Skribenter
87 027
redigeringer
→Geografi
(Fylkesreformen) |
|||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
== Geografi == | == Geografi == | ||
{{thumb|Jomfruland flyfoto.png|Flyfoto av deler av Kragerøskjærgården med [[Jomfruland]] og øyene innenfor. Havområdene mellom øyene og på utsiden og nord for Jomfruland er fra 16. desember 2016 del av [[Jomfruland nasjonalpark]].|[[Otto Hansen]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Berg Museum (Kragerø)|Berg - Telemark museum]]|1953}} | |||
Kommunen har et samlet landareal på 307 km². Det inkluderer 495 øyer, holmer og skjær, som til sammen dekker et areal på 36 km². | Kommunen har et samlet landareal på 307 km². Det inkluderer 495 øyer, holmer og skjær, som til sammen dekker et areal på 36 km². | ||
| Linje 28: | Linje 29: | ||
Viktige tettsteder utenom Kragerø by er [[Sannidal]] og [[Helle]]. | Viktige tettsteder utenom Kragerø by er [[Sannidal]] og [[Helle]]. | ||
I 2016 ble hele den ytre delen av kommunens kyst fra kommunegrensa i sør til [[Risør kommune]] til [[Bamble kommune]] i nord til [[Jomfruland nasjonalpark]]. I tillegg ble det opprettet et landskapsvernområde på [[Stråholmen (Kragerø)|Stråholmen]]. Jomfruland nasjonalpark er på rundt 117 kvadratkilometer og omfatter produktive sjøområder, rikt naturmangfold og landskaper. | |||
== Historie == | == Historie == | ||
Kragerø var sannsynligvis utskipningshavn allerede i middelalderen. På 1600-tallet var Kragerø [[Leksikon:Ladested|ladested]] under [[Skien]] inntil byen fikk egne [[Leksikon:Kjøpstad|kjøpstadsprivilegier]] i 1666. Ladestedet og de omliggende bygdene hørte inn under [[Bamble fogderi]] i [[Bratsberg len]]. Ladestedet ble utskilt fra [[Sannidal prestegjeld]] og fikk egen kirke i [[1651]]. Nåværende [[Sannidal kirke]] er fra 1771, mens en tidligere kirke lå lenger øst. Skåtøy ble utskilt fra Sannidal prestegjeld i 1877 og fra Sannidal herred i 1882. [[Skåtøy kirke]] er fra 1862 og [[Levang kapell]] fra litt før 1900. | Kragerø var sannsynligvis utskipningshavn allerede i middelalderen. På 1600-tallet var Kragerø [[Leksikon:Ladested|ladested]] under [[Skien]] inntil byen fikk egne [[Leksikon:Kjøpstad|kjøpstadsprivilegier]] i 1666. Ladestedet og de omliggende bygdene hørte inn under [[Bamble fogderi]] i [[Bratsberg len]]. Ladestedet ble utskilt fra [[Sannidal prestegjeld]] og fikk egen kirke i [[1651]]. Nåværende [[Sannidal kirke]] er fra 1771, mens en tidligere kirke lå lenger øst. [[Skåtøy kommune|Skåtøy]] ble utskilt fra Sannidal prestegjeld i 1877 og fra Sannidal herred i 1882. [[Skåtøy kirke]] er fra 1862 og [[Levang kapell]] fra litt før 1900. | ||
Skogbruk i omlandet og trelasteksport fra byen var en hovednæring fram til ca. 1920. Skipsfarten blomstret opp på 1800-tallet med en vekst i den hjemmehørende flåten fra 60 skip i 1806 til 176 i 1885. Dette næringsgrunnlaget var sterkt ømfintlig overfor de internasjonale trelastkonjunkturene og de utenrikspolitiske forhold. Byen var blant annet hardt utsatt under [[napoleonskrigene]]. I 1812-1813 var inn- og utførselen blokkert av engelske krigsskip. Byens flåte led store tap under både første og andre verdenskrig, men opplevde en ny oppblomstring i de første tiårene av etterkrigstiden. | Skogbruk i omlandet og trelasteksport fra byen var en hovednæring fram til ca. 1920. Skipsfarten blomstret opp på 1800-tallet med en vekst i den hjemmehørende flåten fra 60 skip i 1806 til 176 i 1885. Dette næringsgrunnlaget var sterkt ømfintlig overfor de internasjonale trelastkonjunkturene og de utenrikspolitiske forhold. Byen var blant annet hardt utsatt under [[napoleonskrigene]]. I 1812-1813 var inn- og utførselen blokkert av engelske krigsskip. Byens flåte led store tap under både første og andre verdenskrig, men opplevde en ny oppblomstring i de første tiårene av etterkrigstiden. | ||
| Linje 38: | Linje 41: | ||
Byen har hatt en egen verftsindustri. [[Kragerø-koggen]] er en kjent båttype. | Byen har hatt en egen verftsindustri. [[Kragerø-koggen]] er en kjent båttype. | ||
Av andre viktige næringsgreiner gjennom historien kan nevnes [[iseksport]] fra ca. 1850 til første verdenskrig, gruvedrift i byen og det nærmeste omland (feltspat og kvarts), (torske)fiske, jern- og metallstøperier, mekaniske verksteder, tekstil- og skoindustri med mer. I dag er turisttrafikken en svært viktig næringsvei. Det er for eksempel ca. 4000 fritidsboliger i kommunen (2009). | Av andre viktige næringsgreiner gjennom historien kan nevnes [[Isdrift|iseksport]] fra ca. 1850 til første verdenskrig, gruvedrift i byen og det nærmeste omland (feltspat og kvarts), (torske)fiske, jern- og metallstøperier, mekaniske verksteder, tekstil- og skoindustri med mer. I dag er turisttrafikken en svært viktig næringsvei. Det er for eksempel ca. 4000 fritidsboliger i kommunen (2009). | ||
Kragerø fikk jernbane i [[1927]]. [[Kragerøbanen]], som gikk fra [[Neslandsvatn stasjon]] på [[Sørlandsbanen]] til Kragerø, ble nedlagt i [[1988]]. | Kragerø fikk jernbane i [[1927]]. [[Kragerøbanen]], som gikk fra [[Neslandsvatn stasjon]] på [[Sørlandsbanen]] til Kragerø, ble nedlagt i [[1988]]. | ||