Kristian Holst: Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
m (Navnekomplettering)
({{bm}})
 
(44 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Kristian Fredrik Holst 2.jpg|Kristian Holst var en betydelig forretningsmann som hadde en hånd med i mye positivt som skjedde i Harstad på hans tid.|Bildet er utlånt fra familien.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Kristian Holst 2.jpg|Kristian Holst var en betydelig forretningsmann som hadde en hånd med i mye positivt som skjedde i [[Harstad]] på hans tid.|Bildet er utlånt fra familien.}}
'''Kristian Holst''', født [[26. august]] [[1885]] på [[Sama]], døde [[27. oktober]] [[1950]], var en fremstående forretningsmann, ordfører, stortingsmann, frimurer, rikmann og motstandsmann under [[annen verdenskrig|okkupasjonen]]. Han var sønn av [[Job Thode Holst]] ([[1837]]-[[1914]]) og Ragnhild Weltzien Holst ([[1852]]-[[1900]]), og ble i [[1908]] gift med Maren Anna Normann ([[1887]]-[[1969]]).  
{{thumb høyre|Kristian Holsts brygge.jpg|Samasjøen var lenge et betydelig industriområde der Kristian Holst drev mangfoldig forretningsvirksomhet. Bryggen til venstre er opprinnelig fra Gullvik på Store-Mola i Lofoten og ble først flyttet til Leirvåg i [[Bjarkøy]], så ca. 1860 til Steinavær i Andfjorden, der [[Ditlev Wibe Lund]] hadde fiskemottak, sildsalteri og landhandel. I 1917 ble brygga oppkjøpt av Kristian Holst og plassert i Samasjøen. Der ble den påbygd en eller to etasjer. Bygget til høyre er tidligere [[Hindø Canning]], oppført i 1919. Det ble drevet hermetikkvirksomhet her ennå i 1960-årene. I dag (2016) er det Harstad Mek. Verksted AS som eier bryggene og annonserer at de gjerne vil avhende dem med formål å flytte og bevare dem.<br />
I bakgrunnen skimtes boligen til Kristian Holst på Rabben.|Gunnar Reppen 2009.}}
{{thumb|Annonse fra Kristian Holst i Harstad Tidende 14.03.1910.jpg|Annonse fra Kristian Holst i Harstad Tidende 14.03.1910.}}
{{thumb|Kristian Holsts bolig.jpg|Kristian Holsts bolig på Rabben.|Sør-Troms museum/Magdalene Norman.}}
'''[[Kristian Holst|Kristian Fredrik Holst]]''', født [[26. august]] [[1885]] på [[Sama (Harstad)|Sama]], døde [[27. oktober]] [[1950]], var en fremstående forretningsmann og politiker i [[Harstad]]. Holst var ordfører i Trondenes, stortingsmann og frimurer. Han var sønn av [[Job Thode Holst]] ([[1837]]-[[1914]]) og Ragnhild Weltzien Holst ([[1852]]-[[1900]]), og ble i [[1908]] gift med Maren Anna Normann født 4. august ([[1885]]-[[1969]]) fra Skjærstad, [[Kasfjord]]. De fikk fem barn. I 1914 bygde familien bolig på Rabben.</onlyinclude>


Kristian Holst hadde styrmannsskole, men skadet seg under et forlis i [[1905]] og måtte gi opp sjølivet. I stedet leide han i [[1906]] en brygge av enkefru [[Anna Elisabeth Kaarbø]] og startet salg av tønner og salt til silde- og fiskesalting. Etter hvert engasjerte han seg i fiskekjøp og fiskeeksport. Fra [[1912]] drev han også fiskeforretning i [[Kongsfjord]] i [[Finnmark]] under navnet M. (Maren?) Holst.
== Oppvekst ==
Kristian Holst vokste opp på [[Samagården]] ([[Holstgården]]) og arbeidet på gården og i farens handelsforretning da han var ung. Etter middelskole reiste han til sjøs i [[1901]] og tok styrmannseksamen i [[1904]]. Under en storm vinteren [[1905]] var det nære på at fartøyet han var påmønstret forliste i Nordsjøen. Da ble han alvorlig skadet. Etter dette begynte han i sin fars handelsforretning J. T. Holst høsten 1905. Da faren trakk seg tilbake i [[1907]], overtok Kristian Holst farens kullforretning og kullager i Samasjøen. Denne virksomheten ble grunnlaget for hans forretning. Lager for salt og tønner hadde han leid i 1906 på Damskipskaia av [[Anna Elisabeth Kaarbø]].


Kristian Holst ble innvalgt på [[Stortinget]] i [[1922]]-[[1924]] for [[Frisinnede Venstre]]. Stortingsvervet passet dårlig med å drive forretning i Harstad, og han lot seg derfor ikke gjenvelge. I stedet satset han lokalpolitikken og ble valgt til første ordfører i [[Trondenes kommune]] etter den nye kommuneinndelingen i 1926.  
== Forretningsvirksomhet ==
Harstad vokste raskt disse årene, og forretningen utviklet seg godt. Han kjøpte området ved kullagret i [[Samasjøen]] og bygde her saltlager i [[1910]]. Sammen med Nicolai Nilsen og sin svigerfar [[Jacob Normann]] etablerte han fiskebruk i Kongsfjord under navnet M. (Maren)Holst
(Kongsfjordbruket) i 1910, og det ble drevet aktivt helt opp til [[1930-tallet]]. Han hadde også fiskerivirksomhet i Harstad med sildesalting og bl.a. tørking av klippfisk på [[Kjeøya]]. Alt i [[1915]] kjøpte han tomt på [[Gangsås]] for å bygge et kullbunkringsanlegg. Utbruddet av [[1. verdenskrig]] gjorde at anlegget med Nord-Norges første elektriske bunkringskran først stod ferdig i [[1921]]. Kranen ble et landemerke i havna og var i drift helt frem til [[2002]]. På 1920- og 1930-tallet var bunkringskranen sammen med [[Bertheus J. Nilsen]]s kran fra [[1926]], av stor betydning for utviklingen av Harstad som service-, handels- og verkstedby i Nord-Norge. Fra [[1920-tallet]] og helt frem til [[1950-tallet]] var salg av is en viktig forretning. Det ble om vinteren sagd is på vannene rundt Harstad, og isblokkene ble så lagret i Samasjøen og knust og levert bl.a. til engelske og tyske trålere. Kristoffer Holst ble også reder og kjøpte sin første fraktebåt i [[1914]]. Senere ble det flere fartøyer; bl.a. «Hugin», «Kongsvik» og «Belgica». «Belgica» kjøpte han i [[1919]], og den ble berømt etter at den i [[1897]] gjorde den første overvintringsekspedisjonen i Antarktis med [[Roald Amundsen]] som styrmann. Nå var den ombygd til fraktebåt og endte sine dager med å bli senket i mai [[1940]] på Harstad havn etter å ha blitt rekvirert som sprengstofflager for de britiske styrkene.
Kristian Holst gikk inn i [[Haalogalands Dampskibsselskab]] og var styreleder fra [[1919]] frem til selskapet gikk konkurs i [[1930]]. Etter konkursen var han med å stifte [[Nye Haalogalandske Dampskibsselskab]]. De gode økonomiske tider under og etter 1.verdenskrig slo i [[1921]] om, og det ble nedgangstider med deflasjon og bankkrise. Etter at [[Senjens Privatbank]] i [[1923]] ble satt under administrasjon av [[Norges Bank]], fikk han problemer med fornyelsen av sin kreditt. Den akutte krisen i [[1924]] ble løst, men finansieringsproblemene vedvarte hele 1920-tallet. Nedgangen 1930-tallet ble langt mer alvorlig, og han måtte i [[1933]] be sine bankforbindelser om akkord. Alternativet var konkurs, men akkorden ble innvilget og den varte helt frem til [[1939]], og i [[1940]] var bedriften igjen livskraftig.


Kristian Holst markerte seg også som motstandsmann under okkupasjonen [[1940-1945]]. Før [[Leif Bothner]] overtok som formann i [[Nord-Norges Brenselsråd]] i [[1942]] hadde Holst vært formann. Rådet bestod av motstandsfolk og ble etter hvert en arbeidskomité for [[Milorg]]. Holst fortsatte sin motstand ved at han ytet økonomisk bistand til Milorg. Personlig var han også involvert i illegalt arbeid og ble arrestert i 1944 og sendt til [[Grini fangeleir]] i [[Bærum]].  
I tillegg til nedgangstid med mindre salg av kull og salt, tapte han på 1920- og 1930-tallet store beløp på kausjonsforpliktelser på forretningslån og private lån gjort i de gode tidene fra [[1910]] til [[1920]].  


I [[1916]] kjøpte Kristian Holst strandlinjen på [[Gangsås]] med tanke på et bunkeranlegg. Han overtok omtrent samtidig farens brygge og kai i [[Samasjøen]] og kjøpte tilleggsareal på [[Hamnneset]], der det var gode havneforhold. Her anla han brygger og lagerbygninger for salg av kull, koks og salt. Elektrisk strøm kom til Harstad i 1910, men som varmeenergi i husene varte det ennå lenge før elektrisiteten fikk betydning. Kull og koks var fortsatt en viktig varmekilde for de tusen hjem. I [[1910]] var det seks kullforhandlere i byen, og de samarbeidet ofte om import. [[Reidar Kaarbø]] var en av dem, og han fortsatte også etter at det kom elektisistet til byen. Dessuten var kullet drivstoff til dampbåtene som nå hadde sin storhetstid. Holst eide også flere fartøyer. Disse forhold gjorde at forretningen gikk økonomisk godt.
== Politikk ==
{{thumb|Kristian Holst.jpg|Kristian Holst.}}
I 1919 ble Kristian Holst valgt inn i herredsstyret i [[Trondenes kommune]] og satt sammenhengende frem til [[1938]]. I [[1921]] ble han valgt inn på [[Stortinget]] på en fellesliste for [[Frisinnede Venstre]] og [[Høire]] i [[Troms]]. Han satt bare en periode da han fant det vanskelig å kombinere sin forretning med lengre fravær som stortingsmann. Etter delingen av Trondenes i [[1926]] var han ordfører i det nye Trondenes fra 1926 til 1931 og varaordfører fra [[1935]] til [[1938]]. Han var også vararepresentant til Stortinget fra 1931-1933. Han var med i Høyres fylkesstyre og Høyres sentralstyre helt frem til han døde.


Etter hvert bygde han et hypermoderne bunkeranlegget i Gangsås med Nord-Norges første elektriske kullkran. Fem år senere fikk [[Bertheus J. Nilsen]] en liknende kullkran på [[Larsneset]]. Denne kapasiteten på leveranse av kull til dampbåtene bidro sterkt til at Harstad fikk svært mange anløp av dampbåter i mange år fremover, noe som slo positivt ut for hele handelsstanden i byen. Kullkranene var landemerker for byen i lang tid, og [[Holst-kranen]] stod der i hele 81 år.
== Tillitsverv ==
Han ble tidlig engasjerte i andre forretningsforetak og satt i en rekke styrer i store og små bedrifter. Bl.a. i [[Harstad Tidende]] fra 1919 og var styreformann fra 1933 til 1942. I 1935 garanterte han for ny trykkpresse for Harstad Tidende til tross for at hans personlig eide firma var under akkord. Andre bedrifter han var styremedlem i var [[Senjens Privatbank A/S]], (stiftet i 1912) [[Troms Fylkes Dampskipsselskap]] (1920-1943), [[Trondenes Sparebank]], [[Vesterålens Damskipsselskap]], [[Hindø Canning Co.]] (direktør fra 1920), [[A/S Betong]], [[A/S Senjens Olje og Kraftfoderfabrikk]], [[Harstadsild A/S]] og [[Kvedfjord Silojefabrikk A/S]]. Han var blant initiativtakerne til stiftelsen av [[Forsikringsselskapet Kysten A/S]]. I 1920-årene var han formann i Forsvarsforeningen, som arbeidet for at landet skulle ha et betryggende, tidsmessig forsvar, noe som ikke var en politisk selvfølge i en tid med store politisk antimilitære holdninger. Han var også med på å starte [[Frimurerforeningen i Harstad]] i 1926 og var leder av denne fra 1935 og frem til han døde. Under krigen ble frimurerorganisasjonen i september 1940 forbudt og tvangsoppløst, og hans medlemskap i frimurerlogen ble brukt mot han av tyskerne og norske nazister.
Fra [[1945]] var han dansk visekonsul. I [[1947]] ble han valgt inn i styret for [[Studieselskapet for Nord-Norsk Næringsliv]].


I [[1920-årene]] fikk også Holst økonomiske problemer og måtte søke gjeldsordninger, men i [[1940]] var bedriften igjen livskraftig.
== Forhold under okkupasjonen 1940-1945 ==
I juli 1940 ble han av Forsyningsdepartementet oppnevnt som formann i [[Nord-Norges Brenselråd]] for koordinering og fordeling av kull, koks og ved i Nord-Norge. Kull var av den største betydning til oppvarming for husholdningene og bedrifter og som energikilde til industri og til den ennå store dampskipsflåten. Samtidig ble han representant for [[Norsk Brenselimport A/S]], en statlig eid bedrift som hadde ansvar for importen av kull og koks. Dette arbeid brakte han i nær kontakt med de tyske okkupasjonsmyndighetene og det etter hvert nazifiserte norske styret. Brenselrådet og Brenselimport sørget for at Nord-Norge fikk en god forsyning av kull og koks de første krigsårene.  


== Andre tillitsverv ==
Han ble av helt andre grunner arrestert tre ganger under krigen. Først gang i mars [[1941]] som gissel etter [[Første raid mot Lofoten|Svolværraidet]], så i januar [[1942]] angivelig fordi hans sønn, Kristoffer, var i den norske marinen i England. Begge ganger ble han satt fri etter kort tid. Etter arrestasjonen i 1942 ble han avsatt som leder av Brenselrådet, og han trakk seg da som representant for Norsk Brenselimport. I februar 1944 ble han på ny arrestert etter hans sønn Jacob Holst måtte flykte til Sverige, og han satt da på [[Grini fangeleir]] i Bærum til mai 1945. Sommeren 1945 ble han gjeninnsatt som formann i Nord-Norges Brenselråd.
*Styremedlem da Senjens Privarbank ble stiftet i Harstad i 1912
 
*Blant initiativtakerne til stiftelsen av forsikringsselskapet Kysten.  
== Bedriften Kristian Holst AS består ==
*I 1920-årene var han formann i Forsvarsforeningen, som arbeidet for at landet skulle ha et betryggende, tidsmessig forsvar, noe som ikke var en politisk selvfølge i en tid med store politisk antimilitære holdninger.
I 1946 startet Kristian Holst byggingen av fryseri for frysing av fisk og sild i [[Tore Hunds gate (Harstad)|Tore Hunds gate]] 7 og dette ble etter hvert utviklet til et fiskeindustrianlegg med filetproduksjon, salting av fisk, mottak av hvalkjøtt og fiskematproduksjon.
*Styreformann i [[Harstad Tidende]] fra 1933 til 1942 og stilte personlig garanti for kjøp av ny presse til avisen i 1935.
Etter krigen overlot han mye av den daglige ledelsen til sønnen [[Jacob Holst]] (1908-1950). Sønnen Kristoffer Holst (1911–1985) overtok ledelsen av firmaet etter at både Kristian Holst og [[Jacob Holst]] døde i 1950. Firmaet [[Kristian Holst AS]] ledes i dag av hans sønnesønn [[Kristian Holst (1949)|Kristian Holst]], som er sønn av Kristoffer Holst.


== Kilder ==
== Kilder ==
*Lysaker, Trygve: «Trondenes Bygdebok.» Harstad 1956.
*Lysaker, Trygve: «Trondenes Bygdebok.» Harstad 1956.
*Steinnes, Kristian: «Ved egne Krefter.» Harstad 2003.
*Steinnes, Kristian: «Ved egne Krefter.» Harstad 2003.
*Reppen, Gunnar: «Trykkerier og aviser i Harstad.» Harstad 2007.
*[[Reppen, Gunnar]]: «Trykkerier og aviser i Harstad.» Harstad 2007.
*Stortingsdokumenter fra 1922-1924.
*Stortingsdokumenter fra 1922-1924.
*[[Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste]] AS.
*Informasjon fra sønnesønnen Kristian Holst.
*[[Statsarkivet Tromsø]]: Arkiv Norges bank, avd Tromsø.
*[[Trondarnes Distriktsmuseum]]: Privatarkiv A/S [[Senjens Privatbank]].
*Kristian Holst AS: Historisk arkiv og nedtegnelser.
*[[Harstad kommune]]: Arkiv.
*Informasjon fra [[Troms Høyre]].
* {{hbr1-1|pf01037548006519|Kristian Holst}}.


{{DEFAULTSORT:Holst, Kristian}}
{{DEFAULTSORT:Holst, Kristian}}
[[Kategori:Handelsmenn fra Troms]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Samasjøen]]
[[Kategori:Fødsler i 1885]]
[[Kategori:Fødsler i 1885]]
[[Kategori:Dødsfall i 1950]]
[[Kategori:Dødsfall i 1950]]
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Ordførere i Troms]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1922–1924]]
[[Kategori:Frisinnede Venstre-politikere]]
[[Kategori:Frisinnede Venstre-politikere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Grinifanger]]
{{F1}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer