Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Lenker, utdrag, F-merking
Ingen redigeringsforklaring |
(Lenker, utdrag, F-merking) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:''For informasjon om metallet, se [[kobber]].'' | :''For informasjon om metallet, se [[kobber]].'' | ||
{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|Koppevaksinerte enerhaugen 1940.jpg|Kvinner ved vannposten på [[Enerhaugen]] diskuterer sine koppevaksiner, mars 1940.|Ukjent/[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]}} | ||
'''Kopper''', i Norge og Danmark også kalt '''pokker''', var en smittsom virussykdom som forekom i Norge fram til begynnelsen av [[1900-tallet]]. Den alvorligste formen hadde en dødelighet på 30 %. De som overlevde sykdommen ble ofte vansiret av arr fra koppene. Den er i dag utryddet gjennom et omfattende vaksinasjonsprogram. Sykdommen var den første man klarte å utvikle en vaksine mot, da engelskmannen Edward Jenner i [[1796]] påviste at man kunne injisere kukoppevirus for å hindre at mennesker ble smittet. | '''[[Kopper]]''', i Norge og Danmark også kalt '''pokker''', var en smittsom virussykdom som forekom i Norge fram til begynnelsen av [[1900-tallet]]. Den alvorligste formen hadde en dødelighet på 30 %. De som overlevde sykdommen, ble ofte vansiret av arr fra koppene. Den er i dag utryddet gjennom et omfattende vaksinasjonsprogram. Sykdommen var den første man klarte å utvikle en vaksine mot, da engelskmannen Edward Jenner i [[1796]] påviste at man kunne injisere kukoppevirus for å hindre at mennesker ble smittet. | ||
Det er usikkert når sykdommen først kom til Norge. I Danmark nevnes den i andre halvdel av 800-tallet, og det er sannsynlig at den kom til Norge omtrent på samme tid. På Island nevnes den første gang i 1240, og den kom da fra Norge. Den ble først kalt ''bóla'' eller ''bolnasott'' på norrønt. Etterhvert begynte man å bruke betegnelsen ''pokker'', som egentlig var et navn på [[syfilis]]. Man skilte gjerne mellom dem ved å omtale kopper som ''småpokker'', slik [[Absalon Pederssøn Beyer]] gjør når han omtaler en epidemi av «småpocker» i [[Bergen]] i 1572. Etterhvert ble kopper, småkopper eller barnekopper innarbeida som navn, muligens på bakgrunn av de skålforma arrene som oppstår. | Det er usikkert når sykdommen først kom til Norge. I Danmark nevnes den i andre halvdel av 800-tallet, og det er sannsynlig at den kom til Norge omtrent på samme tid. På Island nevnes den første gang i 1240, og den kom da fra Norge. Den ble først kalt ''bóla'' eller ''bolnasott'' på norrønt. Etterhvert begynte man å bruke betegnelsen ''pokker'', som egentlig var et navn på [[syfilis]]. Man skilte gjerne mellom dem ved å omtale kopper som ''småpokker'', slik [[Absalon Pederssøn Beyer]] gjør når han omtaler en epidemi av «småpocker» i [[Bergen]] i 1572. Etterhvert ble kopper, småkopper eller barnekopper innarbeida som navn, muligens på bakgrunn av de skålforma arrene som oppstår.</onlyinclude> | ||
==Sykdomsforløp== | ==Sykdomsforløp== | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
==Vaksinasjon== | ==Vaksinasjon== | ||
{{thumb|Koppeinnpodingsattest Lars Madsen.jpg|Koppeinnpodingsattest fra 1902. Koppevaksineringsprogrammet var så effektivt at sykdommen ble utrydda.}} | |||
Den første formen for beskyttelse mot kopper var inokulasjon, der man innpoda smittestoffer fra en mild form av kopper. Første gang dette er kjent i Norge er i 1755, da kirurgen Wasmuth gjorde det i [[Trondheim]]. I 1771 ble 103 barn mellom to og sytten år inokulert av stadsfysikus Büchner i [[Bergen]], og samme år sies det at prost Krogh og hr. Heiberg i [[Nordfjord]] inokulerte hele 562 barn. Normalt ble innpoding gjort på barn mellom to og tolv, som måtte ha god allmennhelse. Den som får inokulasjonen blir syk, men anfallet vil i de fleste tilfeller bli mildt, og vil gjøre barnet immunt resten av livet. Det var en del motstand mot inokulasjon, og det var en risikabel prosedyre. Men det er grunn til å anta at innpoding på barn førte til dramatisk færre dødsfall. Noen få døde etter inokulasjonen, og noen ble vansiret, men andelen var betydelig lavere enn ellers i befolkninga. | Den første formen for beskyttelse mot kopper var inokulasjon, der man innpoda smittestoffer fra en mild form av kopper. Første gang dette er kjent i Norge er i 1755, da kirurgen Wasmuth gjorde det i [[Trondheim]]. I 1771 ble 103 barn mellom to og sytten år inokulert av stadsfysikus Büchner i [[Bergen]], og samme år sies det at prost Krogh og hr. Heiberg i [[Nordfjord]] inokulerte hele 562 barn. Normalt ble innpoding gjort på barn mellom to og tolv, som måtte ha god allmennhelse. Den som får inokulasjonen blir syk, men anfallet vil i de fleste tilfeller bli mildt, og vil gjøre barnet immunt resten av livet. Det var en del motstand mot inokulasjon, og det var en risikabel prosedyre. Men det er grunn til å anta at innpoding på barn førte til dramatisk færre dødsfall. Noen få døde etter inokulasjonen, og noen ble vansiret, men andelen var betydelig lavere enn ellers i befolkninga. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Man begynte å vaksinere konfirmanter, noe det ble en del motstand mot. I [[1810]] ble det påbudt at barn skulle vaksineres før konfirmasjon, ettersom man så at det måtte benyttes en kombinasjon av opplysning og tvang for å nå fram med vaksineprogrammet. For å holde oversikt over dette ble det i [[kirkebok|kirkebøkene]] laget egen rubrikk for koppevaksine. Dersom man ikke kunne framlegge vaksinasjonsattest, eller innpodingsattest som det også ble kalt, kunne man ikke vies, konfirmeres eller tas opp som elev ved høyere skoler. Vaksinasjon ble kombinert med karantene for koppesmittede. | Man begynte å vaksinere konfirmanter, noe det ble en del motstand mot. I [[1810]] ble det påbudt at barn skulle vaksineres før konfirmasjon, ettersom man så at det måtte benyttes en kombinasjon av opplysning og tvang for å nå fram med vaksineprogrammet. For å holde oversikt over dette ble det i [[kirkebok|kirkebøkene]] laget egen rubrikk for koppevaksine. Dersom man ikke kunne framlegge vaksinasjonsattest, eller innpodingsattest som det også ble kalt, kunne man ikke vies, konfirmeres eller tas opp som elev ved høyere skoler. Vaksinasjon ble kombinert med karantene for koppesmittede. | ||
På tross av at mange hadde blitt vaksinert brøt det ut en epidemi i Christiania i 1819. Denne førte til en voldsom mobilisering, og omtrent tusen personer ble vaksinert i hovedstaden i løpet av fire måneder. Epidemifaren var over innen juni 1819. Det siste utbruddet av kopper i Norge kom i [[1908]]–[[1909]] i [Christiania; 245 mennesker ble smittet. Vaksinasjonsprogrammet ble fornyet i [[1954]], da med påbud om vaksinasjon før fylte to år. Dette fortsatte fram til [[1976]], da kopper ble antatt å være utryddet. Man oppdaget et tilfelle i Somalia året etter, men i [[1980]] kunne Verdens Helseorganisasjon erklære at sykdommen var utryddet. | På tross av at mange hadde blitt vaksinert brøt det ut en epidemi i Christiania i 1819. Denne førte til en voldsom mobilisering, og omtrent tusen personer ble vaksinert i hovedstaden i løpet av fire måneder. Epidemifaren var over innen juni 1819. Det siste utbruddet av kopper i Norge kom i [[1908]]–[[1909]] i [Christiania; 245 mennesker ble smittet. Vaksinasjonsprogrammet ble fornyet i [[1954]], da med påbud om vaksinasjon før fylte to år. Dette fortsatte fram til [[1976]], da kopper ble antatt å være utryddet. Man oppdaget et tilfelle i [[Somalia]] året etter, men i [[1980]] kunne Verdens Helseorganisasjon erklære at sykdommen var utryddet. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
[[Kategori:Sjukdommer]] | [[Kategori:Sjukdommer]] | ||
[[Kategori:Vaksinasjon]] | |||
{{bm}} | |||
{{F2}} | |||