Krefting: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 12: | Linje 12: | ||
****** [[Sophie Elisabeth Krefting (1774–1868)|Sophie Elisabeth Krefting]] (1774–1868). Gift med godseier [[David Chrystie (1771–1835)|David Chrystie]], se slekta [[Chrystie]]. | ****** [[Sophie Elisabeth Krefting (1774–1868)|Sophie Elisabeth Krefting]] (1774–1868). Gift med godseier [[David Chrystie (1771–1835)|David Chrystie]], se slekta [[Chrystie]]. | ||
*** [[Jacob Krefting (1659–1693)|Jacob Krefting]] (1659–1693), eier av [[Kjørbo (gård Bærum)|Kjørbo]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. | *** [[Jacob Krefting (1659–1693)|Jacob Krefting]] (1659–1693), eier av [[Kjørbo (gård Bærum)|Kjørbo]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. | ||
*** [[Barbara Johannesdatter Krefting (1661–1696)|Barbara Johannesdatter Krefting]] (1661–1696). Gift med kjøpmann [[Jørgen Paulsen (1653–1709)|Jørgen Paulsen]], se slekta [[Neumann]]. | |||
*** [[Henrik Krefting (1665–1722)|Henrik Krefting]] (1665–1722), eier av [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. | *** [[Henrik Krefting (1665–1722)|Henrik Krefting]] (1665–1722), eier av [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. | ||
****NN (sønn) | ****NN (sønn) |
Sideversjonen fra 31. aug. 2016 kl. 13:48
Krefting, også skrevet Kræfting, Krefftingh og Krechting, er ei norsk slekt med tyske røtter. Som stamfar er påstått å være Betcelus Chrechting (omkr. 1231–omkr. 1308), som var godseier i Westfalen, men slektslinjene er usikre før 1500-tallet. Til slekten hørte de to berømte brødrene og «gjendøperne», Bernhard (Bernd) Krechting (henrettet 22. januar 1536 i Münster) og Heinrich Krechting (død 1580 i Dykhausen, Friesland). Heinrich var far til kjøpmann Hermann Krefting (1528–1607), Bremen, som var far til juridisk professor og borgermester i Bremen, Heinrich Krefting (1562-1611). Dennes bror, Wolter Krefting, Bremen, var far til førstemann i Norge som var jernverksdirektør Herman Krefting (1592–1651).
Kjente medlemmer av slekta
- Herman Krefting (1592–1651), drev Fossum Verk, Bærums Verk og Eidsvoll Verk.
- Johan Krefting (1618–1674), eier av Bærums Verk fra 1665.
- Herman Krefting (1656–1712), eier av Bærums Verk. Gift med Anna Paulsdatter Vogt Krefting fra slekta Vogt.
- Anna Katarina Krefting, eier av Dikemark jernverk.
- Johan Krefting (1700–1751).
- Catharina Maria Krefting (1735–1817). Gift med sokneprest Johan Christopher Vogelius.
- Peter Vogt Kræfting (1747–1820), assessor ved Overhoffretten og grosserer i Christiania.
- Sophie Elisabeth Krefting (1774–1868). Gift med godseier David Chrystie, se slekta Chrystie.
- Jacob Krefting (1659–1693), eier av Kjørbo i Bærum.
- Barbara Johannesdatter Krefting (1661–1696). Gift med kjøpmann Jørgen Paulsen, se slekta Neumann.
- Henrik Krefting (1665–1722), eier av Vøyen i Bærum.
- NN (sønn)
- Herman Krefting (1755–1828), major.
- Otto Carl Martin Krefting (1831–1899), major og arkeolog.
- Axel Karelius Krefting (1859–1932), direktør i Norsk Arbeidsgiverforening.
- Ruth Krefting (1900–1987), kunstmaler.
- Axel Karelius Krefting (1859–1932), direktør i Norsk Arbeidsgiverforening.
- Otto Carl Martin Krefting (1831–1899), major og arkeolog.
- Peter Johannes Krefting (1760–1843), major.
- NN (sønn).
- Rudolf Waldemar Rømeling Krefting (1860–1942), lege.
- Lucie Trozelli Krefting (1896–1988). Gift med brukseier Axel Collett, se slekta Collett.
- Rudolf Waldemar Rømeling Krefting (1860–1942), lege.
- NN (sønn).
- Herman Krefting (1755–1828), major.
- NN (sønn)
- Herman Krefting (1656–1712), eier av Bærums Verk. Gift med Anna Paulsdatter Vogt Krefting fra slekta Vogt.
- Johan Krefting (1618–1674), eier av Bærums Verk fra 1665.
Slektsvåpen
Våpenskjoldet med tre grønne nesleblad på gull bunn i skjoldet, finnes utskåret på prekestol og over døpefont i Tanum kirke, Bærum. I Bremen finnes våpenet bl.a. på blyglassvindu i Bremen Rathaus og på fronten av Bremen Gerichtsgebäude for Heinrich Krefting (1562-1611).
Litteratur
- Reidar Krefting: Slekten Krefting, 1972.
- Krefting i Store norske leksikon.
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, side 86-87