291 440
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Han vokste opp på [[Storsteigen landbruksskole]]. Han var tidlig flink til å tegne, men trivdes ikke så godt på skolen. Faren sendte ham i snekkerlære så han skulle lære seg et nyttig håndverk. Han tok gutten med til Oslo, for Lars Aukrust var på denne tida stortingsrepresentant for [[Bondepartiet]]. Snekkerlære gikk det ikke så bra med, men [[Henrik Sørensen]] oppdaget tegnetalentet, og fikk den seksten år gamle Kjell Aukrust inn på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]], som den yngste som noen gang var tatt opp der. Han studerte under [[Per Krohg]], [[Sverre Pettersen]] og andre. Noen av hans første jobber var som illustratør, og han lagde blant annet nissekort for [[Küenholdts kunstforlag]]. Det var på disse kortene at den senere så kjente figuren «Gurin med reverompa» dukket opp. Han debuterte som nittenåring, i [[1939]], på [[Høstutstillingen]]. Egentlig hadde han tenkt til å bli maler, men han hadde en betydelig utfordring i at han var rød/grønn-blind. Dette synes ikke i maleriene hans, men det må ha vært svært vanskelig å jobbe seg rundt fargeblindheten. Da bokproduksjonen kom i gang igjen etter [[andre verdenskrig|krigen]] ble det mange illustrasjonsoppgaver, og dermed gikk han i stor grad over til å illustrere i svart/hvitt. | Han vokste opp på [[Storsteigen landbruksskole]]. Han var tidlig flink til å tegne, men trivdes ikke så godt på skolen. Faren sendte ham i snekkerlære så han skulle lære seg et nyttig håndverk. Han tok gutten med til Oslo, for Lars Aukrust var på denne tida stortingsrepresentant for [[Bondepartiet]]. Snekkerlære gikk det ikke så bra med, men [[Henrik Sørensen]] oppdaget tegnetalentet, og fikk den seksten år gamle Kjell Aukrust inn på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]], som den yngste som noen gang var tatt opp der. Han studerte under [[Per Krohg]], [[Sverre Pettersen]] og andre. Noen av hans første jobber var som illustratør, og han lagde blant annet nissekort for [[Küenholdts kunstforlag]]. Det var på disse kortene at den senere så kjente figuren «Gurin med reverompa» dukket opp. Han debuterte som nittenåring, i [[1939]], på [[Høstutstillingen]]. Egentlig hadde han tenkt til å bli maler, men han hadde en betydelig utfordring i at han var rød/grønn-blind. Dette synes ikke i maleriene hans, men det må ha vært svært vanskelig å jobbe seg rundt fargeblindheten. Da bokproduksjonen kom i gang igjen etter [[andre verdenskrig|krigen]] ble det mange illustrasjonsoppgaver, og dermed gikk han i stor grad over til å illustrere i svart/hvitt. | ||
I [[1950-åra]] begynte han å skrive i [[Dagbladet]], med egne illustrasjoner. Han hentet da stoff fra barndommen, så disse småtekstene var klart forløpere for bøkene som sklle komme. [[Peder Cappelen]] i [Helge Erichsens forlag]] og [[Harald Grieg]] i [[Gyldendal]] så at her var det talent, og prøvde begge å få bokkontrakt med Aukrust. Peder Cappelen vant kappløpet, og ble hans faste forlegger. Debutboka ble ''Simen'', som solgte rekordhøye 100 000 eksemplarer på kort tid. De to bøkene ''Bror min'' og ''Bonden'' fulgte, og de tre utgjør til sammen «Alvdalstrilogien». | I [[1950-åra]] begynte han å skrive i [[Dagbladet]], med egne illustrasjoner. Han hentet da stoff fra barndommen, så disse småtekstene var klart forløpere for bøkene som sklle komme. [[Peder Cappelen]] i [[Helge Erichsens forlag]] og [[Harald Grieg]] i [[Gyldendal]] så at her var det talent, og prøvde begge å få bokkontrakt med Aukrust. Peder Cappelen vant kappløpet, og ble hans faste forlegger. Debutboka ble ''Simen'', som solgte rekordhøye 100 000 eksemplarer på kort tid. De to bøkene ''Bror min'' og ''Bonden'' fulgte, og de tre utgjør til sammen «Alvdalstrilogien». | ||
Det neste store skrittet i karrieren kom da «Solan Gundersen» og senere «Ludvig» dukket opp i Aukrusts tekster. Samspillet mellom den frekke fuglen og det forsiktige pinnsvinet gjorde dem til en umiddelbar slager hos leserne. Få figurer fra norsk litteratur har blitt sitert så mye som disse to, ikke minst på grunn av deres opptreden i filmen ''Flåklypa Grand Prix''. | Det neste store skrittet i karrieren kom da «Solan Gundersen» og senere «Ludvig» dukket opp i Aukrusts tekster. Samspillet mellom den frekke fuglen og det forsiktige pinnsvinet gjorde dem til en umiddelbar slager hos leserne. Få figurer fra norsk litteratur har blitt sitert så mye som disse to, ikke minst på grunn av deres opptreden i filmen ''Flåklypa Grand Prix''. | ||