Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Lenker, utdrag, F-merking
Ingen redigeringsforklaring |
(Lenker, utdrag, F-merking) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:''For informasjon om metallet, se [[kobber]].'' | :''For informasjon om metallet, se [[kobber]].'' | ||
{{thumb|Koppevaksinerte enerhaugen 1940.jpg|Kvinner ved vannposten på Enerhaugen diskuterer sine | <onlyinclude>{{thumb|Koppevaksinerte enerhaugen 1940.jpg|Kvinner ved vannposten på [[Enerhaugen]] diskuterer sine koppevaksiner, mars 1940.|Ukjent/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}} | ||
'''[[Kopper]]''', i Norge og Danmark også kalt '''pokker''', var en smittsom virussykdom som forekom i Norge fram til begynnelsen av [[1900-tallet]]. Den alvorligste formen hadde en dødelighet på 30 %. De som overlevde sykdommen, ble ofte vansiret av arr fra koppene. Den er i dag utryddet gjennom et omfattende vaksinasjonsprogram. Sykdommen var den første man klarte å utvikle en vaksine mot, da engelskmannen Edward Jenner i [[1796]] påviste at man kunne injisere kukoppevirus for å hindre at mennesker ble smittet. | |||
'''Kopper''', i Norge og Danmark også kalt '''pokker''', var en smittsom virussykdom som forekom i Norge fram til begynnelsen av [[1900-tallet]]. Den alvorligste formen hadde en dødelighet på 30 %. De som overlevde sykdommen, ble ofte vansiret av arr fra koppene. Den er i dag utryddet gjennom et omfattende vaksinasjonsprogram. Sykdommen var den første man klarte å utvikle en vaksine mot, da engelskmannen Edward Jenner i [[1796]] påviste at man kunne injisere kukoppevirus for å hindre at mennesker ble smittet. | |||
Det er usikkert når sykdommen først kom til Norge. I Danmark nevnes den i andre halvdel av 800-tallet, og det er sannsynlig at den kom til Norge omtrent på samme tid. På Island nevnes den første gang i 1240, og den kom da fra Norge. Den ble først kalt ''bóla'' eller ''bolnasott'' på norrønt. Etterhvert begynte man å bruke betegnelsen ''pokker'', som egentlig var et navn på [[syfilis]]. Man skilte gjerne mellom dem ved å omtale kopper som ''småpokker'', slik [[Absalon Pederssøn Beyer]] gjør når han omtaler en epidemi av «småpocker» i [[Bergen]] i 1572. Etterhvert ble kopper, småkopper eller barnekopper innarbeida som navn, muligens på bakgrunn av de skålforma arrene som oppstår. | Det er usikkert når sykdommen først kom til Norge. I Danmark nevnes den i andre halvdel av 800-tallet, og det er sannsynlig at den kom til Norge omtrent på samme tid. På Island nevnes den første gang i 1240, og den kom da fra Norge. Den ble først kalt ''bóla'' eller ''bolnasott'' på norrønt. Etterhvert begynte man å bruke betegnelsen ''pokker'', som egentlig var et navn på [[syfilis]]. Man skilte gjerne mellom dem ved å omtale kopper som ''småpokker'', slik [[Absalon Pederssøn Beyer]] gjør når han omtaler en epidemi av «småpocker» i [[Bergen]] i 1572. Etterhvert ble kopper, småkopper eller barnekopper innarbeida som navn, muligens på bakgrunn av de skålforma arrene som oppstår.</onlyinclude> | ||
==Sykdomsforløp== | ==Sykdomsforløp== | ||
| Linje 25: | Linje 24: | ||
==Vaksinasjon== | ==Vaksinasjon== | ||
{{thumb|Koppeinnpodingsattest Lars Madsen.jpg|Koppeinnpodingsattest fra 1902. Koppevaksineringsprogrammet var så effektivt at sykdommen ble utrydda.}} | |||
Den første formen for beskyttelse mot kopper var inokulasjon, der man innpoda smittestoffer fra en mild form av kopper. Første gang dette er kjent i Norge er i 1755, da kirurgen Wasmuth gjorde det i [[Trondheim]]. I 1771 ble 103 barn mellom to og sytten år inokulert av stadsfysikus Büchner i [[Bergen]], og samme år sies det at prost Krogh og hr. Heiberg i [[Nordfjord]] inokulerte hele 562 barn. Normalt ble innpoding gjort på barn mellom to og tolv, som måtte ha god allmennhelse. Den som får inokulasjonen blir syk, men anfallet vil i de fleste tilfeller bli mildt, og vil gjøre barnet immunt resten av livet. Det var en del motstand mot inokulasjon, og det var en risikabel prosedyre. Men det er grunn til å anta at innpoding på barn førte til dramatisk færre dødsfall. Noen få døde etter inokulasjonen, og noen ble vansiret, men andelen var betydelig lavere enn ellers i befolkninga. | Den første formen for beskyttelse mot kopper var inokulasjon, der man innpoda smittestoffer fra en mild form av kopper. Første gang dette er kjent i Norge er i 1755, da kirurgen Wasmuth gjorde det i [[Trondheim]]. I 1771 ble 103 barn mellom to og sytten år inokulert av stadsfysikus Büchner i [[Bergen]], og samme år sies det at prost Krogh og hr. Heiberg i [[Nordfjord]] inokulerte hele 562 barn. Normalt ble innpoding gjort på barn mellom to og tolv, som måtte ha god allmennhelse. Den som får inokulasjonen blir syk, men anfallet vil i de fleste tilfeller bli mildt, og vil gjøre barnet immunt resten av livet. Det var en del motstand mot inokulasjon, og det var en risikabel prosedyre. Men det er grunn til å anta at innpoding på barn førte til dramatisk færre dødsfall. Noen få døde etter inokulasjonen, og noen ble vansiret, men andelen var betydelig lavere enn ellers i befolkninga. | ||
| Linje 42: | Linje 41: | ||
[[Kategori:Sjukdommer]] | [[Kategori:Sjukdommer]] | ||
[[Kategori:Vaksinasjon]] | [[Kategori:Vaksinasjon]] | ||
{{bm}} | |||
{{F2}} | |||