Klocks Lenestolfabrikk: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»)
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Klocks Lenestolfabrikk''' var ei stoppmøbelbedrift i Sykkylven, etablert i 1936 som eit arbeidaraksjeselskap. Dei tre initiativtakarane til Klocks Lenestolfabrikk A/S hadde tidlegare vore medeigarar av [[Lenestolfabrikken Solid AS|Lenestolfabrikken Solid AS]]. Det var Jens E. Tandstad, Birger Strømme og hovudaksjonæren Nils Klock. I utgangspunktet hadde dei planar om å etablere seg på [[Åndalsnes]], der dei vart bodne særs gode vilkår. Då dei kom heim frå den første inspeksjonsturen til stasjonsbyen sommaren 1936, vart dei møtte på dampskipskaia av ordførar Johan Eidem. Han heldt fram at dei i staden for å forlate bygda heller burde ta i bruk dei ledige lokale etter P.J. Andestad og Vest-Norske Møbelfabrikk på Aure-kaia. Med hjelp frå den lokale sparebanken fekk dei ein fordelaktig avtale om å ta over Andestadbygget.
'''[[Klocks Lenestolfabrikk|Klocks Lenestolfabrikk AS]]''' var ei stoppmøbelbedrift i [[Sykkylven]], etablert i 1936 som eit arbeidaraksjeselskap. Dei tre initiativtakarane til Klocks Lenestolfabrikk A/S hadde tidlegare vore medeigarar av [[Lenestolfabrikken Solid AS|Lenestolfabrikken Solid AS]]. Det var Jens E. Tandstad, Birger Strømme og hovudaksjonæren Nils Klock. I utgangspunktet hadde dei planar om å etablere seg på [[Åndalsnes]], der dei vart bodne særs gode vilkår. Då dei kom heim frå den første inspeksjonsturen til stasjonsbyen sommaren 1936, vart dei møtte på dampskipskaia av ordførar Johan Eidem. Han heldt fram at dei i staden for å forlate bygda heller burde ta i bruk dei ledige lokale etter P.J. Andestad og Vest-Norske Møbelfabrikk på Aure-kaia. Med hjelp frå den lokale sparebanken fekk dei ein fordelaktig avtale om å ta over Andestadbygget.


Etter oppstartinga vart det tilsett 14-15 mann i produksjonen. Dei måtte alle løyse eit aksjebrev på 500 kroner for å få arbeid.
Etter oppstartinga vart det tilsett 14-15 mann i produksjonen. Dei måtte alle løyse eit aksjebrev på 500 kroner for å få arbeid.
Linje 11: Linje 11:
Klocks Lenestolfabrikk greidde ikkje heilt å fornye produktutvalet utover i femti- og sekstiåra. Salet gjekk tyngre, og økonomien vart anstrengt. Bedrifta prøvde seg med fleire tiltak for å betre innteninga, men i 1974 gjekk Klocks Lenestolfabrikk A/S konkurs.
Klocks Lenestolfabrikk greidde ikkje heilt å fornye produktutvalet utover i femti- og sekstiåra. Salet gjekk tyngre, og økonomien vart anstrengt. Bedrifta prøvde seg med fleire tiltak for å betre innteninga, men i 1974 gjekk Klocks Lenestolfabrikk A/S konkurs.


===Kjelde:===
==Kjelde==
*Eldar Høidal: Industrisoge for Sykkylven. Sykkylven 1990.
*{{Høidal 1990}}
 


[[Kategori:Sykkylven leksikon]]
[[Kategori:Sykkylven leksikon]]
[[Kategori:Etableringer i 1936]]
[[Kategori:Etableringer i 1936]]
Sykkylven kommune
[[Kategori:Opphør i 1974]]
[[Kategori:Sykkylven kommune]]
[[Kategori:Møbelindustri]]
[[Kategori:Møbelindustri]]
{{nn}}