Kjell Aukrust
Kjell Aukrust (født 19. mars 1920 i Alvdal, død 24. desember 2002 i Oslo) var forfatter, humorist og tegner. Han er kanskje aller mest kjent for klassikeren Flåklypa Grand Prix, som Ivo Caprino laget animasjonsfilm av. Flere av hans bøker er humoristiske verk om den fiktive bygda «Flåklypa», med navn etter stedet Flåklypa i Bøverdalen i Lom kommune. Blant disse er bøkene om Flåklypa Tidende, en fiktiv avis utgitt i Oslo med bidrag fra det ganske land. Han har også gitt ut flere bøker med inspirasjon hentet fra barndommen i Alvdal. Hans nostalgiske betraktninger, ispedd en stor dose humor, har blitt et kjent og kjært bilde på bygde-Norge og har satt Alvdal på kartet for mange. Aukrustsenteret i Alvdal har blitt en viktig turistattraksjon.
Tidlig liv
Kjell Aukrust var sønn av landbruksskolestyrer Lars Olsen Aukrust og husstellærer Louise Walmsnæss. Hans bror Odd Aukrust var blant annet forskningsdirektør ved Statistisk sentralbyrå. Lyrikeren Olav Aukrust og ordfører i Lom Paal Aukrust var hans onkler på farssiden. Han giftet seg i 1947 med Kari Aukrust (1922-2020), f. Holter.
Han vokste opp på Storsteigen landbruksskole. Han var tidlig flink til å tegne, men trivdes ikke så godt på skolen. Faren sendte ham i snekkerlære så han skulle lære seg et nyttig håndverk. Han tok gutten med til Oslo, for onkelen Lars Aukrust var på denne tida stortingsrepresentant for Bondepartiet og bodde derfor i byen. Snekkerlære gikk det ikke så bra med, men Henrik Sørensen oppdaget tegnetalentet, og fikk den seksten år gamle Kjell Aukrust inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole, som den yngste som noen gang var tatt opp der. Han studerte under Per Krohg, Sverre Pettersen og andre. Noen av hans første jobber var som illustratør, og han lagde blant annet nissekort for Küenholdts kunstforlag. Det var på disse kortene at den senere så kjente figuren «Gurin med reverompa» dukket opp. Han debuterte som nittenåring, i 1939, på Høstutstillingen. Egentlig hadde han tenkt til å bli maler, men han hadde en betydelig utfordring i at han var rød/grønn-blind. Dette synes ikke i maleriene hans, men det må ha vært svært vanskelig å jobbe seg rundt fargeblindheten. Da bokproduksjonen kom i gang igjen etter krigen ble det mange illustrasjonsoppgaver, og dermed gikk han i stor grad over til å illustrere i svart/hvitt.
Etter krigen var det problematisk, sårt og vanskelig for ham at faren under okkupasjonen hadde støttet Nasjonal Samling med artikler og frontkjempersaken økonomisk under krigen, at onkelen Paal hadde vært NS-ordfører i Lom og at en kusine av ham hadde vært frontsøster. Det at veldig mange i familien hadde hatt sympatier i retning av NS, eller var medlemmer i NS, var noe han ikke ville ha oppmerksomhet rundt, og han bar dette med seg hele livet.
Karriere
I 1950-åra begynte han å skrive i Dagbladet, med egne illustrasjoner. Han hentet da stoff fra barndommen, så disse småtekstene var klart forløpere for bøkene som skulle komme. Peder Wright Cappelen i Helge Erichsens forlag og Harald Grieg i Gyldendal så at her var det talent, og prøvde begge å få bokkontrakt med Aukrust. Peder Cappelen vant kappløpet, og ble hans faste forlegger. Debutboka ble Simen, som solgte rekordhøye 100 000 eksemplarer på kort tid. De to bøkene Bror min og Bonden fulgte, og de tre utgjør til sammen «Alvdalstrilogien».
Det neste store skrittet i karrieren kom da «Solan Gundersen» og senere «Ludvig» dukket opp i Aukrusts tekster. Samspillet mellom den frekke fuglen og det forsiktige pinnsvinet gjorde dem til en umiddelbar slager hos leserne. Få figurer fra norsk litteratur har blitt sitert så mye som disse to, ikke minst på grunn av deres opptreden i filmen Flåklypa Grand Prix.
Flåklypa Tidende startet som humorsider i Mannskapsavisa, men ble etterhvert samla og utgitt i bokform. Det er en kombinasjon av absurd humor og satire, med figurer som er kjent fra Flåklypa Grand Prix. I avisa er de spredd utover det ganske land, og deres personlighet gjenspeiler ofte fordommer om folk fra forskjellige deler av landet. Aukrust tok nynorsken til nye høyder gjennom hjemstavnsdikteren «Hallstein Bronskimlet d.a.y.», protesterte mot økte polpriser gjennom «Emanuel Desperados», advarte mot trafikkens farer gjennom «fotgjenger Gudleik Knotten» og så videre. «Sportsjournalist Melvin Snerken» ble brukt for å følge opp det gamle forhold til Dagbladet da han rapporterte fra OL på Lillehammer 1994.
Boka Dobbeltsats og freske fraspark ble filmatisert i 1963 under tittelen Freske fraspark. I denne boka tar striden mellom Alvdal og Tynset virkelig form. Dette er et tema som går igjen også andre steder. For de som ikke har vokst opp med slike bygdekonflikter er det vel mest å sammenligne med forholdet mellom nordmenn og svensker. Da Aukrustsenteret i Alvdal åpna i 1996 ble det kongelige følget møtt av en alvdøl og en tynseting i vill slåsskamp; heldigvis bare i form av to skuespillere. Kong Harald V satte selv stor pris på Aukrust.
«Alvdaltrilogien» ble fulgt opp med tre erindringsbøker: Slipp ham inn!, Lykkelig er den og En liten og en små. I disse bøkene kombinerer Aukrust fantasi og erindring, idet han lar sine fiktive figurer få slippe inn. Han bruker deres betraktninger over verden som en måte å få fram sine egne indre tanker.
Kjell Aukrust skrev og tegnet seg inn i hele Norges hjerter, og han ble også anerkjent av blant annet Nasjonalgalleriet, som kjøpte inn førti av hans tegninger. Dette satte han pris på, for selv framhevet han at det var tegner han var. Han ble også ridder av St. Olavs Orden i 1988. Han mottok også en lang rekke andre æresbevisninger. Det er ingen tvil om at mye av det som ligger bak suksessen er at han tar tak i det rotnorske og minner leseren på hvor vi kommer fra. Her har han ofte blitt sammenlignet med en annen hedmarking, Alf Prøysen.
I sine siste år malte han en del igjen, og han lagde da blant annet vakre madonnabilder. Etter lang tids sykdom døde han julaften 2002, noe som nærmest utløste en spontan landesorg da det ble gjort kjent noen dager senere. Familien hadde valgt å skåne barn for å få vite om dødsfallet på julaften, og ventet med annonseringen. Bisettelsen i Nordstrand kirke ble delvis overført av NRK. En fullstappet kirke fikk der oppleve en sorgtung «Solan Gundersen» og en «Ludvig» som var enda mer betuttet enn vanlig. På kista lå tre kranser av prestekrager – en fra kona Kari som han uttrykte sin kjærlighet til ved enhver anledning, en fra Solan og en fra Ludvig. Toralv Maurstad leste en av Aukrusts tekster, «Ludvigs aftenbønn». Gravferden skjedde på statens bekostning, med blant annet Harald V til stede. Aukrust ble stedt til hvile på Alvdal kirkegård etter en lukket gudstjeneste for familie og venner i Alvdal kirke.
Aukrust etter Aukrusts tid
Etter at Kjell Aukrust gikk bort har det blitt laget tre animasjonsfilmer om Flåklypa-universet. De er laget på samme måte som Flåklypa Grand Prix, med stillbilder av dokker, i stedet for å bruke dataanimasjon. Filmene er laget i samråd med Aukrusts arvinger.
Galleri
Kari Aukrust og Solan Gundersen avduket et frimerke med Solan Gundersen - tegnet av hennes mann Kjell Aukrust. De to var sammen da Posten Norge inviterte til presentasjon av årets julefrimerker på Theatercafeen i Oslo i 2013. Kari Aukrust ble født i 1922 og sovnet fredfylt inn på Midtåsen-hjemmet i Oslo i 2020, 97 år gammel.Foto: Svend Aage Madsen (2013).
Kilder og litteratur
- Kjell Aukrust i Norsk biografisk leksikon
- Ny Aukrust-bok: Stoppet biografi om farens nazi-fortid, NRK Innlandet, 22. september 2020
- Løvåsen, Sigmund: Kjell Aukrust - en biografi, Cappelen Damm, Oslo 2020, ISBN 978-82-02664-42-8
- Johansen, Benny André: Kjell Aukrust er død på NRKs hjemmeside 2002-12-27, hentet 2013-01-28
- Hjertekrans på Aukrusts kiste på NRKs hjemmeside 2003-01-08, hentet 2013-01-28
- Kjell Aukrust i Historisk befolkningsregister.
Eksterne lenker
- Kjell Aukrusts bøker på nettbiblioteket nb.no (Nasjonalbiblioteket)