Kongens fortjenstmedalje: Forskjell mellom sideversjoner
m (Kongens fortjenestemedalje flyttet til Kongens fortjenestmedalje: jfr. off. nettside, "fortjenstmedalje" eller "fortenstmedalje") |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kongens | '''Kongens fortjenstmedalje''' ble innstiftet av kong [[Haakon VII]] [[1. februar]] [[1908]] «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste». Dette ble gjort som en forbredelse av [[St. Olavs Orden]]en, som primært ble tildelt samfunnstopper, kunstnere og vitenskapsmenn. Fortjenestemedaljen tok opp arven etter [[Kong Oscar IIs Belønningsmedalje]] som inngikk i [[1905]], og var ment å nå et bredere spektrum av landets borgere. | ||
Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. Fortjenestemedaljen blir mottagerens eiendom. | Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. Fortjenestemedaljen blir mottagerens eiendom. | ||
Blant de norske ordnene er ''Kongens | Blant de norske ordnene er ''Kongens fortjenestmedalje i gull'' rangert som den åttende, etter [[Krigskorset]], [[Medaljen for borgerdåd]], [[St. Olavs Orden]], [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]], [[Haakon VII Frihetskors]], [[St. Olavsmedaljen]] med ekegren og [[Medaljen for Edel Dåd i gull]]. Høyest , og over [[St. Olavsmedaljen]]. Medaljen i sølv er rangert på en tyvendeplass, mellom [[Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren]] og [[Deltagermedaljen]]. | ||
Fortjenestmedaljen har i løpet av 100 år blitt tildelt til 35 000 kvinner og menn, av disse er det ca 15% som har fått medaljen i gull. 10-12% av mottagerne har vært kvinner, men denne delen vokser. Blant mottakerne er mange ulike yrkesgrupper og organisasjoner representert. | |||
På medaljens forside er den regjerende monarkens portrett med navn og valgspråk, mens mottagerens navn omgitt av en krans med påskriften «Kongens | På medaljens forside er den regjerende monarkens portrett med navn og valgspråk, mens mottagerens navn omgitt av en krans med påskriften «Kongens fortjenestmedalje» befinner seg på reversen. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
*[http://www.kongehuset.no/c27050/artikkel/vis.html?tid=27598 Det Norske Kongehus - Kongens | *[http://www.kongehuset.no/c27050/artikkel/vis.html?tid=27598 Det Norske Kongehus - Kongens fortjenestmedalje] | ||
*[http://www.kongehuset.no/c26951/nyhet/vis.html?tid=35767 Det Norske Kongehus - Kongens fortjenstmedalje 100 år] | *[http://www.kongehuset.no/c26951/nyhet/vis.html?tid=35767 Det Norske Kongehus - Kongens fortjenstmedalje 100 år] | ||
[[Kategori:Kongens | [[Kategori:Kongens fortjenestmedalje| ]] | ||
[[Kategori:Norske ordener]] | [[Kategori:Norske ordener]] | ||
Sideversjonen fra 10. apr. 2008 kl. 06:17
Kongens fortjenstmedalje ble innstiftet av kong Haakon VII 1. februar 1908 «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste». Dette ble gjort som en forbredelse av St. Olavs Ordenen, som primært ble tildelt samfunnstopper, kunstnere og vitenskapsmenn. Fortjenestemedaljen tok opp arven etter Kong Oscar IIs Belønningsmedalje som inngikk i 1905, og var ment å nå et bredere spektrum av landets borgere.
Medaljen finnes i valørene gull og sølv, gull tildeles for fortjenester av ekstraordinær nasjonal og samfunnsmessig betydning mens den i sølv kan gis for mindre forhold. De bæres på venstre side av brystet i et bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten. Fortjenestemedaljen blir mottagerens eiendom.
Blant de norske ordnene er Kongens fortjenestmedalje i gull rangert som den åttende, etter Krigskorset, Medaljen for borgerdåd, St. Olavs Orden, Den Kongelige Norske Fortjenstorden, Haakon VII Frihetskors, St. Olavsmedaljen med ekegren og Medaljen for Edel Dåd i gull. Høyest , og over St. Olavsmedaljen. Medaljen i sølv er rangert på en tyvendeplass, mellom Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren og Deltagermedaljen.
Fortjenestmedaljen har i løpet av 100 år blitt tildelt til 35 000 kvinner og menn, av disse er det ca 15% som har fått medaljen i gull. 10-12% av mottagerne har vært kvinner, men denne delen vokser. Blant mottakerne er mange ulike yrkesgrupper og organisasjoner representert.
På medaljens forside er den regjerende monarkens portrett med navn og valgspråk, mens mottagerens navn omgitt av en krans med påskriften «Kongens fortjenestmedalje» befinner seg på reversen.