Kolbotn: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Kolbotnkirke.JPG|[[Kolbotn kirke]] ble bygd i [[1932]].|Torstein Furnes|2006}}

Før [[1870-årene|1870]]–[[1880-årene|80-årene]] var ''Kullebunden'' bare en gård. Tidligere Oppegård kommune tilhørte den gang [[Oppegård sogn]] i [[Nesodden kommune|Nesodden herred]]. Det sentrale området i sognet var det som i dag er [[Svartskog]], på vestsiden av kommunen. Ved bygging av jernbanen i 1870-og 80-årene ble det anlagt stasjon i det området som den gang het [[Sætre]], og var det stedet som da var mest utviklet. Stasjonen fikk navnet [[Oppegård stasjon|Oppegaard stasjon]]. Først i 1890-årene ble [[Kolbotn stasjon|Kullebunden station]] opprettet (stoppested fra 1895), og bygging av boligområdene rundt stasjonen medførte at Kullebunden etter hvert ble et mer og mer sentralt sted i sognet.  

Ved opprettelse av Oppegård som egen kommune i 1915, ble Kullebunden valgt som administrasjonssentrum for den nye kommunen. [[Oppegård rådhus]] ble oppført mai 1977 til desember 1978, ark. [[Bjart Faye Mohr]] og ligger på Kolbotn. Etter at Oppegård kommune ble slått sammen med Ski 1. januar 2020, har det pågått en debatt om hva bygget skal brukes til. De viktigste servicefunksjonene i den nye kommunen ble nemlig overført til tettstedet [[Ski (område i Nordre Follo)|Ski]] på dette tidspunktet.

Navnet ble offisielt endret til ''Kolbotn'' av staten etter en lokal navnestrid i 1923. [[Kolbotn kirke]] ble bygd i [[1932]]. Kolbotn har eget [[Kolbotn vinmonopol|vinmonopol]] på [[Kolbotn torg]].

Navnet ''[[Kolabotn|Kølabonn]]'', som uttales /"kø:ɽɑ,bɔn:/, er et vanlig navn i bygdene rundt [[Oslofjorden]], og i former som kølabotn, kolabotn o.l. i det meste av Sør-Norge. Navnet er sammensatt av ''køl'' (kull, kol) med bindevokal (eldre genitiv) ''-a-'', og ''bånn'' (bunn, botn) og viser til produksjon av ''trekull'' til bruk i [[jernmile]]r og [[masovn]]er. Råvaren var tre, særlig [[furu]] og [[gran]], og kullmilene etterlot seg ringer av svart kull på skogsbunnen.<ref>Tollnes, Roar L.: [https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1990b.html «Kølabånn. Spor etter en omfattende virksomhet»] på [[Sandefjord bibliotek]]s nettsider</ref>

 

I forbindelse med bevegelsen for å fornorske skrivemåten av stedsnavn etter [[unionsoppløsningen i 1905]] ble det også aktuelt å se på stedsnavnene i Oppegård kommune. I 1923 ble beslutningene om nye og moderniserte navn på flere steder i kommunen gjennomført. Staten overprøvde de lokale stridighetene mellom navnene ''Kullebunden'', ''Kølabånn'' og ''Kolbotn'', og bestemte at Kolbotn skulle være navn på stedet. Forfatteren [[Oskar Braaten]] bodde på Kolbotn en tid og var engasjert i navnedebatten.

 

Fil:894 Fra Kolbotn - no-nb digifoto 20150825 00119 bldsa PK23811.jpg|Kolbotn stasjon med Aulestad til høyre

Fil:Solbratanveien01.jpg|Villa Strandli i Solbråtanveien, hvor forfatteren Oskar Braaten bodde fra 1914 til 1918 {{byline|[[Bruker:Leharu|Leif-Harald Ruud]]|2021}}

Fil:Oppegård rådhus.JPG|[[Oppegård rådhus]]{{byline|[[Bruker:Siri Iversen|Siri Iversen]]|2010}}

 

 

[[Kategori:Tettsteder]]