Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
(Rev. kilder) |
({{bm}}) |
||
| (41 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Kristian Holst 2.jpg|Kristian Holst var en betydelig forretningsmann som hadde en hånd med i mye positivt som skjedde i [[Harstad]] på hans tid.|Bildet er utlånt fra familien.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Kristian Holst 2.jpg|Kristian Holst var en betydelig forretningsmann som hadde en hånd med i mye positivt som skjedde i [[Harstad]] på hans tid.|Bildet er utlånt fra familien.}} | ||
'''Kristian Fredrik Holst''', født [[26. august]] [[1885]] på [[Sama]], døde [[27. oktober]] [[1950]], var en fremstående forretningsmann | {{thumb høyre|Kristian Holsts brygge.jpg|Samasjøen var lenge et betydelig industriområde der Kristian Holst drev mangfoldig forretningsvirksomhet. Bryggen til venstre er opprinnelig fra Gullvik på Store-Mola i Lofoten og ble først flyttet til Leirvåg i [[Bjarkøy]], så ca. 1860 til Steinavær i Andfjorden, der [[Ditlev Wibe Lund]] hadde fiskemottak, sildsalteri og landhandel. I 1917 ble brygga oppkjøpt av Kristian Holst og plassert i Samasjøen. Der ble den påbygd en eller to etasjer. Bygget til høyre er tidligere [[Hindø Canning]], oppført i 1919. Det ble drevet hermetikkvirksomhet her ennå i 1960-årene. I dag (2016) er det Harstad Mek. Verksted AS som eier bryggene og annonserer at de gjerne vil avhende dem med formål å flytte og bevare dem.<br /> | ||
I bakgrunnen skimtes boligen til Kristian Holst på Rabben.|Gunnar Reppen 2009.}} | |||
{{thumb|Annonse fra Kristian Holst i Harstad Tidende 14.03.1910.jpg|Annonse fra Kristian Holst i Harstad Tidende 14.03.1910.}} | |||
{{thumb|Kristian Holsts bolig.jpg|Kristian Holsts bolig på Rabben.|Sør-Troms museum/Magdalene Norman.}} | |||
'''[[Kristian Holst|Kristian Fredrik Holst]]''', født [[26. august]] [[1885]] på [[Sama (Harstad)|Sama]], døde [[27. oktober]] [[1950]], var en fremstående forretningsmann og politiker i [[Harstad]]. Holst var ordfører i Trondenes, stortingsmann og frimurer. Han var sønn av [[Job Thode Holst]] ([[1837]]-[[1914]]) og Ragnhild Weltzien Holst ([[1852]]-[[1900]]), og ble i [[1908]] gift med Maren Anna Normann født 4. august ([[1885]]-[[1969]]) fra Skjærstad, [[Kasfjord]]. De fikk fem barn. I 1914 bygde familien bolig på Rabben.</onlyinclude> | |||
== Oppvekst == | == Oppvekst == | ||
Kristian Holst vokste opp på [[Samagården]] ([[Holstgården]]) og arbeidet på gården og i farens handelsforretning da han var ung. Etter middelskole reiste han til sjøs i [[1901]] og tok styrmannseksamen i [[1904]]. Under en storm vinteren [[1905]] | Kristian Holst vokste opp på [[Samagården]] ([[Holstgården]]) og arbeidet på gården og i farens handelsforretning da han var ung. Etter middelskole reiste han til sjøs i [[1901]] og tok styrmannseksamen i [[1904]]. Under en storm vinteren [[1905]] var det nære på at fartøyet han var påmønstret forliste i Nordsjøen. Da ble han alvorlig skadet. Etter dette begynte han i sin fars handelsforretning J. T. Holst høsten 1905. Da faren trakk seg tilbake i [[1907]], overtok Kristian Holst farens kullforretning og kullager i Samasjøen. Denne virksomheten ble grunnlaget for hans forretning. Lager for salt og tønner hadde han leid i 1906 på Damskipskaia av [[Anna Elisabeth Kaarbø]]. | ||
== Forretningsvirksomhet == | == Forretningsvirksomhet == | ||
Harstad vokste raskt disse årene, og forretningen utviklet seg godt. Han kjøpte området ved kullagret i [[Samasjøen]] og bygde her saltlager i [[1910]]. Sammen med Nicolai Nilsen og sin svigerfar [[Jacob Normann]] etablerte han fiskebruk i Kongsfjord under navnet M. (Maren)Holst | Harstad vokste raskt disse årene, og forretningen utviklet seg godt. Han kjøpte området ved kullagret i [[Samasjøen]] og bygde her saltlager i [[1910]]. Sammen med Nicolai Nilsen og sin svigerfar [[Jacob Normann]] etablerte han fiskebruk i Kongsfjord under navnet M. (Maren)Holst | ||
(Kongsfjordbruket) i 1910, og det ble drevet aktivt helt opp til [[1930-tallet]]. Han hadde også fiskerivirksomhet i Harstad med sildesalting og bl.a. tørking av klippfisk på [[Kjeøya]]. Alt i [[1915]] kjøpte han tomt på [[Gangsås]] for å bygge et kullbunkringsanlegg. Utbruddet av [[1. verdenskrig]] gjorde at anlegget med Nord-Norges første elektriske bunkringskran først stod ferdig i [[1921]]. Kranen ble et landemerke i havna og var i drift helt frem til [[2002]]. På 1920- og 1930-tallet var bunkringskranen sammen med [[Bertheus J. Nilsen]]s kran fra [[1926]], av stor betydning for utviklingen av Harstad som service-, handels- og verkstedby i Nord-Norge. Fra [[1920-tallet]] og helt frem til [[1950-tallet]] var salg av is en viktig forretning. Det ble om vinteren sagd is på vannene rundt Harstad, og isblokkene ble så lagret i Samasjøen og knust og levert bl.a. til engelske og tyske trålere. Kristoffer Holst ble også reder og kjøpte sin første fraktebåt i [[1914]]. Senere ble det flere fartøyer; bl.a. «Hugin», «Kongsvik» og «Belgica». «Belgica» kjøpte han i [[1919]], og den ble berømt etter at den i [[1897]] gjorde den første overvintringsekspedisjonen i Antarktis med [[Roald Amundsen]] som styrmann. Nå var den ombygd til fraktebåt og endte sine dager med å bli senket i mai [[1940]] på Harstad havn etter å ha blitt rekvirert som sprengstofflager for de britiske styrkene. | (Kongsfjordbruket) i 1910, og det ble drevet aktivt helt opp til [[1930-tallet]]. Han hadde også fiskerivirksomhet i Harstad med sildesalting og bl.a. tørking av klippfisk på [[Kjeøya]]. Alt i [[1915]] kjøpte han tomt på [[Gangsås]] for å bygge et kullbunkringsanlegg. Utbruddet av [[1. verdenskrig]] gjorde at anlegget med Nord-Norges første elektriske bunkringskran først stod ferdig i [[1921]]. Kranen ble et landemerke i havna og var i drift helt frem til [[2002]]. På 1920- og 1930-tallet var bunkringskranen sammen med [[Bertheus J. Nilsen]]s kran fra [[1926]], av stor betydning for utviklingen av Harstad som service-, handels- og verkstedby i Nord-Norge. Fra [[1920-tallet]] og helt frem til [[1950-tallet]] var salg av is en viktig forretning. Det ble om vinteren sagd is på vannene rundt Harstad, og isblokkene ble så lagret i Samasjøen og knust og levert bl.a. til engelske og tyske trålere. Kristoffer Holst ble også reder og kjøpte sin første fraktebåt i [[1914]]. Senere ble det flere fartøyer; bl.a. «Hugin», «Kongsvik» og «Belgica». «Belgica» kjøpte han i [[1919]], og den ble berømt etter at den i [[1897]] gjorde den første overvintringsekspedisjonen i Antarktis med [[Roald Amundsen]] som styrmann. Nå var den ombygd til fraktebåt og endte sine dager med å bli senket i mai [[1940]] på Harstad havn etter å ha blitt rekvirert som sprengstofflager for de britiske styrkene. | ||
Kristian Holst gikk inn i | Kristian Holst gikk inn i [[Haalogalands Dampskibsselskab]] og var styreleder fra [[1919]] frem til selskapet gikk konkurs i [[1930]]. Etter konkursen var han med å stifte [[Nye Haalogalandske Dampskibsselskab]]. De gode økonomiske tider under og etter 1.verdenskrig slo i [[1921]] om, og det ble nedgangstider med deflasjon og bankkrise. Etter at [[Senjens Privatbank]] i [[1923]] ble satt under administrasjon av [[Norges Bank]], fikk han problemer med fornyelsen av sin kreditt. Den akutte krisen i [[1924]] ble løst, men finansieringsproblemene vedvarte hele 1920-tallet. Nedgangen på 1930-tallet ble langt mer alvorlig, og han måtte i [[1933]] be sine bankforbindelser om akkord. Alternativet var konkurs, men akkorden ble innvilget og den varte helt frem til [[1939]], og i [[1940]] var bedriften igjen livskraftig. | ||
I tillegg til nedgangstid med mindre salg av kull og salt, tapte han på 1920- og 1930-tallet store beløp på kausjonsforpliktelser på forretningslån og private lån gjort i de gode tidene fra [[1910]] til [[1920]]. | |||
== Politikk == | == Politikk == | ||
I 1919 ble Kristian Holst valgt inn i [[Trondenes | {{thumb|Kristian Holst.jpg|Kristian Holst.}} | ||
I 1919 ble Kristian Holst valgt inn i herredsstyret i [[Trondenes kommune]] og satt sammenhengende frem til [[1938]]. I [[1921]] ble han valgt inn på [[Stortinget]] på en fellesliste for [[Frisinnede Venstre]] og [[Høire]] i [[Troms]]. Han satt bare en periode da han fant det vanskelig å kombinere sin forretning med lengre fravær som stortingsmann. Etter delingen av Trondenes i [[1926]] var han ordfører i det nye Trondenes fra 1926 til 1931 og varaordfører fra [[1935]] til [[1938]]. Han var også vararepresentant til Stortinget fra 1931-1933. Han var med i Høyres fylkesstyre og Høyres sentralstyre helt frem til han døde. | |||
== Tillitsverv == | == Tillitsverv == | ||
Han ble tidlig engasjerte i andre forretningsforetak og satt i en rekke styrer i store og små bedrifter. Bl.a. i [[Harstad Tidende]] fra 1919 og var styreformann fra 1933 til 1942. I 1935 garanterte han for ny trykkpresse for Harstad Tidende til tross for at hans personlig eide firma var under akkord. Andre bedrifter han var styremedlem i var [[Senjens Privatbank A/S]], (stiftet i 1912) [[Troms Fylkes Dampskipsselskap]], [[Trondenes Sparebank]], [[Vesterålens Damskipsselskap]], [[Hindø Canning Co.]] (direktør fra 1920), [[A/S Betong]], [[A/S Senjens Olje og Kraftfoderfabrikk]], [[Harstadsild A/S]] og [[Kvedfjord Silojefabrikk A/S]]. Han var blant initiativtakerne til stiftelsen av | Han ble tidlig engasjerte i andre forretningsforetak og satt i en rekke styrer i store og små bedrifter. Bl.a. i [[Harstad Tidende]] fra 1919 og var styreformann fra 1933 til 1942. I 1935 garanterte han for ny trykkpresse for Harstad Tidende til tross for at hans personlig eide firma var under akkord. Andre bedrifter han var styremedlem i var [[Senjens Privatbank A/S]], (stiftet i 1912) [[Troms Fylkes Dampskipsselskap]] (1920-1943), [[Trondenes Sparebank]], [[Vesterålens Damskipsselskap]], [[Hindø Canning Co.]] (direktør fra 1920), [[A/S Betong]], [[A/S Senjens Olje og Kraftfoderfabrikk]], [[Harstadsild A/S]] og [[Kvedfjord Silojefabrikk A/S]]. Han var blant initiativtakerne til stiftelsen av [[Forsikringsselskapet Kysten A/S]]. I 1920-årene var han formann i Forsvarsforeningen, som arbeidet for at landet skulle ha et betryggende, tidsmessig forsvar, noe som ikke var en politisk selvfølge i en tid med store politisk antimilitære holdninger. Han var også med på å starte [[Frimurerforeningen i Harstad]] i 1926 og var leder av denne fra 1935 og frem til han døde. Under krigen ble frimurerorganisasjonen i september 1940 forbudt og tvangsoppløst, og hans medlemskap i frimurerlogen ble brukt mot han av tyskerne og norske nazister. | ||
Fra 1945 var han dansk visekonsul. I 1947 ble han valgt inn i styret for [[Studieselskapet for Nord-Norsk Næringsliv]]. | |||
Fra [[1945]] var han dansk visekonsul. I [[1947]] ble han valgt inn i styret for [[Studieselskapet for Nord-Norsk Næringsliv]]. | |||
== Forhold under okkupasjonen 1940-1945 == | == Forhold under okkupasjonen 1940-1945 == | ||
I juli 1940 ble han av Forsyningsdepartementet oppnevnt som formann i [[Nord-Norges Brenselråd]] for koordinering og fordeling av kull, koks og ved i Nord-Norge. Kull var av den største betydning til oppvarming for husholdningene og bedrifter og som energikilde til industri og til den ennå store dampskipsflåten. Samtidig ble han representant for [[Norsk Brenselimport A/S]], en statlig eid bedrift som hadde ansvar for importen av kull og koks. Dette arbeid brakte han i nær kontakt med de tyske okkupasjonsmyndighetene og det etter hvert nazifiserte norske styret. Brenselrådet og | I juli 1940 ble han av Forsyningsdepartementet oppnevnt som formann i [[Nord-Norges Brenselråd]] for koordinering og fordeling av kull, koks og ved i Nord-Norge. Kull var av den største betydning til oppvarming for husholdningene og bedrifter og som energikilde til industri og til den ennå store dampskipsflåten. Samtidig ble han representant for [[Norsk Brenselimport A/S]], en statlig eid bedrift som hadde ansvar for importen av kull og koks. Dette arbeid brakte han i nær kontakt med de tyske okkupasjonsmyndighetene og det etter hvert nazifiserte norske styret. Brenselrådet og Brenselimport sørget for at Nord-Norge fikk en god forsyning av kull og koks de første krigsårene. | ||
Han ble av helt andre grunner arrestert tre ganger under krigen. Først gang i mars [[1941]] som gissel etter [[Første raid mot Lofoten|Svolværraidet]], så i januar [[1942]] angivelig fordi hans sønn, Kristoffer, var i den norske marinen i England. Begge ganger ble han satt fri etter kort tid. Etter arrestasjonen i 1942 ble han avsatt som leder av Brenselrådet, og han trakk seg da som representant for Norsk Brenselimport. I februar 1944 ble han på ny arrestert etter hans sønn Jacob Holst måtte flykte til Sverige, og han satt da på [[Grini fangeleir]] i Bærum til mai 1945. Sommeren 1945 ble han gjeninnsatt som formann i Nord-Norges Brenselråd. | |||
== Bedriften Kristian Holst AS består == | == Bedriften Kristian Holst AS består == | ||
I 1946 startet Kristian Holst byggingen av fryseri for frysing av fisk og sild i [[Tore | I 1946 startet Kristian Holst byggingen av fryseri for frysing av fisk og sild i [[Tore Hunds gate (Harstad)|Tore Hunds gate]] 7 og dette ble etter hvert utviklet til et fiskeindustrianlegg med filetproduksjon, salting av fisk, mottak av hvalkjøtt og fiskematproduksjon. | ||
Etter krigen overlot han mye av den daglige | Etter krigen overlot han mye av den daglige ledelsen til sønnen [[Jacob Holst]] (1908-1950). Sønnen Kristoffer Holst (1911–1985) overtok ledelsen av firmaet etter at både Kristian Holst og [[Jacob Holst]] døde i 1950. Firmaet [[Kristian Holst AS]] ledes i dag av hans sønnesønn [[Kristian Holst (1949)|Kristian Holst]], som er sønn av Kristoffer Holst. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Lysaker, Trygve: «Trondenes Bygdebok.» Harstad 1956. | *Lysaker, Trygve: «Trondenes Bygdebok.» Harstad 1956. | ||
*Steinnes, Kristian: «Ved egne Krefter.» Harstad 2003. | *Steinnes, Kristian: «Ved egne Krefter.» Harstad 2003. | ||
*Reppen, Gunnar: «Trykkerier og aviser i Harstad.» Harstad 2007. | *[[Reppen, Gunnar]]: «Trykkerier og aviser i Harstad.» Harstad 2007. | ||
*Stortingsdokumenter fra 1922-1924. | *Stortingsdokumenter fra 1922-1924. | ||
*Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. | *[[Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste]] AS. | ||
*Informasjon fra sønnesønnen Kristian Holst. | *Informasjon fra sønnesønnen Kristian Holst. | ||
*Statsarkivet Tromsø: Arkiv Norges bank, avd Tromsø. | *[[Statsarkivet Tromsø]]: Arkiv Norges bank, avd Tromsø. | ||
*Trondarnes Distriktsmuseum: Privatarkiv | *[[Trondarnes Distriktsmuseum]]: Privatarkiv A/S [[Senjens Privatbank]]. | ||
*Kristian Holst AS: Historisk arkiv og nedtegnelser. | *Kristian Holst AS: Historisk arkiv og nedtegnelser. | ||
*Harstad kommune: Arkiv. | *[[Harstad kommune]]: Arkiv. | ||
*Informasjon fra [[Troms Høyre]]. | |||
* {{hbr1-1|pf01037548006519|Kristian Holst}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Holst, Kristian}} | {{DEFAULTSORT:Holst, Kristian}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Handelsfolk]] | ||
[[Kategori:Industrigründere]] | |||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Samasjøen]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1885]] | [[Kategori:Fødsler i 1885]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1950]] | [[Kategori:Dødsfall i 1950]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Høyrepolitikere]] | ||
[[Kategori:Frisinnede Venstre-politikere]] | [[Kategori:Frisinnede Venstre-politikere]] | ||
[[Kategori:Ordførere]] | |||
[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]] | |||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | |||
[[Kategori:Grinifanger]] | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||