Knut Møyen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Knut Møyen.
Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1927 (1952).

Knut Ole Foss Møyen (født 19. januar 1907 på Nordstrand i Aker, død 20. mars 1984 i Oslo) var sosialøkonom, embetsmann og motstandsmann. Han var blant annet i en årrekke tilknyttet Direktoratet for økonomisk forsvarsberedskap, men er mest kjent for sin innsats under krigen. Møyen kom tidlig med i motstandsarbeid, og ble etter hvert leder for Milorg på Østlandet. Han spilte en fremtredende rolle i Milorg fram til han måtte flykte i 1942, og ble etterfulgt av Jens Christian Hauge.

Familie

Knut Møyen - navnet også skrevet Møien - var sønn av kjøpmann Carl Johan Møyen (1868–1944) og Agnes Myhrer (1874–1916), og ble gift i 1939 med Else-Marie (Lulle) Holmesland (1913-1994).

Liv og virke

Knut Møyen vokste opp på Nordstrand i Aker. Faren kom fra Møien gård i Skedsmo, og hadde etablert seg som kjøpmann og gårdbruker i Nittedal, før han kom til Nordstrand. Møyens mor døde da han var rundt ni år gammel.

Møyen tok examen artium på Hegdehaugen skole i Oslo i 1927. Han studerte deretter økonomi ved Universitetet i Oslo, hvor han ble cand. oecon. i 1930. I 1931 tok han eksamen ved Oslo kommunale Handelsskole, og han tok også kurs ved Robert Millars reklameskole på Oslo Børs. Møyen arbeidet som statistiker ved Lilleborg fabrikker mellom 1932 og 1936 og var disponent i NRKs programblad «Hallo-Hallo» fra 1936 til 1941.

Knut Møyen ble tidlig interessert i idrett og friluftsliv, og var medlem og senere formann i Studentene idrettsklubb. Senere ble han også formann i Norske Studenters Idrettsforbund. Møyen var en dyktig skiløper, og ble nummer tre i Birkebeinerrennet i 1934.

I 1939 etablerte Møyen Studentenes frivillige militæropplæring, og etter den tyske invasjonen meldte han seg som frivillig til kaptein Haakon Harlems skiløperkompani i Nordmarka. Mot slutten av 1940 begynte han å organisere motstandsarbeid blant studentene i Oslo. Etter at flere av lederne i Milorg på Østlandet ble arrestert høsten 1941, og på grunn av den utsatte stillingen yrkesoffiserene kom i, ble det klart at sivile ledere måtte inn i arbeidet. Møyen deltok i arbeidet med å reorganisere motstandsgruppene, og ble etter hvert sjef for Milorg på Østlandet.

Sommeren 1942 ble det foretatt opprullinger av Milorg i Drammen, og Knut Møyen måtte flykte til Sverige. Hans rolle ble overtatt av hans «skygge», Jens Christian Hauge. Fra Sverige kom Møyen seg over til London, hvor han tjenestegjorde ved Forsvarets overkommando, avdeling for hjemmefronten (FO IV). Han gjennomgikk også militær opplæring, og ble sluppet i fallskjerm over Norge i 1944. Han ble etter hvert nestkommanderende ved D 143 (Valdres og Vest-Oppland).

Etter krigen var Møyen disponent hos den norske skiprodusenten Splitkein 1946-1947 mens eieren Peter Schou Østbye satt i varetekt på Ilebu. Han ble deretter tilknyttet Handelsdepartementet, hvor han var i en avdeling som senere ble omgjort til Direktoratet for økonomisk forsvarsberedskap, fra 1970 en del av Direktoratet for sivilt beredskap. Møyen var først konsulent, senere byråsjef ved krigsøkonomikontoret.

Knut Møyen var mottaker av St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen med rosett og flere andre utmerkelser for sin krigsinnsats.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for 1910 er Knut Møyen oppført sammen med foreldrene og to eldre søstre på Kjøbmandsæter på Nordstrand i Aker herred. I adresseboka for Oslo for 1936 er han oppført som kontorist ved Lilleborg fabrikker, med adresse Ullevålsveien 57. I adresseboka samme sted for 1940 er Møyen oppført på adressen Kirkeveien 69a. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1955, da som konsulent ved Direktoratet for økonomisk forsvarsberedskap. I adresseboka for 1960/61 er han oppført som byråsjef med samme bosted. I adresseboka for 1965/66 er han oppført på adressen Ullernveien 105, det samme er han i adresseboka for 1970/71.

Ettermæle

Knut Møyen er gravlagt sammen med sin kone på Ullern kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog over Knut Møyen av Jens Christian Hauge i Aftenposten 24. mars 1984, ble han beskrevet slik (utdrag):

Det var vel ikke til å unngå at de Milorg-ledere som var på plass da krigen sluttet, fikk rampelyset på seg og at pionerene kom i bakgrunnen. Mye urettferdighet skjedde ved det, og en del bitterhet ble skapt. Jeg tror ikke det skjedde hos Knut Møyen. Det lå like fjernt fra hans rene, uegennyttige natur å holde seg frem som å sture over verdens villkårlighet. ... Når historien klarner og perspektivene blir riktige, står skikkelsen Knut Møyen der: Frihetskjemperen og mostandslederen med de merkelige, naturgitte evnene, som han fikk bruke nettopp da det gjaldt.

Knut Møyen er gravlagt sammen med sin kone på Ullern kirkegård i Oslo.

I 1989 ble et minnesmerke over ham, uført av billedhugger Nils Aas, avduket av kong Olav V ved Studenterhytta i Nordmarka.

Møyenknatten på Dronning Maud Land har navn etter ham.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Knut_Møyen&oldid=1700768»