291 440
redigeringer
Kommunestyre- og fylkestingsvalg (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. sep. 2019 kl. 06:27
, 10. sep. 2019ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalg]]''' holdes hvert fjerde år for å velge representanter til alle landets [[kommunestyre]]r og [[fylkesting]]. I likhet med [[stortingsvalg]]ene var det valg hvert tredje år fram til [[andre verdenskrig]]. Ordninga går tilbake til [[formannskapslovene]] av 1838, som la opp til valg av representanter til de kommunale formannskapene og amtsformannskapet, senere amtstinget og nå fylkestinget. Noen steder velges også kommune- eller bydelsutvalg samtidig. I [[Oslo]] er det ikke eget fylkestingsvalg, da Oslo kommune er både vanlig kommune og fylkeskommune. | '''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalg]]''' holdes hvert fjerde år for å velge representanter til alle landets [[kommunestyre]]r og [[fylkesting]]. I likhet med [[stortingsvalg]]ene var det valg hvert tredje år fram til [[andre verdenskrig]]. Ordninga går tilbake til [[formannskapslovene]] av 1838, som la opp til valg av representanter til de kommunale formannskapene og amtsformannskapet, senere amtstinget og nå fylkestinget. | ||
Noen steder velges også kommune- eller bydelsutvalg samtidig. I [[Oslo]] er det ikke eget fylkestingsvalg, da Oslo kommune er både vanlig kommune og fylkeskommune. | |||
==Valgordning== | ==Valgordning== | ||
Valget gjennomføres som hemmelig, skriftlig valg på den andre mandagen i september hvert fjerde år. Forrige gang var i skrivende stund 2015, og neste gang i 2019. | Valget gjennomføres som hemmelig, skriftlig valg på den andre mandagen i september hvert fjerde år. Forrige gang var i skrivende stund 2015, og neste gang i 2019. | ||
Fram til 1898 ble det gjennomført som personvalg i enkeltmannskretser, og både formannskap og herreds- eller bystyre ble valgt. I 1896 ble regelverket endra, slik at det ved valget i 1898 ble gjennomført et forholdstallsvalg til herreds- og bystyrer, som så valgte representanter til formannskapet. | |||
Stemmerett har den som fyller atten år senest i løpet av valgåret og som er bosatt i en av valgkretsene. I motsetning til ved stortingsvalg er det ikke krav om at man må være norsk statsborger; det er nok å være registrert som bosatt i valgdistriktet. Det er med dagens lovgivning svært få som fratas stemmeretten, men tidligere var det vanlig at man kunne miste denne som følge domfellelse for visse typer lovbrudd, og dersom man hadde mottatt sosialhjelp. I omkring 20 kommuner ble det i 2011 gjennomført et prøveprosjekt der 16- og 17-åringer også fikk stemme. | Stemmerett har den som fyller atten år senest i løpet av valgåret og som er bosatt i en av valgkretsene. I motsetning til ved stortingsvalg er det ikke krav om at man må være norsk statsborger; det er nok å være registrert som bosatt i valgdistriktet. Det er med dagens lovgivning svært få som fratas stemmeretten, men tidligere var det vanlig at man kunne miste denne som følge domfellelse for visse typer lovbrudd, og dersom man hadde mottatt sosialhjelp. I omkring 20 kommuner ble det i 2011 gjennomført et prøveprosjekt der 16- og 17-åringer også fikk stemme. | ||