Knut Liestøl (1881–1952): Forskjell mellom sideversjoner

Knut Liestøl (1881–1952) (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. apr. 2019 kl. 12:29

185 byte lagt til , 4. apr. 2019

m

Kategori:Bærum kommune

Morten Haave (MortenHV)

Skribenter

9 891

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Knut Liestøl (1881–1952)|Knut Liestøl]]''' (født i [[Åseral]] 13. november 1881, død i [[Bærum]] 26. juni 1952) var folklorist. Foreldrene var bonde Olav Liestøl og Sigrid Røynlid. Han giftet seg i 1913 med Signe Høgetveit (1890–1972) frå Vinje. [[Lars Liestøl]] var farbror hans.
+'''[[Knut Liestøl (1881–1952)|Knut Liestøl]]''' (fødd i [[Åseral]] 13. november 1881, død i [[Bærum]] 26. juni 1952) var folklorist. Foreldra var bonde Olav Liestøl og Sigrid Røynlid. Han gifta seg i 1913 med Signe Høgetveit (1890–1972) frå Vinje. [[Lars Liestøl]] var farbror hans.
-Knut Liestøl var elev av [[Moltke Moe]]. Sammen gav de ut samlinga ''Norske folkevisor fraa millomalderen'' (1912). Etter Moes død (1913) grunnla han [[Norsk folkeminnesamling]] ved Universitetet i Kristiania i 1914 og styrte den til 1951. I 1917 ble han professor i norsk folkeminnevitenskap – han etterfulgte Moltke Moe – og denne stillinga hadde han resten av livet, med unntak av årene 1933–35 da han var statsråd i Johan Ludvig Mowinckels regjering. Liestøl var kirke- og undervisningsminister da [[NRK|Norsk rikskringskasting]] kom i gang. I 1920 var han med på å stifte [[Norsk Folkeminnelag]] og var styremedlem der i 31 år.
+Etter mellomskuleeksamen (1899) var han eit par år huslærar hos farbroren på Frøysnes i Bygland, den gongen eit kultursentrum i Setesdal. Her vakna interessa hans for den gamle folkediktinga. Han tok artium på Aars og Voss' skole og tok til å studere filologi. Engelsk hovudfag tok han i 1908. Året etter vart han tilsett som dosent i landsmål ved universitetet. I 1915 tok han doktorgraden på avhandlinga ''Norske trollvisor og norrøne sogor''.
+Avgjerande for framtidsvegen hans var at han tidleg vart kjend med [[Moltke Moe]]. Liestøl vart hans elev og saman gav dei ut samlinga ''Norske folkevisor fraa millomalderen'' (1912). Etter Moes død (1913) grunnla han [[Norsk Folkeminnesamling]] ved universitetet i 1914 og styrde den til 1951. I 1917 vart han professor i norsk folkeminnevitskap – embetet etter Moltke Moe – og denne stillinga hadde han resten av livet, med unntak av åra 1933–35 da han var statsråd i Johan Ludvig Mowinckels regjering. Det var Liestøl som var kyrkje- og undervisningsminister da [[NRK|Norsk rikskringskasting]] kom i gang.
+I 1920 var han med på å skipa [[Norsk Folkeminnelag]] og var styremedlem til 1951.
 == Kjelder og litteratur ==
-Hodne, Ørnulf: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', bind 6. 2003.
+*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Knut_Liestøl|Knut Liestøl}}
-== Bibliografi (utvalg) ==
+== Bibliografi (utval) ==
-* (sm.m. Moltke Moe): ''Norske folkevisor fraa millomalderen''. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania 1912.
+* ''Norske folkevisor fraa millomalderen'' (sm.m. Moltke Moe). 1912.
-* ''Norske trollvisor og norrøne sogor''. Olaf Norlis Forlag. Kristiania 1915.
+* ''Norsk folkedikting''. 1914.
-* (sm.m. Moltke Moe): ''Norske folkevisor. Folkeutgave''. Band I-III. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania 1920-24.
+* ''Norske trollvisor og norrøne sogor'', dr.avh. 1915.
-* ''Norske ættesogor''. Olaf Norlis Forlag. Kristiania 1922.
+* ''Norske folkevisor. Folkeutgåve'', band I-III. 1920-24.
-* ''Målreising''. Olaf Norlis Forlag. Oslo 1927.
+* ''Norske ættesogor''. 1922.
-* ''Upphavet til den islendske ættesaga''. Aschehoug forlag. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Oslo 1929. (Oversettelser: ''The Origin of the Icelandic Family Sagas''. Oslo 1930. ''Der Ursprung der Isländersaga/Tradition und verfasser in der Isländischen Familiensaga''. Darmstadt 1974.)
+* ''Målreising''. 1927.
-* ''Saga og folkeminne''. Olaf Norlis Forlag. Oslo 1941.
+* ''Upphavet til den islendske ættesaga''. 1929. (Oversettelser: ''The Origin of the Icelandic Family Sagas''. Oslo 1930. ''Der Ursprung der Isländersaga/Tradition und verfasser in der Isländischen Familiensaga''. Darmstadt 1974.)
-* ''Helsingshefte til Knut Liestøl på 60-årsdagen hans 13. november 1941 frå Syn og Segn''. Det norske samlaget. Oslo 1941.
+* ''Saga og folkeminne'', festskrift til Knut Liestøl på seksti-årsdagen 13. november 1941. 1941.
-* ''Scottish and Norwegian Ballads''. Studia Norvegica No. 1. 1946.
+* ''Helsingshefte til Knut Liestøl på 60-årsdagen hans 13. november 1941 frå Syn og Segn''. 1941.
-* ''Draumkvædet. A Norwegian Visionary Poem from the Middle Ages''. Studia Norvegica No. 3. 1946.
+* ''Scottish and Norwegian Ballads''. 1946.
-* ''P. Chr. Asbjørnsen. Mannen og livsverket''. Johan Grundt Tanum. Oslo 1947.
+* ''Draumkvæde. A Norwegian Visionary Poem from the Middle Ages''. 1946.
-* ''Moltke Moe''. Aschehoug forlag. Oslo 1949.
+* ''P. Chr. Asbjørnsen. Mannen og livsverket''. 1947.
-* ''Knut Liestøl. In memoriam''. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 76. Oslo 1955.
+* ''Moltke Moe''. 1949.
-* ''Ivar Aasen''. Norske Folkeskrifter nr. 95. Oslo 1963.
+* ''Knut Liestøl. In memoriam''. 1955.
-* ''Den norrøne arven''. Universitetsforlaget. Oslo 1970.
+* ''Ivar Aasen''. 1963.
-* ''Botnedalen''. Ved [[Harald Kihle]], Knut Liestøl og [[Henrik Sørensen]]. Tokke historielag. Skien 1984. (Bygger på et etterlatt manuskript av Liestøl.)
+* ''Den norrøne arven''. 1970.
+* ''Botnedalen''. Ved [[Harald Kihle]], Knut Liestøl og [[Henrik Sørensen]]. 1984. (Byggjer på eit etterlate manuskript av Liestøl.)
 {{DEFAULTSORT:LIESTØL; KNUT}}
@@ Linje 28: / Linje 33: @@
 [[Kategori:Personer]]
 [[Kategori:Åseral kommune]]
+[[Kategori:Bærum kommune]]
 [[Kategori:Professorer]]
 [[Kategori:Universitetet i Oslo]]
 [[Kategori:Statsråder]]
+[[Kategori:Venstrepolitikere]]
+[[Kategori:Målfolk]]
 [[Kategori:Fødsler i 1881]]
 [[Kategori:Dødsfall i 1952]]
+{{nn}}

Knut Liestøl (1881–1952): Forskjell mellom sideversjoner

Knut Liestøl (1881–1952) (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. apr. 2019 kl. 12:29

Navigasjonsmeny

Søk