Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kolsåstoppen Bærum 2012.jpg|[[Kolsåstoppen]] sett fra [[Bryn kirkegård (Bærum)|Bryn kirkegård]], med noe av bebyggelsen i [[Løkenhavna]]|Stig Rune Pedersen}} | {{thumb|Kolsåstoppen Bærum 2012.jpg|[[Kolsåstoppen]] sett fra [[Bryn kirkegård (Bærum)|Bryn kirkegård]], med noe av bebyggelsen i [[Løkenhavna]]|Stig Rune Pedersen}} | ||
{{thumb| | {{thumb|Vestre bygdeborg Kolsås.jpg|Vestre bygdeborg sett fra [[Gjettum (gård i Bærum)|Gjettum gård]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | ||
'''[[Kolsåstoppen|Kolsås]]''', skogkledd ås i [[Bærum kommune]] med en karakteristisk profil. Sett fra øst og vest danner åsen to topper, ''Nordre Kolsås'', 379 moh, og ''Søndre Kolsås'', ofte kalt Kolsåstoppen, 342 moh, med en meget bratt skrent mot sør. | '''[[Kolsåstoppen|Kolsås]]''', skogkledd ås i [[Bærum kommune]] med en karakteristisk profil. Sett fra øst og vest danner åsen to topper, ''Nordre Kolsås'', 379 moh, og ''Søndre Kolsås'', ofte kalt Kolsåstoppen, 342 moh, med en meget bratt skrent mot sør. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Bygdeborger == | == Bygdeborger == | ||
Fire bygdeborger er registrert på Kolsås. Tjuvenborgen ved Knabberud skal ha navn etter [[Ole Høiland]] som på 1830-tallet røvet Norges Bank for 64 000 spesiedaler. Borgen på Gråmagan opp for Dalbo er best bevart. Den tredje borgen lå rett opp for KIF-hytta; den fjerde på Kløverkollen, også kalt Lille- eller Vesle-Kolsås. Borgene skulle gi vern mot fremmede inntrengere, sannsynligvis i folkevandringstiden i årene 400–600. De kan også ha vært kultsteder, der bygdefolket samlet seg ved spesielle anledninger. | Fire bygdeborger er registrert på Kolsås. Tjuvenborgen ved Knabberud skal ha navn etter [[Ole Høiland]] som på 1830-tallet røvet Norges Bank for 64 000 spesiedaler. Borgen på Gråmagan opp for Dalbo er best bevart. Den tredje borgen (vestre) lå rett opp for KIF-hytta; den fjerde på Kløverkollen, også kalt Lille- eller Vesle-Kolsås. Borgene skulle gi vern mot fremmede inntrengere, sannsynligvis i folkevandringstiden i årene 400–600. De kan også ha vært kultsteder, der bygdefolket samlet seg ved spesielle anledninger. | ||
Navnets første ledd kan være mannsnavnet Kol, og åsen kan ha navn etter [[Kolsberg (gård i Bærum)|gården Kolsberg]], eller det kan bety «ås med koller». | Navnets første ledd kan være mannsnavnet Kol, og åsen kan ha navn etter [[Kolsberg (gård i Bærum)|gården Kolsberg]], eller det kan bety «ås med koller». | ||