Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
bildetekster
(bilder) |
(bildetekster) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fra_landssangerstevnet_i_Trondheim_1930_3.jpg}} | {{thumb|Fra_landssangerstevnet_i_Trondheim_1930_3.jpg|Fra midten av 1800-tallet utviklet korsangen seg til en folkebevegelse. Her er sangere fra hele landet samlet på torget i [[Trondheim]] i forbindelse med [[Norges Landssangerforbund]]s 11. landssangerstevne i 1930|Schrøder, 1930.}} | ||
{{thumb|Johan_Diederich_Behrens_arbeidsrom.jpeg|[[Johan Didrik Behrens]] på sitt kontor i Langes gate i Oslo. | {{thumb|Johan_Diederich_Behrens_arbeidsrom.jpeg|[[Johan Didrik Behrens]] på sitt kontor i Langes gate i Oslo. Han og [[Johan Gottfried Conradi]] regnes som de store pionerene i korbevegelsen. Behrens dirigerte en periode både akademikernes, håndverkernes og handelsstandens kor i Kristiania, og var også pådriver for landssangerstevnene.|Marthinius Skøien, 1886 (antatt).}} | ||
{{thumb|Den_norske_Studentersangforening_-_no-nb_digifoto_20160310_00014_blds_07677_beskaaret.jpg}} | {{thumb|Den_norske_Studentersangforening_-_no-nb_digifoto_20160310_00014_blds_07677_beskaaret.jpg|Den norske studentersangforening ved Universitetet i Oslo regnes som Norges første faste offentlige kor. Det ble stiftet på initiativ fra Johan Didrik Behrens i 1845. Dette skal være det eldste kjente bildet av koret.|Johan Jørgen Broch Wickstrøm, 1862.}} | ||
{{thumb|Handtverkernes sangkor 1915.jpg}} | {{thumb|Handtverkernes sangkor 1915.jpg|Også håndverkerstanden fikk egne kor, og Kristiania Haandværker Sangforening ble stiftet samme år som Studentersangforeningen. Her er de på turné i Rjukan.|Kristian Finkenhagen, 1915.}} | ||
{{thumb|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg | {{thumb|Trondelag_Arbeiderkorforbunds_stevne_1937.jpg|Fra 1850, i kjølvannet av thranitterbevegelsen, ble det også stiftet mange arbeiderkor. Her fra Trøndelag Arbeiderkorforbunds distriktsstevne i Støren.|Johan Brandtzæg, 1937.}} | ||
{{thumb|Fra_10._landssangerstevne_i_Bergen_1926_11.jpg|Fra det 10. landssangerstevnet i regi av Norges Landssangerforbund i [[Bergen]], 1926. Ukjent fotograf.}} | {{thumb|Fra_10._landssangerstevne_i_Bergen_1926_11.jpg|Fra det 10. landssangerstevnet i regi av Norges Landssangerforbund i [[Bergen]], 1926. Ukjent fotograf.}} | ||
<onlyinclude>Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden [[middelalderen]] og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. | <onlyinclude>Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden [[middelalderen]] og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet, men først fra midten av 1800-tallet gir det mening å snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret. De forskjelllige kortypene organiserte seg etter hvert i ulike forbund.</onlyinclude> | ||
== Tidlig korsang == | == Tidlig korsang == | ||