Kjeldearkiv:Var ”Quindemennesket” Ulrica skyldig i Gamlebybrannen i 1784?: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
nb.no
(nb.no)
 
(28 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>I 1784 oppstod det en brann i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]] som kunne blitt ganske omfattende. Man hadde brannen 20 år tidligere i minne, og byen og det militære hadde gjort en del foranstaltninger for å slippe dette en gang til. Men 19. august 1784 begynte altså en ny brann i [[14. kvartal]], lengst oppe i nord-vest.</onlyinclude>
:''Artikkelen er skrevet av [[Nils Hetmann]] og Thorbjørn Sørlie, og har vært publisert i [[Fredrikstad museum]]s årbok [[MindreAlv]] V, s. 115.''<br />
<onlyinclude>I [[Bybrannen i Fredrikstad 1784|1784]] oppstod det en brann i [[Gamlebyen i Fredrikstad]] som kunne blitt ganske omfattende. Man hadde brannen 20 år tidligere i minne, og byen og det militære hadde gjort en del foranstaltninger for å slippe dette en gang til. Men [[19. august]] [[1784]] begynte altså en ny brann i [[14. kvartal i Fredrikstad|14. kvartal]], lengst oppe i nord-vest.</onlyinclude>


Denne brannen og rettssaken etterpå er nevnt i komprimert form i byhistorien. Carl Plünneke har i en avisartikkel 2.8. 1900 også skrevet litt om dette. Bl.a. står det:
Denne brannen og rettssaken etterpå er nevnt i komprimert form i byhistorien. [[Carl Plünneke]] har i en avisartikkel [[2. august|2.8.]][[1900]] også skrevet litt om dette. Bl.a. står det:
 
{{sitat|Ildens Voldsomhed var aldeles forfærdelig, og dersom Guds Almagt ved Vindens vendelse under Branden samt Sprøiternes brug og de derunder gode Foranstaltninger av Guarnisonen ikke havde været, tillige all muelig Arbeid af Menneskelig magt; Saa havde det kongelige Arsenal og Krudttaarn, som ikke var beliggende mere end 20de Skridt fra Brandens udbrud, med alle de andre betydelige Bygninger, den ganske Bye bleven et bedrøvelig offerfor Ilden.}}


''"Ildens Voldsomhed var aldeles forfærdelig, og dersom Guds Almagt ved Vindens vendelse under Branden samt Sprøiternes brug og de derunder gode Foranstaltninger av Guarnisonen ikke havde været, tillige all muelig Arbeid af Menneskelig magt; Saa havde det kongelige Arsenal og Krudttaarn, som ikke var beliggende mere end 20de Skridt fra Brandens udbrud, med alle de andre betydelige Bygninger, den ganske Bye bleven et bedrøvelig offerfor Ilden ".
''
Så var det å finne en syndebukk, for et sted hadde jo brannen begynt. Vi har funnet fram til rettssaken, og skrevet den av, men presenterer den her i en modernisert form. De lange og oppstyltete setninger er omskrevet og gjort forståelige. Selve saksgangen stemmer ellers med den originale rettsprotokoll.
Så var det å finne en syndebukk, for et sted hadde jo brannen begynt. Vi har funnet fram til rettssaken, og skrevet den av, men presenterer den her i en modernisert form. De lange og oppstyltete setninger er omskrevet og gjort forståelige. Selve saksgangen stemmer ellers med den originale rettsprotokoll.


Den 10. september 1784 ble en brannrett satt på rådstuen i Fredrikstad. Retten ble ledet av borgermester og byfogd Garde, som i egenskap av byskriver også førte protokollen.Videre var tilstede branninspektør Christian Clemetz og brannassistent Peder Løwe. Stadskapteinen, hr. Jens Lowum, hadde imidlertid meldt fra at han denne dag ikke kunne være i retten da han skulle utføre andre oppgaver ved Onsøytinget, dit han hadde reist.
Den [[10. september]] [[1784]] ble en brannrett satt på rådstuen i Fredrikstad. Retten ble ledet av borgermester og byfogd Garde, som i egenskap av byskriver også førte protokollen. Videre var tilstede branninspektør Christian Clemetz og brannassistent Peder Løwe. Stadskapteinen, hr. Jens Lowum, hadde imidlertid meldt fra at han denne dag ikke kunne være i retten da han skulle utføre andre oppgaver ved [[Onsøytinget]], dit han hadde reist.


Brannmester Hans Slærøe sto fram for retten med den formodning at gjennom det forhør som var opptatt den 24. august, var det "Quinde Mennesket" Ulrica Andersdatter som ved sin skjødesløshet var opphavet til brannen.
Brannmester Hans Slærøe sto fram for retten med den formodning at gjennom det forhør som var opptatt den 24. august, var det "Quinde Mennesket" Ulrica Andersdatter som ved sin skjødesløshet var opphavet til brannen.


'''Rømte fra byen under brannen'''
==Rømte fra byen under brannen==


Denne ulykkelige brann hadde ødelagt både jomfru Voigts gård samt adskillig av de andre innbyggernes hus. Derfor ga byfogden ordre om at hun straks måtte bli ettersøkt, fordi hun rømte fra byen under brannen. Hun ble arrestert den 2. september og hadde siden, under bevoktning, sittet i byens fengsel.
Denne ulykkelige brann hadde ødelagt både jomfru Voigts gård samt adskillig av de andre innbyggernes hus. Derfor ga byfogden ordre om at hun straks måtte bli ettersøkt, fordi hun rømte fra byen under brannen. Hun ble arrestert den 2. september og hadde siden, under bevoktning, sittet i byens fengsel.
Linje 20: Linje 21:
Brannmesteren la så fram i underskrevet stand de forklaringer som byfogd og borgermester Garde tok opp vedrørende brannen den 24. august. Av disse var det grunn til å mistenke Ulrica Andersdatter for å være den fysiske årsak til brannen. Byfogden forbeholdt seg retten til å føre de innstevnede vitner, alt etter nødvendigheten.
Brannmesteren la så fram i underskrevet stand de forklaringer som byfogd og borgermester Garde tok opp vedrørende brannen den 24. august. Av disse var det grunn til å mistenke Ulrica Andersdatter for å være den fysiske årsak til brannen. Byfogden forbeholdt seg retten til å føre de innstevnede vitner, alt etter nødvendigheten.


'''Tidligere dømt til 8 års fengsel'''
==Tidligere dømt til 8 års fengsel==


Den arresterte Ulrica Andersdatter forklarte at hun var 50 år gammel og født her i byen. Hennes far var artillerikonstabel Anders Olsen og hennes mor het Olaug, men etternavnet husket hun ikke. Begge foreldrene var nå døde. Hun var bare 11 år da moren døde, og fra den tid har hun måttet tjene til sitt daglige brød, for det meste på landet. For en del år siden, da hun tjente hos Christian Pind i Borge, og etter brannen i Fredrikstad 1764, ble hun av fogden dømt til fengsel i 8 år fordi hun fikk sitt 3. barn utenfor ekteskap. Denne straffen hadde hun sonet.
Den arresterte Ulrica Andersdatter forklarte at hun var 50 år gammel og født her i byen. Hennes far var artillerikonstabel Anders Olsen og hennes mor het Olaug, men etternavnet husket hun ikke. Begge foreldrene var nå døde. Hun var bare 11 år da moren døde, og fra den tid har hun måttet tjene til sitt daglige brød, for det meste på landet. For en del år siden, da hun tjente hos Christian Pind i [[Borge (Østfold)|Borge]], og etter brannen i Fredrikstad 1764, ble hun av fogden dømt til fengsel i 8 år fordi hun fikk sitt 3. barn utenfor ekteskap. Denne straffen hadde hun sonet.


Fra tukthuset kom hun i tjeneste hos kapellan Thunøe i Skjeberg. Her var hun i 3 år, og kom så tilbake til Christian Pind. Her ble hun bare 1 1/2 år. Etterpå hadde hun vært rundt omkring, men hadde ikke hatt noen varig jobb. En stund var hun hos Jens Pedersen på Huseby, så hos vollmester Smith på Rakkestad og John Hansen i Vaterland. Til byen kom hun i våren 1779 og har bodd hos vognmann Hans Larsen. Hun forsørget seg ved å ta tilfeldig tjeneste hos folk.
Fra tukthuset kom hun i tjeneste hos kapellan Thunøe i [[Skjeberg]]. Her var hun i 3 år, og kom så tilbake til Christian Pind. Her ble hun bare 1 1/2 år. Etterpå hadde hun vært rundt omkring, men hadde ikke hatt noen varig jobb. En stund var hun hos Jens Pedersen på [[Huseby (Onsøy)|Huseby]], så hos vollmester Smith på [[Rakkestad]] og John Hansen i [[Vaterland (Fredrikstad)|Vaterland]]. Til byen kom hun i våren 1779 og har bodd hos vognmann Hans Larsen. Hun forsørget seg ved å ta tilfeldig tjeneste hos folk.


På denne måten ble hun kjent i jomfru Voigts hus, hvor hun hjalp både henne, jomfru Kraft og konen til konstabel Jens Jensen.
På denne måten ble hun kjent i jomfru Voigts hus, hvor hun hjalp både henne, jomfru Kraft og konen til konstabel Jens Jensen.
Linje 32: Linje 33:
Det var om ettermiddagen at hun tilfeldigvis kom gående forbi huset. Jomfru Anne Kraft satt da i den nordre stuen, den på hjørnet. Hun knakket på vinduet og ba henne å komme inn. Der fikk hun beskjed om å hente vann fra elven til å bløtlegge klær i, som skulle vaskes dagen etter. Dette sa hun seg villig til, og jomfru Kraft fulgte henne ut i svalgangen og lukket opp stuedøren som gikk inn til det store kjøkkenet. Her snudde jomfru Kraft, og Ulrica gikk gjennom døren og inn i kjøkkenet.
Det var om ettermiddagen at hun tilfeldigvis kom gående forbi huset. Jomfru Anne Kraft satt da i den nordre stuen, den på hjørnet. Hun knakket på vinduet og ba henne å komme inn. Der fikk hun beskjed om å hente vann fra elven til å bløtlegge klær i, som skulle vaskes dagen etter. Dette sa hun seg villig til, og jomfru Kraft fulgte henne ut i svalgangen og lukket opp stuedøren som gikk inn til det store kjøkkenet. Her snudde jomfru Kraft, og Ulrica gikk gjennom døren og inn i kjøkkenet.


'''Til elven for å hente vann'''
==Til elven for å hente vann==


Da hun kom inn der, så hun seg om etter vann for å sette over tekjelen. Men, den kjørel som vannet alltid sto i, var tom. Hun satte derfor en slå for kjøkkendøren, tok en bøtte og gikk ned til elven etter vann. Da hun kom tilbake hadde hun også med seg en gammel trøye og et forkle som hun hadde hatt liggende på vollen, rett ovenfor Paul Mathisens port. Disse tingene la hun fra seg på kjøkkenbenken slik at hun kunne stryke dem etter hun hadde kokt tevannet.
Da hun kom inn der, så hun seg om etter vann for å sette over tekjelen. Men, den kjørel som vannet alltid sto i, var tom. Hun satte derfor en slå for kjøkkendøren, tok en bøtte og gikk ned til elven etter vann. Da hun kom tilbake hadde hun også med seg en gammel trøye og et forkle som hun hadde hatt liggende på vollen, rett ovenfor Paul Mathisens port. Disse tingene la hun fra seg på kjøkkenbenken slik at hun kunne stryke dem etter hun hadde kokt tevannet.
Linje 40: Linje 41:
Etter at hun hadde fått fyr, gikk hun bort til en flisekurv som sto ved enden av skorstenen og hentet noen høvelspon som hun la på varmen for at det skulle brenne godt. Deretter tok hun tekjelen, slo i vann fra bøtten og satte kjelen på brannjernet over varmen. Resten av vannet som var tilbake i bøtten, slo hun i en kobberpanne ved siden av skorstenen. Det var i denne panne at klærne skulle bløtes, og som jomfru Kraft hadde bedt henne hente vann til.
Etter at hun hadde fått fyr, gikk hun bort til en flisekurv som sto ved enden av skorstenen og hentet noen høvelspon som hun la på varmen for at det skulle brenne godt. Deretter tok hun tekjelen, slo i vann fra bøtten og satte kjelen på brannjernet over varmen. Resten av vannet som var tilbake i bøtten, slo hun i en kobberpanne ved siden av skorstenen. Det var i denne panne at klærne skulle bløtes, og som jomfru Kraft hadde bedt henne hente vann til.


Imidlertid var ikke det resterende vann tilstrekkelig, så mens det brant under tevannet, tok hun igjen bøtten, gikk ned til stranden ved Fergeporten for å hente en til. Hun hadde da ikke lagt noe mer på varmen før hun gikk. Hun fortalte at hun nok oppholdt seg omtrent en halv time å bryggen. Hun ville samtidig se om det kom noen inn med fisk som hun kunne kjøpe. Da ingen fiskere kom, gikk hun tilbake med bøtten full av vann.
Imidlertid var ikke det resterende vann tilstrekkelig, så mens det brant under tevannet, tok hun igjen bøtten, gikk ned til stranden ved [[Færgeporten i Fredrikstad|Færgeporten]] for å hente en til. Hun hadde da ikke lagt noe mer på varmen før hun gikk. Hun fortalte at hun nok oppholdt seg omtrent en halv time å bryggen. Hun ville samtidig se om det kom noen inn med fisk som hun kunne kjøpe. Da ingen fiskere kom, gikk hun tilbake med bøtten full av vann.


På tilbakeveien satte hun bøtten fra seg i Paul Mathisens port og gikk inn i gården med tanke på at hun kanskje kunne få noe å drikke. Hun snakket ikke med andre enn Mathisens lille sønn, og noe å drikke fikk hun ikke. Hun gikk derfor ut porten, tok bøtten og skulle gå hjem til jomfru Voigt.
På tilbakeveien satte hun bøtten fra seg i Paul Mathisens port og gikk inn i gården med tanke på at hun kanskje kunne få noe å drikke. Hun snakket ikke med andre enn Mathisens lille sønn, og noe å drikke fikk hun ikke. Hun gikk derfor ut porten, tok bøtten og skulle gå hjem til jomfru Voigt.


'''Stakk av fra byen'''
==Stakk av fra byen==


På veien møtte hun en soldat som fortalte at det var brann hos jomfru Voigt. Da ble hun redd, men gikk likevel til huset med vannbøtten, som hun satt i portrummet. Herfra så hun at kjøkkenet var i brann og at folk kom bærende med jomfru Kraft, som hadde fått brannskader.
På veien møtte hun en soldat som fortalte at det var brann hos jomfru Voigt. Da ble hun redd, men gikk likevel til huset med vannbøtten, som hun satt i portrummet. Herfra så hun at kjøkkenet var i brann og at folk kom bærende med jomfru Kraft, som hadde fått brannskader.
Linje 56: Linje 57:
Vitnet, konstabel John Olsen, hadde forklart at han så arrestanten i kjøkkenet omtrent en time før brannen. Da lå det noen fliser ut over skorstenen. Disse trodde han Ulrica hadde lagt der for å tenne opp med. På spørsmål svarte hun at hun ikke hadde sett John Olsen den gang, og hun hadde heller ikke lagt fliser utover skorstenen. Det lå ikke andre enn de battingsfliser som jomfru Kraft alltid brukte å sitte på.
Vitnet, konstabel John Olsen, hadde forklart at han så arrestanten i kjøkkenet omtrent en time før brannen. Da lå det noen fliser ut over skorstenen. Disse trodde han Ulrica hadde lagt der for å tenne opp med. På spørsmål svarte hun at hun ikke hadde sett John Olsen den gang, og hun hadde heller ikke lagt fliser utover skorstenen. Det lå ikke andre enn de battingsfliser som jomfru Kraft alltid brukte å sitte på.


'''To år siden siste altergang'''
==To år siden siste altergang==


Nå fikk arrestanten spørsmål om hvorvidt hun hadde vært anholdt for andre forseelser enn hennes utenomekteskaplige forhold. Hun hadde ikke vært straffet for annet enn disse. Det var bare for dette hun hadde sittet i tukthuset.
Nå fikk arrestanten spørsmål om hvorvidt hun hadde vært anholdt for andre forseelser enn hennes utenomekteskaplige forhold. Hun hadde ikke vært straffet for annet enn disse. Det var bare for dette hun hadde sittet i tukthuset.
De siste spørsmålene dreiet seg om hennes kirkegang og når og hvor hun sist hadde gått til alters. Hun forklarte da at hun hadde sin altergang i Skjeberg kirke, men det var over 2 år siden siste gang. Heller ikke hadde hun vært i kirken denne sommeren, for hun eide ikke klær slik at hun kunne vise deg der. Men da hun bodde hos vollmester Smith, var hun både 1 og 2 ganger i byens kirke.
De siste spørsmålene dreiet seg om hennes kirkegang og når og hvor hun sist hadde gått til alters. Hun forklarte da at hun hadde sin altergang i [[Skjeberg kirke]], men det var over 2 år siden siste gang. Heller ikke hadde hun vært i kirken denne sommeren, for hun eide ikke klær slik at hun kunne vise deg der. Men da hun bodde hos vollmester Smith, var hun både 1 og 2 ganger i byens kirke.


Da nå retten ikke kunne få flere opplysninger av arrestanten, kalte de inn vitnene Jens Pedersen Foeg, vognmann Hans Larsen med kone samt John Hansen, Vitnene Paul Mathisen med kone og datter ble frafalt fordi de likevel ikke hadde noe og forklare. Etter at vitnenes betydning var forklart, ble de formant til å si sannheten, de rakte fingrene i været og avla ed.
Da nå retten ikke kunne få flere opplysninger av arrestanten, kalte de inn vitnene Jens Pedersen Foeg, vognmann Hans Larsen med kone samt John Hansen, vitnene Paul Mathisen med kone og datter ble frafalt fordi de likevel ikke hadde noe og forklare. Etter at vitnenes betydning var forklart, ble de formant til å si sannheten, de rakte fingrene i været og avla ed.


Første vitne var Jens Pedersen Foeg. Han forklarte at Ulrica Andersdatter kom i hans tjeneste i januar måned og tjente hos han i 3/4 år. Hun var alltid kjepphøy og storkjeftet. Det var sjelden hun uten motvilje og murring ville utføre det hun ble satt til. Hun ville gjerne røke tobakk og var uforsiktig med varmen. Dette var årsaken til at han ble lei av henne og sa henne opp. Han hadde alltid hatt et våkent øye med henne. Det var vel derfor det ikke hadde hendt noe mens hun tjente hos ham.
Første vitne var Jens Pedersen Foeg. Han forklarte at Ulrica Andersdatter kom i hans tjeneste i januar måned og tjente hos han i 3/4 år. Hun var alltid kjepphøy og storkjeftet. Det var sjelden hun uten motvilje og murring ville utføre det hun ble satt til. Hun ville gjerne røke tobakk og var uforsiktig med varmen. Dette var årsaken til at han ble lei av henne og sa henne opp. Han hadde alltid hatt et våkent øye med henne. Det var vel derfor det ikke hadde hendt noe mens hun tjente hos ham.
Linje 71: Linje 72:
Retten frafalt Jon Hansens kone som vitne etter at mannen erklærte at hans kone ikke kunne fortelle mer enn han alt hadde sagt. Vitnene konstabel John Olsen og Mathias Henrichsen som hadde forklart seg tidligere, fastholdt sine forklaringer.
Retten frafalt Jon Hansens kone som vitne etter at mannen erklærte at hans kone ikke kunne fortelle mer enn han alt hadde sagt. Vitnene konstabel John Olsen og Mathias Henrichsen som hadde forklart seg tidligere, fastholdt sine forklaringer.


'''Utilgivelig uforsiktighet'''
==Utilgivelig uforsiktighet==


Etter at retten hadde bestemt møte på rådstuen til domsavsigelse den påfølgende mandag klokken 8, ble arrestanten ført tilbake til fengselet.
Etter at retten hadde bestemt møte på rådstuen til domsavsigelse den påfølgende mandag klokken 8, ble arrestanten ført tilbake til fengselet.
Linje 85: Linje 86:
Selv om det for retten ikke er mulig å få beviser mot henne, og den virkelige grunn til brannen ikke er funnet, så må det med all rimelighet antas at den er forårsaket av at Ulrica tente opp under tekjelen. Etterpå må gnister eller glør ha sprutet fra skorstenen og bort i flisekurven. Dette mens hun var ute etter vann. Vitnene har forklart at det hverken var røk eller varme å se før Ulrica tente opp.
Selv om det for retten ikke er mulig å få beviser mot henne, og den virkelige grunn til brannen ikke er funnet, så må det med all rimelighet antas at den er forårsaket av at Ulrica tente opp under tekjelen. Etterpå må gnister eller glør ha sprutet fra skorstenen og bort i flisekurven. Dette mens hun var ute etter vann. Vitnene har forklart at det hverken var røk eller varme å se før Ulrica tente opp.


'''I tukthus for å bli et bedre menneske'''
==I tukthus for å bli et bedre menneske==


Det var en utilgivelig uforsiktighet av Ulrica å gå fra varmen når ingen var i kjøkkenet, og bli borte slik at ilden manglet ettersyn. Når man legger til de uttalelser som vitnene John Hansen og Jens Pedersen Foeg har kommet med om hennes uforsiktighet med varmen, må man si hun i hvert fall har vært skjødesløs.
Det var en utilgivelig uforsiktighet av Ulrica å gå fra varmen når ingen var i kjøkkenet, og bli borte slik at ilden manglet ettersyn. Når man legger til de uttalelser som vitnene John Hansen og Jens Pedersen Foeg har kommet med om hennes uforsiktighet med varmen, må man si hun i hvert fall har vært skjødesløs.
Linje 95: Linje 96:
Hvor lenge Ulrica satt i tukthuset denne gang vet vi ikke. Hennes videre skjebne er ikke kjent. Hvor hennes tre barn tok veien vet vi heller ikke noe om. Vi presenterer denne historien fordi den gir et godt tidsbilde av Fredrikstad i en fjern fortid.
Hvor lenge Ulrica satt i tukthuset denne gang vet vi ikke. Hennes videre skjebne er ikke kjent. Hvor hennes tre barn tok veien vet vi heller ikke noe om. Vi presenterer denne historien fordi den gir et godt tidsbilde av Fredrikstad i en fjern fortid.


'''Av Nils Hetmann og Thorbjørn Sørlie'''
==Kilde==
*''Mindre-Alv''. Utg. Fredrikstad museum. 1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019032181193_001}}, s. 115-124.


{{Q1}}
{{F1}}


[[Kategori:Fredrikstad]]
{{DEFAULTSORT:Ulrika, brannstifterske}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]
[[Kategori:Borge (Fredrikstad)]]
[[Kategori:MindreAlv]]
25 486

redigeringer

Navigasjonsmeny