Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
(Skiller ut fra Kulturminneløype på Koppang, Stor-Elvdal skrevet av Asmund Hegnar (Asmundhg)) |
({{bm}}) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>[[Koppangsgardene]] var opprinnelig et samlebegrep for fire storgarder som delte området mellom Sundfloen og Stai; Negard, | <onlyinclude>'''[[Koppangsgardene]]''' i [[Stor-Elvdal kommune]] var opprinnelig et samlebegrep for fire storgarder som delte området mellom Sundfloen og Stai; Negard, Vestgard, Koppang og Trønnes. Alle er senere blitt delt flere ganger, og ble flyttet fra usikre og vanskelige forhold ute i [[Glomma]], til tryggere forhold på østsida eller vestbredden av elva. </onlyinclude> | ||
I [[1603]] var Koppang fortsatt en storgard som lå ute på Koppangsjordet. 20 år etter ble garden delt opp i 6 nye gardsbruk, og i 1664 var antallet oppe i 9. | <onlyinclude>I [[1603]] var Koppang fortsatt en storgard som lå ute på Koppangsjordet. 20 år etter ble garden delt opp i 6 nye gardsbruk, og i 1664 var antallet oppe i 9. </onlyinclude> | ||
Etter en isgang i 1650 | <onlyinclude>Etter en isgang i 1650 ble Bakken-gardene flyttet dit de ligger i dag, på østsiden av det gamle Koppangsundet. De andre Koppang-gardene ble flyttet til øst for elva i tidsrommet 1736 til 1757. </onlyinclude> | ||
Negard, | <onlyinclude>Negard, Vestgard og Trønnes-gardene ble flyttet til vestsida av Glomma, med unntak av Gunhildstua, Landet og Svestad (alle fra Negard) og Gustumoen (Vestgard) som ble liggende på østsida. </onlyinclude> | ||
==Gardene flyttes== | |||
Elveslettelandskapet mellom Sundflobrua i nord og Stai bru i sør kalles [[Koppangsøyene]]. Navnet kommer av de mange øyer og holmer som Glomma har avsatt på strekningen. Tidligere hadde elva ett hovedelveløp, men landskapet har endret seg voldsomt i nyere tid. | |||
Den største endringen skjedde på 16- og 1700-tallet, noe som skyldtes flere forhold: | |||
:Utover på 1600-tallet ble skogen i dalbunnen hogd ned, og mer av den næringsrike jorda dyrket opp. Det store rotsystemet til trærne som holdt jorda fast ble borte, og flom og isgang fikk større spillerom. | |||
:Tømmertrafikken startet for alvor på 1700-tallet, og vassdragene ble rensket opp for at fløtingen skulle gå lettere. Steiner som la isen i lenker fra høsten av, ble fjernet. Dette ga isgangen bedre tak. | |||
Fortsatt er det slik at elva lager endringer i landskapet. Elva finner nye løp, jordmasser blir revet bort og nye øyer avsettes. Elvedeltaet mellom Sundfloen og Stai befinner seg i en likevektsituasjon, og betegnes som et anastomoserende elveløp. | |||
Opprinnelig lå de fleste gardsbrukene i [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]] på de store flatene langs Glomma. Der var det bedre jordsmonn og lettere å drive jordbruk enn oppe i dalsida hvor husmannsplassene lå. | |||
I perioden 1650-1790 hadde vi «den lille istid» her i landet. Kaldere klima og mye nedbør ga flere og større flommer. Utover 1600- og 1700-tallet ble leveforholdene ute på øyene vanskeligere. Flom og isgang gjorde store skader på hus og avlinger. Etter en isgang i 1650 ble Bakken-gardene flyttet til østsida av Koppangsundet der de ligger i dag, og senere flyttet også de andre gardene etter. | |||
En gang før 1708, vi vet ikke riktig når, brøt Glomma seg ut et nytt løp, «Nyfaret» på vestsida av elvesletta. Dette gjorde at gardene ute på Koppangjordet ble liggende på en øy. | |||
De første kjente flommene som gjorde skade på jordveien var en vårisgang i 1650. Den ble karakterisert som den største flommen i manns minne. Sida er det nevnt en «Storisgang» i 1683, og en rekke nye, litt mindre vårflommer utover 1700-tallet før «[[Storofsen]]» i [[1789]]. En rekke flommer er omtalt med uregelmessige mellomrom sida, med større flommer både i 1934 og 1966. Først i [[1995]] kom en ny flom av en slik størrelse at den fortjente navnet «[[Vesleofsen]]». | |||
== Nordstu Koppang == | == Nordstu Koppang == | ||
| Linje 21: | Linje 37: | ||
Denne garden omtales som en av de «forsvunne garder» i Stor-Elvdal, og lå etter flytningen fra Glomma mellom Øvergard og Gammelstu. Ifølge bygdeboka slutter historien om Ellestu i 1840-årene, etter årevis med ruinerende prosesser sammen med slektninger på Gustu. Begge disse gardene ble utslettet som egne bruk, og slektene forsvant etter hvert fra bygda. | Denne garden omtales som en av de «forsvunne garder» i Stor-Elvdal, og lå etter flytningen fra Glomma mellom Øvergard og Gammelstu. Ifølge bygdeboka slutter historien om Ellestu i 1840-årene, etter årevis med ruinerende prosesser sammen med slektninger på Gustu. Begge disse gardene ble utslettet som egne bruk, og slektene forsvant etter hvert fra bygda. | ||
== | ==Øvergard== | ||
Øvergard var en av de seks gardene Koppang ble delt opp i på 1600-tallet. Øvergard ble flyttet opp til nåværende beliggenhet i bakkene opp fra Glomma i [[1737]]. | |||
Rundt år 1900 var det stor aktivitet knyttet til garden, med både elektrisitetsverk, gardsmeieri, snekkerverksted, smie, mølle og sagbruk. Rundt tunet var det engelskinspirert parkanlegg med grusganger, fontene og svanedam. | Rundt år 1900 var det stor aktivitet knyttet til garden, med både elektrisitetsverk, gardsmeieri, snekkerverksted, smie, mølle og sagbruk. Rundt tunet var det engelskinspirert parkanlegg med grusganger, fontene og svanedam. | ||
| Linje 28: | Linje 44: | ||
Den fredete Østerdalsstua fra 1742, føderådsbygningen fra 1870-åra og fontenen står fremdeles på tunet. Den store hovedbygningen i tømmer ble bygd om flere ganger, og ble til slutt revet i 2003 til fordel for en mer moderne, nyoppført bygning lengst øst i tunet. | Den fredete Østerdalsstua fra 1742, føderådsbygningen fra 1870-åra og fontenen står fremdeles på tunet. Den store hovedbygningen i tømmer ble bygd om flere ganger, og ble til slutt revet i 2003 til fordel for en mer moderne, nyoppført bygning lengst øst i tunet. | ||
[[Kategori:Garder | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Koppang]] | [[Kategori:Koppang]] | ||
{{f1}} | |||
{{bm}} | |||