Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Kjeldearkiv:Skedsmovollen - det eldste senteret i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Skedsmovollen - det eldste senteret i Skedsmo (vis kilde)
Sideversjonen fra 23. sep. 2014 kl. 07:01
, 23. sep. 2014Tillegg
(Ny side: Menneskene som levde i Norge før landet ble kristnet, hadde også sine sammenkomster, hvor de ofret til gudene. De mest kjente gudene i norrøn religion var Odin, Tor, Balder og Frøya,...) |
(Tillegg) |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Mens hestekampene skulle oppildne deres egne krefter, så var ofringen til gudene en bønn om fruktbarhet. De var avhengig av naturen for å skaffe seg mat, og det nyttet ikke med egne krefter hvis åkeren ikke bar korn. Vi har nevnt at de sikkert ofret hester på Skedsmovollen, og det er også muligheter for at det ble ofret mennesker her i fjern fortid. Ved å ofre ting som var verdifulle, mente de å blidgjøre gudene og vise dem sin store takknemlighet. | Mens hestekampene skulle oppildne deres egne krefter, så var ofringen til gudene en bønn om fruktbarhet. De var avhengig av naturen for å skaffe seg mat, og det nyttet ikke med egne krefter hvis åkeren ikke bar korn. Vi har nevnt at de sikkert ofret hester på Skedsmovollen, og det er også muligheter for at det ble ofret mennesker her i fjern fortid. Ved å ofre ting som var verdifulle, mente de å blidgjøre gudene og vise dem sin store takknemlighet. | ||
==Tingstedet== | |||
For at et samfunn skulle fungere, så måtte det også være lov og orden. Derfor ble det holdt [[Leksikon: ting|ting]] i bygda hvor tretter og tvistemål ble avgjort. Kongen, eller en mektig mann i bygda, var dommer, og han avsa dommen etter at partene hadde ført fram saken. De bøndene som hadde minst en mann i arbeid, var pliktige til å møte, og ingen hadde lov til å bære våpen på tingstedet. De dommene som ble avsagt, var helt bindende. På denne måten hadde bygdene selvstyre, og denne skikken holdt seg til helt opp på 1500-tallet. | |||
I tillegg til offerstedet, leikvollen og tingstedet må vi også nevne gravhaugene ved Sten-Tærud skole. Alle disse tingene hadde en sentral plass i skedsmosokningenes liv, og vi kan si at disse fire stedene utgjorde grunnpilaren i samfunnet. Menneskene var mer avhengige av hverandre på den tida, og det var en selvfølge at folk møtte fram til de offisielle handlingene. Seremonier, rettsaker og begravelser bandt dem sammen, og vi forstår derfor godt at Skedsmovollen var sentrum i bygda. | |||
==Kristendommen blir innført== | |||
Det må ha vært litt av en overgang for nordmennene å skulle tro på Kvitekrist som talte om nestekjærlighet, og som forbød ofringer til gudene. Fra historien veit vi imidlertid at det ikke skjedde noen brå forandring. [[Raumerne]] ble banket ettertrykkelig til bedring av [[Olav den hellige]] i 1022, så kristendommen ble innført med makt og vold. | |||
Med etter hvert har de kristne tankene slått rot i menneskene. Dette skjedde blant annet fordi kristendommen først ble innført i det som kalles kultusen. Nordmennene kom ikke lenger sammen for å ofre, men de kom til gudstjeneste. Selv om de ikke forsto så mye av det i førstningen, så har de kristne synspunktene litt etter litt fått innpass. | |||
Kristendommen fikk også innpass i lovverket, og en rekke hedenske skikker ble forbudt. De kunne ikke lengre sette vanskapte barn ut i skogen, og dette var et stort framskritt. | |||
Jernproduksjonen økte sterkt i [[vikingtida]], omtrent på den tida som kristendommen ble innført. Dette førte til økonomisk vekst, og på den måten fikk familiene også råd til å brødfø barn som ikke kunne gjøre nytte for seg. Sammen med innføringen av kristendommen er dette årsaken til at de hedenske skikkene forsvant. | |||
{{Mal: Sørheim}} | {{Mal: Sørheim}} | ||