291 440
redigeringer
Kommunestyre- og fylkestingsvalg (vis kilde)
Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 07:49
, 11. sep. 2019ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalg]]''' holdes hvert fjerde år for å velge representanter til alle landets [[kommunestyre]]r og [[fylkesting]]. I likhet med [[stortingsvalg]]ene var det valg hvert tredje år fram til [[andre verdenskrig]]. Ordninga går tilbake til [[formannskapslovene]] av 1838, som la opp til valg av representanter til de kommunale formannskapene og amtsformannskapet, senere amtstinget og nå fylkestinget. Noen steder velges også kommune- eller bydelsutvalg samtidig. I [[Oslo]] er det ikke eget fylkestingsvalg, da Oslo kommune er både vanlig kommune og fylkeskommune. | '''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalg]]''' holdes hvert fjerde år for å velge representanter til alle landets [[kommunestyre]]r og [[fylkesting]]. I likhet med [[stortingsvalg]]ene var det valg hvert tredje år fram til [[andre verdenskrig]]. Ordninga går tilbake til [[formannskapslovene]] av 1838, som la opp til valg av representanter til de kommunale formannskapene og amtsformannskapet, senere amtstinget og nå fylkestinget. | ||
Noen steder velges også kommune- eller bydelsutvalg samtidig. I [[Oslo]] er det ikke eget fylkestingsvalg, da Oslo kommune er både vanlig kommune og fylkeskommune. | |||
==Valgordning== | ==Valgordning== | ||
Valget gjennomføres som hemmelig, skriftlig valg på den andre mandagen i september hvert fjerde år. Forrige gang var i skrivende stund 2015, og neste gang i 2019. | Valget gjennomføres som hemmelig, skriftlig valg på den andre mandagen i september hvert fjerde år. Forrige gang var i skrivende stund 2015, og neste gang i 2019. | ||
Fram til 1898 ble det gjennomført som personvalg i enkeltmannskretser, og både formannskap og herreds- eller bystyre ble valgt. I 1896 ble regelverket endra, slik at det ved valget i 1898 ble gjennomført et forholdstallsvalg til herreds- og bystyrer, som så valgte representanter til formannskapet. | |||
Stemmerett har den som fyller atten år senest i løpet av valgåret og som er bosatt i en av valgkretsene. I motsetning til ved stortingsvalg er det ikke krav om at man må være norsk statsborger; det er nok å være registrert som bosatt i valgdistriktet. Det er med dagens lovgivning svært få som fratas stemmeretten, men tidligere var det vanlig at man kunne miste denne som følge domfellelse for visse typer lovbrudd, og dersom man hadde mottatt sosialhjelp. I omkring 20 kommuner ble det i 2011 gjennomført et prøveprosjekt der 16- og 17-åringer også fikk stemme. | Stemmerett har den som fyller atten år senest i løpet av valgåret og som er bosatt i en av valgkretsene. I motsetning til ved stortingsvalg er det ikke krav om at man må være norsk statsborger; det er nok å være registrert som bosatt i valgdistriktet. Det er med dagens lovgivning svært få som fratas stemmeretten, men tidligere var det vanlig at man kunne miste denne som følge domfellelse for visse typer lovbrudd, og dersom man hadde mottatt sosialhjelp. I omkring 20 kommuner ble det i 2011 gjennomført et prøveprosjekt der 16- og 17-åringer også fikk stemme. | ||
| Linje 18: | Linje 22: | ||
For at personstemmer skal føre til endringer i rekkefølge ved fylkestingsvalget må kandidaten ha fått tilsvarende minst 8 % av listestemmene – dersom et parti får 10 000 stemmer må man altså ha minst 800 kumuleringer eller slengere for å rykke oppover. Det er ikke noen slik begrensning ved kommunestyrevalg. | For at personstemmer skal føre til endringer i rekkefølge ved fylkestingsvalget må kandidaten ha fått tilsvarende minst 8 % av listestemmene – dersom et parti får 10 000 stemmer må man altså ha minst 800 kumuleringer eller slengere for å rykke oppover. Det er ikke noen slik begrensning ved kommunestyrevalg. | ||
Kommunestrukturen i Norge fører til at det kan være stor forskjell mellom prosentandelen stemmer og antall representanter. Fordi kommunestyrene skal ha minst elleve medlemmer er det i små kommuner langt færre velgere bak hvert mandat. I en tenkt kommune med 1100 innbyggere, og det finnes flere kommuner med færre en dette, vil det stå tusen innbyggere bak hver representant. I [[Oslo]] er det 59 representanter, og bak hver av disse står det over 11 000 innbyggere. Dersom partifordelinga hadde vært jevn over hele landet ville ikke dette gitt utslag, men i praksis er det slik at særlig [[Senterpartiet]], [[Arbeiderpartiet]] og lokale lister/partier får en langt høyere uttelling i antall representanter enn i stemmetall ettersom disse er store i distriktene, mens partier som først og fremst er store i byene får lavere andel representanter enn stemmer. | |||
==Valgkretser== | ==Valgkretser== | ||