Administratorer, Skribenter
11 466
redigeringer
→«På ommen» eller «på verket»: skriver om til fortid
(lenker til egne artikler som kommer) |
(→«På ommen» eller «på verket»: skriver om til fortid) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
== Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk == | == Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk == | ||
{{Utdypende artikkel|Bryn teglverk|Høyenhall teglverk}} | {{Utdypende artikkel|Bryn teglverk|Høyenhall teglverk}} | ||
Bryn Teglverk lå på nordøstsiden av Kristiania Teglverk, skilt av Den Norske Zinkhvidt-Fabrik. Det var det eldste av verkene ved Bryn, bygd i 1883. I likhet med de øvrige Oslo-verkene finnes det lite nedtegnet om dette. Verket hadde en blandet produksjon av murstein, takstein og drensrør. Ringovnen var av middels størrelse. Også dette verket måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-årene. Høyenhall Teglverk lå lengst sør av verkene ved Bryn - på tomta der Brynsenteret ligger i dag. Verket var av middels størrelse med en kapasitet på ca. 4 mill. stein pr. år. Etter siste krig hendte en trist arbeidsulykke ved Høyenhall Teglverk som kostet to brødre – murere – livet. De hadde utført reparasjonsarbeide på skorsteinen og var like ved å avslutte arbeidet helt på toppen av pipen. Da vippet en mørteldunk det lette stillaset, og begge brødrene styrtet ned og gjennom taket på ringovnen. | Bryn Teglverk lå på nordøstsiden av Kristiania Teglverk, skilt av [[Den Norske Zinkhvidt-Fabrik]]. Det var det eldste av verkene ved Bryn, bygd i 1883. I likhet med de øvrige Oslo-verkene finnes det lite nedtegnet om dette. Verket hadde en blandet produksjon av murstein, takstein og drensrør. Ringovnen var av middels størrelse. Også dette verket måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-årene. Høyenhall Teglverk lå lengst sør av verkene ved Bryn - på tomta der Brynsenteret ligger i dag. Verket var av middels størrelse med en kapasitet på ca. 4 mill. stein pr. år. Etter siste krig hendte en trist arbeidsulykke ved Høyenhall Teglverk som kostet to brødre – murere – livet. De hadde utført reparasjonsarbeide på skorsteinen og var like ved å avslutte arbeidet helt på toppen av pipen. Da vippet en mørteldunk det lette stillaset, og begge brødrene styrtet ned og gjennom taket på ringovnen. | ||
== Helsa == | == Helsa == | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Det fantes flere titalls kalkverk og teglverk hvor vagabonder fant nattero, og teglverkene på Bryn og Alnabru lå høyt på lista over ettertraktede mål. Lofferne hadde mange spesielle navn på saker og ting, også steder. Teglverkene på Bryn ble kalt «Røde slott», Østensjølåven kalte de «Villa’n Skjønne høyder» og Lindøya ble kalt «Edens Have». | Det fantes flere titalls kalkverk og teglverk hvor vagabonder fant nattero, og teglverkene på Bryn og Alnabru lå høyt på lista over ettertraktede mål. Lofferne hadde mange spesielle navn på saker og ting, også steder. Teglverkene på Bryn ble kalt «Røde slott», Østensjølåven kalte de «Villa’n Skjønne høyder» og Lindøya ble kalt «Edens Have». | ||
== «På ommen» eller | == «På ommen» eller «på verket» == | ||
Gunnar Reiby som | Gunnar Reiby (1918–2012) som var født og oppvokst på Bryn, og bodde der lenge, husket godt karene som overnattet «på ommen» eller «på verket». De kom ofte på døren for å tigge, de kunne be om ti øre eller en matbit. Slett ikke alle steder var de velkomne, men Gunnar Reibys mor var raus og ga mangen en gang en matpakke til uteliggerne og det hendte også de fikk med seg kaffe på en flaske. Aller helst ville de fleste helst ha penger og det var nok for å kunne skaffe seg en eller annen form for alkohol. Slett ikke alle var skurker, det var i nødsårene mellom de to verdenskrigene og det var nød og ekstrem fattigdom som kunne tvinge folk til å tigge. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||