Kong Oscars gate (Bergen): Forskjell mellom sideversjoner

Den nordligste delen av gata er et av Bergens eldste gateløp, og var i middelalderen kjent som ''Sutarestretet'', etter alle skomakerne som holdt til her.<ref>Gunnar Hagen Hartvedt. ''Bergen byleksikon'', side 273-274.</ref> Selve navnet ble tatt i bruk senest i [[1307]], da vi for første gang hører om det i forbindelse med at stormannen Bjarne Erlingsson makeskiftet en gård der. Denne gården, Bjarnegard eller Nygard, skal ha ligget mellom Hollendergaten og [[Korskirkeveiten]], med andre ord omtrent der Kong Oscars gate 1 a og b ligger i dag.<ref>Knut Helle, ''Kongssete og kjøpstad'', side 188 og 250.</ref> Natt til 11. juni [[1248]] brant så å si hele Bergen. Kartene til ''Histos''<ref>[http://www.histos.no/bergen/ Se her.]</ref> viser at bebyggelsen strakk seg helt opp til der Domkirken ligger i dag. Bare noen få gårder i Vågsbunnen skal ha blitt reddet. I etterkant av denne brannen reiste kong [[Magnus Lagabøte|Magnus 6. Håkonsson Lagabøte]] Katarinakirken med hospital mellom dagens Kong Oscars gate og Asylplass, omtrent der nummer 44 står i dag.<ref>Helle, side 291.</ref>

Kong Magnus Lagabøtes bylov av [[1276]] ([[Bjørgvinloven]]) foreskrev hvor i byen håndverkere kunne slå seg ned, fastslo like rettigheter mellom nordmenn og utlendinger, og påbød brannvern og anleggelse av allmenninger. Det var med denne loven at skomakerne ble plassert i [[Vågsbunnen]], deriblant langsmed Sutarestretet.<ref>Artikler på Store Norske Leksikon om [http://snl.no/Bergen/historie Bergens historie] og [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_6_H%C3%A5konsson_Lagab%C3%B8te/utdypning Magnus Lagabøte])</ref> Tyske skomakere leide her i området senest fra 1307, men muligens fra enda tidligere. De inngikk avtale om leie av Vågsbotn gård i [[1320]], og hadde et segl som er kjent senest fra 1451.<ref>Helle, side 252 og 486. Seglet kan sees [http://www.histos.no/bergen/ her].</ref> I 1320 fastslo dessuten biskop [[Audfinn Sigurdsson]] sognegrensene. Alle skomakerne som bodde øst for (ovenfor) Sutarestretet skulle sogne til Halvardskirken, mens alle vest for (nedenfor) Sutarestretet skulle høre til Mikalskirken. Dette forandret seg imidlertid etter brannene i 1393 og 1413: Mikalskirken ble aldri satt skikkelig i stand etter disse brannene, og kirken ble definitivt oppgitt i 1440, med det resultat at Halvardskirken fikk alle de tyske skomakerne i Vågsbunnen som sognebarn.<ref>Helle, side 585 og 859</ref>

I andre halvdel av 1300-tallet utvidet bebyggelsen i Bergen seg jevnt over, trass i krisen etter Svartedauden. Også langs Sutarestretet og i nabostretene ble bebyggelsen fortettet, samt at den innerste delen av Vågen ble fylt igjen, delvis som følge av skomakernes avfall.<ref>Helle, side 692.</ref> Det nederste gateløpet ble, som nevnt ovenfor berørt av brannene den 22. april 1393 og 29. oktober 1413, som begge oppsto i Vågsbunnen. I 1413 ble trolig også Korskirken, som var sognekirke for [[Strandsiden]], skadet. Det samme skjedde igjen i storbrannen natt til 11. september 1476, som også herjet hele Bryggen. På 1400-tallet flyttet skomakerne vekk fra Sutarestretet, og skredderne tok over gårdene. Dette førte til at gata fikk det nye navnet Skredderstretet. I [[1444]] leide de her blant annet gården Kringen av Halsnøy Kloster, på vestsiden av stretet inn mot Korskirken.<ref>Helle, side 752.</ref> Det er nærliggende å anta at Skostredet var en av de gatene skomakerne flyttet til. Alt nå var gata, sammen med Øvrestretet ([[Lille Øvregaten]]), hovedferdselsåre ut av byen.