Knut Møyen: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Knut Møyen|Knut Ole Foss Møyen]]''' (født 19. januar 1907 på Nordstrand i [[Aker herred|Aker]], død 20. mars 1984  i Oslo) var økonom, embetsmann og motstandsmann. Han var blant annet i en årrekke  tilknyttet Direktoratet for økonomisk forsvarsberedskap, men er mest kjent for sin innsats under krigen.  Møyen kom tidlig med i motstandsarbeid, og ble etter hvert leder  for [[Milorg]] på Østlandet. Han spilte en fremtredende rolle i Milorg fram til han måtte flykte i 1942, og ble etterfulgt av [[Jens Christian Hauge]].

Møyen tok examen artium på Hegdehaugen skole i Oslo i 1927. Han studerte deretter økonomi ved Universitetet i Oslo, hvor han ble cand. oecon. i 1930. I 1931 tok han eksamen ved Oslo kommunale Handelsskole, og han tok også kurs ved [[Robert Millar]]s reklameskole på Oslo Børs. Møyen arbeidet som statistiker ved [[Lilleborg fabrikker ]] mellom 1932 og 1936 og var disponent i [[NRK]]s programblad «Hallo-Hallo» fra 1936 til 1941.

Sommeren 1942 ble det foretatt opprullinger av Milorg i Drammen, og Knut Møyen måtte flykte til Sverige. Hans rolle ble overtatt av hans "skygge", [[Jens Christian Hauge]]. Fra Sverige kom Møyen seg over til London, hvor han tjenestegjorde ved Forsvarets overkommando, avdeling for hjemmefronten (FO IV). Han gjennomgikk også militær opplæring, og ble sluppet i fallskjerm over Norge i 1944. Han ble etter hvert nestkommanderende ved D 143 (Valdres og Vest-Oppland).  

Etter krigen var Møyen disponent hos den norske skiprodusenten Splitkein 1946-1947. Han ble deretter tilknyttet Handelsdepartementet, hvor han var i en avdeling som senere ble omgjort til Direktoratet for økonomisk forsvarsberedskap, fra 1970 en del av  Direktoratet for sivilt beredskap. Møyen var først konsulent, senere byråsjef ved krigsøkonomikontoret.

Knut Møyen var mottaker av  St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen med rosett og flere andre utmerkelsen for  sin krigsinnsats.

{{sitat|Det var vel ikke til å unngå at de Milorg-ledere som var på plass da krigen sluttet, fikk rampelyset på seg og at pionerene kom i bakgrunnen. Mye urettferdighet skjedde ved det, og en del bitterhet ble skapt. Jeg tror ikke det skjedde hos Knut Møyen. Det lå like fjernt fra rene, uegennyttige natur å holde seg frem som å sture over verdens villkårlighet. ... Når historien klarner og perspektivene blir riktige, står skikkelsen Knut Møyen der: Frihetskjemperen og mostandslederen med de merkelige, naturgitte evnene, som han fikk bruke nettopp da det gjaldt.}}

I 1989 ble et minnesmerke over ham, uført av billedhugger Nils Aas, avduket av kong [[Olav V]] ved Studenterhytta i Nordmarka.