Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(språkpirk, lenking) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Kristian Holst markerte seg også som motstandsmann under okkupasjonen [[1940-1945]]. Før [[Leif Bothner]] overtok som formann i [[Nord-Norges Brenselsråd]] i [[1942]] hadde Holst vært formann. Rådet bestod av motstandsfolk og ble etter hvert en arbeidskomité for [[Milorg]]. Holst fortsatte sin motstand ved at han ytet økonomisk bistand til Milorg. Personlig var han også involvert i illegalt arbeid og ble arrestert i 1944 og sendt til [[Grini fangeleir]] i [[Bærum]]. | Kristian Holst markerte seg også som motstandsmann under okkupasjonen [[1940-1945]]. Før [[Leif Bothner]] overtok som formann i [[Nord-Norges Brenselsråd]] i [[1942]] hadde Holst vært formann. Rådet bestod av motstandsfolk og ble etter hvert en arbeidskomité for [[Milorg]]. Holst fortsatte sin motstand ved at han ytet økonomisk bistand til Milorg. Personlig var han også involvert i illegalt arbeid og ble arrestert i 1944 og sendt til [[Grini fangeleir]] i [[Bærum]]. | ||
I [[1916]] kjøpte Kristian Holst strandlinjen på [[Gangsås]] med tanke på et bunkeranlegg. Han overtok omtrent samtidig farens brygge og kai i [[Samasjøen]] og kjøpte tilleggsareal på [[Hamnneset]], der det var gode havneforhold. Her anla han brygger og lagerbygninger for salg av kull, koks og salt. Elektrisk strøm kom til Harstad i 1910, men som varmeenergi i husene varte det ennå lenge før elektrisiteten fikk betydning. Kull og koks var fortsatt en viktig varmekilde for de tusen hjem. Dessuten var kullet drivstoff til dampbåtene som nå hadde sin storhetstid. Holst eide også flere fartøyer. Disse forhold gjorde at forretningen gikk økonomisk godt. | I [[1916]] kjøpte Kristian Holst strandlinjen på [[Gangsås]] med tanke på et bunkeranlegg. Han overtok omtrent samtidig farens brygge og kai i [[Samasjøen]] og kjøpte tilleggsareal på [[Hamnneset]], der det var gode havneforhold. Her anla han brygger og lagerbygninger for salg av kull, koks og salt. Elektrisk strøm kom til Harstad i 1910, men som varmeenergi i husene varte det ennå lenge før elektrisiteten fikk betydning. Kull og koks var fortsatt en viktig varmekilde for de tusen hjem. I [[1910]] var det seks kullforhandlere i byen, og de samarbeidet ofte om import. [[Reidar Kaarbø]] var en av dem, og han fortsatte også etter at det kom elektisistet til byen. Dessuten var kullet drivstoff til dampbåtene som nå hadde sin storhetstid. Holst eide også flere fartøyer. Disse forhold gjorde at forretningen gikk økonomisk godt. | ||
Etter hvert bygde han et hypermoderne bunkeranlegget i Gangsås med Nord-Norges første elektriske kullkran. Fem år senere fikk [[Bertheus J. Nilsen]] en liknende kullkran på [[Larsneset]]. Denne kapasiteten på leveranse av kull til dampbåtene bidro sterkt til at Harstad fikk svært mange anløp av dampbåter i mange år fremover, noe som slo positivt ut for hele handelsstanden i byen. Kullkranene var landemerker for byen i lang tid, og [[Holst-kranen]] stod der i hele 81 år. | Etter hvert bygde han et hypermoderne bunkeranlegget i Gangsås med Nord-Norges første elektriske kullkran. Fem år senere fikk [[Bertheus J. Nilsen]] en liknende kullkran på [[Larsneset]]. Denne kapasiteten på leveranse av kull til dampbåtene bidro sterkt til at Harstad fikk svært mange anløp av dampbåter i mange år fremover, noe som slo positivt ut for hele handelsstanden i byen. Kullkranene var landemerker for byen i lang tid, og [[Holst-kranen]] stod der i hele 81 år. | ||