Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== De første fast organiserte mannskorene == | == De første fast organiserte mannskorene == | ||
{{thumb|Johan_Diederich_Behrens_arbeidsrom.jpeg|Johan Didrik Behrens på sitt kontor i Langes gate i Oslo. Foto: Marthinius Skøien, 1886 (antatt).}}Landets første fast organiserte kor, Frimurernes Sangforening, ble stiftet i 1842, men det opptrådte i liten grad offentlig. Musikeren [[Johan Gottfried Conradi]] (1820-1896) tok året etter initiativ til en sangforening for akademikere og håndverkere, men den ble kortlivet. Som det første faste offentlige koret regnes derfor [[Den norske Studentersangforening]] som ble stiftet i 1845 på initiativ fra teologistudenten [[Johan | {{thumb|Johan_Diederich_Behrens_arbeidsrom.jpeg|[[Johan Didrik Behrens]] på sitt kontor i Langes gate i Oslo. Foto: Marthinius Skøien, 1886 (antatt).}}Landets første fast organiserte kor, Frimurernes Sangforening, ble stiftet i 1842, men det opptrådte i liten grad offentlig. Musikeren [[Johan Gottfried Conradi]] (1820-1896) tok året etter initiativ til en sangforening for akademikere og håndverkere, men den ble kortlivet. Som det første faste offentlige koret regnes derfor [[Den norske Studentersangforening]] som ble stiftet i 1845 på initiativ fra teologistudenten [[Johan Didrik Behrens]] (1820-1890). | ||
En viktig motivasjon for stiftelsen var at koret gjennom sitt repertoar skulle uttrykke nasjonale og skandinavistiske ideer, noe korets første dirigent, [[Halfdan Kjerulf]] (1815-1868), ga dem rikelig anledning til. Han arrangerte og komponerte flere av verkene som koret framførte, og et av paradenumrene ble ”Brudefærden i Hardanger”, inspirert av Tidemand og Gudes maleri og med tekst av Andreas Munch. Verket ble uroppført i Christiania Theater i 1849, under en forestilling som skulle bli et av nasjonalromantikkens høydepunkter. Senere på året dro Kjerulf utenlands og Behrens overtok som dirigent. | En viktig motivasjon for stiftelsen var at koret gjennom sitt repertoar skulle uttrykke nasjonale og skandinavistiske ideer, noe korets første dirigent, [[Halfdan Kjerulf]] (1815-1868), ga dem rikelig anledning til. Han arrangerte og komponerte flere av verkene som koret framførte, og et av paradenumrene ble ”Brudefærden i Hardanger”, inspirert av Tidemand og Gudes maleri og med tekst av Andreas Munch. Verket ble uroppført i Christiania Theater i 1849, under en forestilling som skulle bli et av nasjonalromantikkens høydepunkter. Senere på året dro Kjerulf utenlands og Behrens overtok som dirigent. | ||