmo. Han fikk lov til å overnatte hos ei enke som het [[Margrethe Olsdatter Vestvolden]], og som bodde i ei lita stue like ved prestegården. Da hun hadde sovnet, reiste han seg fra stolene han lå på, tente lyset og fant ei øks som han slo henne i hjel med. Deretter ransaket han huset og fant ei flaske brennevin, 48 skilling og et par støvler etter mannen som nettopp var død.

Olaus Anderson ble henrettet fredag 17. juli 1868 kl. 8.30 ved retterstedet som visstnok lå ved inngangen til [[Skedsmovollen ungdomsskole]], ikke langt unna Vestvolden. Øksa ble sendt fra Bergen, og en mengde mennesker hadde møtt fram. Det fortelles at konfirmantene måtte møte fram, sikkert for å se hvordan det gikk med dem som brøt loven. Det fortelles videre at barna som hadde klatret opp i trærne for å se bedre, falt ned i det samme som skarpretteren hogg til. Mer om denne dramatiske hendelsen kan en lese i Haavelmos ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 1'' (s. 327-28).

[[Gravhaug]]ene i bjørkelunden ved Sten-Tærud skole ligger på den gamle prestegårdens grunn, hvor det tilsammen er registrert ca. 40 gravhauger. Det er også gravhauger nærmere de nåværende husene. I 1868 ble det gjort mange funn i noen hauger som lå like ved fjøset, der det er potetkjeller i dag.