Kristian Holst AS: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Maren og Kristian Holst.jpg|Maren og [[Kristian Holst]] var industrigründere som satte varige spor i Harstad.|Utlånt fra familien.}}

{{thumb høyre|Kristian Holsts fiskemottak.jpg|Lossing av sild for frysing midt i 1950-åra.|[[John H. Berthung]].}}

{{thumb høyre|Saltlast om bord.jpg|«Trimming» av saltlast ombord i båt.|[[John H. Berthung]].}}

I tillegg til landhandelvirksomheten på gården [[Nedre Sama]] drev Job Holst tidlig også fiskerivirksomhet på fiskebankene utenfor [[Vesterålen]] og [[Senja]] og etter sei og sild på fjordene.  I [[1878]] skaffet han seg egen frakteskøyte, D/S «Elidas». Den forliste imidlertid [[1880]].

I [[1898]] tok Holst sønnen [[Elias Weltzien-Holst]] inn som kompanjong, og endret firmanavnet til [[J. T. Holst & Søn]]. Kompaniskapet varte til [[1904]]. Da trådte Elias ut, men han fortsatte sin egen virksomhet som han hadde opprettet i [[1897]] i Harstad sentrum. Han drev med kolonialvarer og bygde [[Torvet 3]] i [[1915]]. Firmaet til faren ble igjen hetende [[J. T. Holst]].

I [[1907]] overtok Elias gården Nedre Sama, og Kristian kjøpte lagerbryggene i Samasjøen av broren og utvidet med saltlager og fortsatte farens kullforretning. Elias fortsatte gårdsdriften og sin egen forretning i sentrum. Brødrene drev samtidig en felles kolonialforretning i Samasjøen. Dette var en fortsettelse av landhandelen, som ble nedlagt da Job meldte opphør av sin forretning i [[1909]]. Det nye firmaet het [[A/S E. & K. Holst]]. [[Mathias Sellæg]] var forretningsfører fra [[1932]] og senere hadde [[Jacob Heide]] denne stillingen. I [[1927]] ble det gjennomført offentlig akkord i selskapet, men i [[1932]] ble det konkurs.  

I [[1919]] ble regnskapet i bedriften blir gjort opp med underskudd, og det skulle gå nesten 30 år før firmaet fikk soliditeten fra 1918 tilbake.

Etter de gode tidene under første verdenskrig kom nedgangen i [[1920-åra]] med problemer for de fleste bedrifter i Harstad. Men kull var det bruk for, og Holst investerte i utbygging av kullageret i Samasjøen og i en elektrisk kullkran på Gangsås. Det var den første elektriske laste- og lossekran nord om [[Trondheim]], og med sin ruvende størrelse ble den et landemerke for Harstad havn.  

Kullkranen ga gode inntekter for firmaet og var hovedaktivitet frem til [[1950]], men dampbåtepoken var over og kulleveranser til husholdningene ble fra nå av viktig. Den siste dampbåten ble bunkret så sent som i [[1969]].  Først i [[2002]] ble kranen demontert etter 81 års drift. I [[1926]] hadde også Berteus J. Nilsen fått en liknende kran i Harstad sentrum.

   

Bankene [[Harstad Sparebank]] og [[Senjens Privatbank A/S]] ble satt under statlig administrasjon i 1923, noe som skapte problemer for hele byens næringsliv. Også for Holst, som gikk med underskudd mesteparten av 1920-åra.

I 1930 kom sønnen [[Jacob N. Holst]] med i firmaet.  [[Aksel Jacobsen]] ble ansatt [[1933]], og han skulle komme til å få mye ansvar og bli en betydelig mann for firmaet.

1935 ble et økonomisk vendepunkt for bedriften, som dette året tjente penger for første gang på mange år.

Kristian Holst ble i [[1940]] engasjert av [[Nord-Norge-administrasjonen]] under fylkesmann [[Hans Julius Gabrielsen]] for å bistå med den sivile forsyningen av bl.a. brensel. Etter kapitulasjonen ble han formann i [[Nord-Norges Brenselråd]] og [[A/S Norsk Brendselsimport]]s representant i [[Nord-Norge]].

Kristoffer rømte landet rett før den norsker kapitulasjonen i juni, mens broren Jacob deltok i illegalt motstandsarbeid i Harstad. Gruppen han var med i ble avslørt i [[1944]] og han måtte rømme til Sverige. I [[1941]] ble Kristian arrestert som gissel etter britenes raid i Lofoten. Han ble satt fri, men arrestert på nytt to ganger etter det og satt på [[Grini]] i [[Bærum]] til [[2. mai]] [[1945]].

Firmaet ble i [[1949]] medlem av [[Frionor Frossensild AL]] og[[ Frionor Norsk Frossenfisk AL]] som hadde eksportrett.  

Både Kristian og sønnen Jacob døde i 1950, og Kristians enke [[Maren Holst]] ble eier mens sønnen Kristoffer Holst overtok som disponent fra 1951 og ledet bedriften frem til 1983.  

I [[1956]] startet firmaet fiskematproduksjon, og i [[1959]] ble nytt islager med mekanisk isproduksjon bygd i tilknytning til fryselageret. Det gamle islagret basert på naturis ble avviklet i [[1960]]. «Kvitbrygga» der J. T. Holst hadde hatt sitt fiskekjøp og lager, ble solgt til [[Macks Ølbryggeri]], som oppførte et lagerbygg på tomta. Tidligere hadde brygga vært leid ut til [[A/S Aksel Nilsen]], og etter krigen ble det drevet en sementfabrikk der. I bygde firmaet nytt administrasjonsbygg i Tore Hunds gate.

I [[1969]] døde Maren Holst, og sønnen Kristoffer Holst overtok og valgte å fortsette firmaet som et personlig selskap.

I [[1970]] var salget av salt blitt større enn kullsalget. Den økonomiske situasjonen på slutten av [[1970-tallet]] var ikke god, og den indre delen av Samasjøen ble solgt til [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted AS]] i flere etapper. Det gjaldt «Sildebrygga» og «Hindø-Canning-bygningen».

I [[1976]] ble det slutt på fritt fiske etter torsk, og det ble innført kvoteregulering. Dette gjorde at kvantumet dette året var på 1500 tonn, mens det i [[1972]] hadde vært på 2200 tonn. Kjøp av levende sei og produksjon av hvalkjøtt ble gjenopptatt i [[1979]].  

Kristian Host ble aksjeselskap fra [[1981]], en prosess det hadde vært arbeidet med i flere år. En eiendomstomt og privatboligen Rabben ble holdt utenom. Styret besto av Kristoffer Holst, Aksel Jacobsen og Kristian Holst jr. Kristian Holst jr. ble disponent fra [[1983]]. Han ble valgt inn i Frionors styre i 1982 og var nestformann fra [[1985]] til [[1988]]. Aksel Jacobsen gikk av for aldersgrensen etter 50 år i firmaet i 1983. Han hadde hatt en viktig jobb for firmaet og fungert som leder i tiden Kristoffer var mye på reiser i forbindelse med styrevervet i Frionor.

Lageret i Samasjøen ble nedlagt i [[1981]] og markerer avslutningen på en lang periode i bedriften. Bygget ble revet [[1982]]. Kranen på Gangsås ble modernisert i [[1984]] og det ble gjort utsprengninger og foretatt utfylling for å få mer uteareal.  [[O. Galschiødt]], Harstad la ned sitt spedisjonsfirma i [[1987]] og Kristian Holst overtok riften og utvidet med nye agenturer. Lager på dampskipskaien ble leid, men dette ble ingen suksess, og firmaet ble i [[1992]] solgt til [[Norbase]]. [[Karl Pedersen]], [[Gryllefjord]] gikk konkurs [[1989]], og restene ble kjøpt opp av Gryllefjord fryseri. [[Sør Troms Fiskeriselskap]] kjøpte tråleren «Gisund» i [[1982]]. Båten hadde konsesjon for frysing og reketråling, og i [[1987]] tegnet STF kontrakt med [[Harstadverkstedene A/S]], (KMVs etterfølger), for bygging av ny frysetråler til erstatning for M/Tr «Sør-Troms».

I 1991 det var nå bare Kristian Holst AS og Gryllefjord Fryseri igjen av de opprinnelige aksjonærene i STF og som ny medeier kom [[Arvid Nergård]] ved [[Senja Seafood]], men i [[1993]] trakk Kristian Holst AS seg ut med M/Tr «Kasfjord» i eget selskap - [[Harstad Fiskeriselskap AS]]. Senere ble YRF fusjonert inn i STF og eides i [[2011]] av [[Nergaard-konsernet]] under navnet [[Ytre Rolløya AS]].

I 1999 ble selskapet delt i tre. Kristian Holst AS som morselskap og [[Holst Fiskeindustri AS]] og [[Kr. Holst Engros]] som driftsselskaper

Eiendommer og bygninger ble i [[2007]] utskilt i egne selskaper: [[Strandlinjen AS]], [[Tankhaugen AS]] og [[Harstadhamn AS]], og femte generasjon Holst kom inn på eiersiden ved at [[Gunvor Holst]] og Kristian Holsts barn, Ragnhild og Inga Marie, og Paul og Kristin ble medeiere i firmaet.

*J. T. Holst & Søn – Eiere: [[Job Thode Holst]] og [[Elias Weltzien-Holst]] – 1898-1904.

*J. T. Holst – Eier og leder: Job Thode Holst 1904-1906.

*Kristian Holst AS – Eiere Randi Holst og Kristian Holst 1985-1990.

*Kristian Holst AS - Eiere: Kristian Holst og Gunvor Holst fra 1991.

*[[Rønning, Haakon]]: ''De som bygde byen''. Harstad 1990.

*[[Simensen, Sigurd]]: ''[[Harstad gjennom 50 år]]''  Harstad 1953.

[[Kategori:Etableringer i 1863]]