Kjeller flyfabrikk: Forskjell mellom sideversjoner

== Forsiktig oppstart i 1912 ==

Det første spede grunnlag til Kjeller flyfabrikk sies å være gjort i [[Heradsbygd]], [[Elverum]] i [[1912]] da det første Farman flyet ble montert. I årene [[1913]] til [[1914]] ble monteringen av Farman fly videreført på Kjeller. En gammel låve dekket med jernbanepresenninger tjente som hangar for de to flyene som da var i aktivitet. De bar navnene Ganger-Rolv og Njål. Flyarbeidet ble den gang ledet fra [[Hærens flyvevæsen]]s tekniske avdeling og må sies å være forløperen til Kjeller flyfabrikk. Ildsjelen i det hele var nå avdøde kaptein Sem-Jacobsen. I året 1913 ble flydeler for arbeidet på Jordans fabrikk i [[Oslo]]. Her ble de første fly produsert, og sammensetningen skjedde på Kjeller. Arbeidsstyrken her inne var den gang cirka 20 mann og av disse 20 kan man den dag i dag (1946) finne flere som fremdeles arbeider på Kjeller flyfabrikk. Som et kuriosum fra disse tider kan det nevnes at alle deler til fly skulle forarbeides av massivt materiale og pusses og poleres for fornikling.  

== Kjeller kommer i gang 1916 ==

I begynnelsen av mai 1916 ble så verkstedet på [[Sagene (Oslo)|Sagene]] flyttet til hangar 1 på Kjeller. Maskindriften i dette verkstedet var en gammel ombygd gassmotor utlånt fra en skraphandler Westbye i [[Strømmen]], en mann som etter alt å dømme er identisk med [[Hans Torgersen Vestby]], mannen som gis æren for å ha konstruert [[Norges første bil]]. I juli 1916 ble verkstedet flyttet til den nåværende kontorbygningen. Denne ble bygget ferdig i 1915-16 for å tjene som flyfabrikk. Her var samtlige verksteder som filerverksted, maskinverksted, snekkerverksted, montering m.m. Og alle kontorer samlet under ett tak.  I [[1918]] oppførte fabrikken også et eget snekkerverksted, det ble liggende der hvor hall 3 nå ligger. I [[1919]] ble et maskinverksted oppført på den nåværende hallens plass. I den søndre delen av maskinverkstedet var også motorverkstedet plassert. Da arbeidsstokken etter hvert ble økt til 30 mann var denne plassen for liten og man tok i bruk hangar A som monteringshall.

Fabrikkens direktør fra 1916 kaptein Sem-Jacobsen går i 1923 fra å være teknisk sjef ved Hærens flyvevæsens tekniske avdeling over til denne stilling. Under hans ledelse ble det i disse årene eksperimentert en god del med de gamle Farmanflyene. Ski og forreste høyderor ble blant annet fjernet og haleroret ble bygd om fra dobbel til enkel. Alt sammen var et ledd i arbeidet med å skaffe et mer stabilt fly. Man fikk også en ny type, nemlig Henri Farman på samme tid som fabrikken begynte å interessere seg mer og mer for sine egne konstruksjoner. Det ble for eksempel i 1918 gjort ferdig et fly som ble kalt T1 og siden en forbedret utgave og dette T1C i dette året kom det også 2 typer engelske fly, nemlig BE2E og AVRO, og i 1919 Bristol fighters.

De bygninger som er kommet til under krigen er heller ikke klekket ut av okkupasjonsmakten, men er oppbygget på ferdige norske prosjekter fra 1939. Av bygningsarbeider som er utført etter [[7. mai]] i fjor er gjenoppbyggingen av hall 3 nytt tak over hall 5 samt oppstøtting av bakre del av hallene. Det samme var tilfelle med hall 1 og 3 samtidig som overlyset er satt i stand nesten overalt.  

Fabrikkens landsdelsverksted for biler har likeledes vært i god gjenge og adskillige biler og motorer er levert i det siste år. Vi overlater ellers til de besøkende ved 30-årsjubileet å avgjøre ved selvsyn hva som er gjort for å få fabrikken i rasjonell drift igjen. Vi gjør oppmerksom på at de fleste opplysninger som fremkommer i denne korte beretning er bygget på hukommelsen, da nesten alle opplysninger som kunne ha betydning er forsvunnet under krigen. Vi mener dog at riktigheten skal være nokså nær 100%.